Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1804 ble Klepp solgt fra Jacob Johannesen til Peder Smith Blehr for 750 riksdaler. Blehr var kjøpmann i Brevik og drev Klepp som en avlsgård.
Det var vanlig på den tiden at de større handelshusene i byene hadde stall og fjøs ved siden av beboelseshuset. Høy, halm og korn ble kjørt fra Klepp og ned til stranden. Der ble det lastet på ferje og rodd til Brevik.
Klepp hadde en skyld på 3 huder. I 1811 solgte Peder S. Blehr gården til Ole Nielsen Solli for 3000 riksdaler.
Ole Nielsen (ca. 1780-1839) var sønn av Niels Larsen Solli. Han giftet seg i 1811 med Maren Christine Amundsdatter (ca. 1786-1861). Hun var datter av Amund Olsen Wiersdalen.
Ole og Maren Christine hadde disse barna:
Ole Nielsen solgte i 1826 bruket til Torger Olsen Grava for 600 spesidaler. Med på handelen fulgte bygningene på gården. Året etter kjøpte Ole Nielsen en anpart i gården Heistad (senere bruksnummer 3) og flyttet dit sammen med sin familie.
Torger Olsen satt med Klepp fram til 1830. Da solgte han gården til Stian Pedersen for 600 spesidaler.
Stian Pedersen (ca. 1793-1855) var sønn av Peder Jørgensen Ytterbø fra Solum og Torbiør Pedersdatter Tveit fra Drangedal. Han giftet seg med Maren Dorthea Pedersdatter Elseth fra Solum.
Stian og Maren Dorthea hadde disse barna:
Stian Pedersen kjøpte et skogstykke fra Nordre Grava, løpenummer 167b (senere bruksnummer 8), med en skyld på 1 7/16 skinn (senere revidert til 16 skilling). Dette skogstykke var på omkring 40 mål og lå øst for gården.
Klepp hadde fra gammelt av matrikkelnummer 47. I 1838 fikk gården matrikkelnummer 73. Løpenummer 177 med Stian Pedersen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 3 huder til 1 skylddaler, 3 ort og 22 skilling.
Stian Pedersen døde i 1855. I skiftet etter ham ble Klepp og skogen under Grava utlagt stervboenken, Maren Dorthea Pedersdatter, for 1400 spesidaler.
Maren Dorthea Pedersdatter drev bruket sammen med sine hjemmeværende barn. Folketellingen fra 1865 viser at den eldste sønnen, Peder Stiansen, da hadde overtatt ansvaret for driften av gården. Han hadde tidligere bodd som innerst under Ørvik.
Peder Stiansen (ca. 1824-1898) giftet seg i 1852 med Johanne Kanne Knudsdatter Ørevig (1833-1899).
Peder og Johanne Karine hadde disse barna.
Under folketellingen i 1865 bodde Peder Stiansen på bruket sammen med sin kone, Johanne Karine Knudsdatter, og fire barn: Karoline, Aase Marie, Maren Dorthea og Johanne Petrea. En søster av husbonden, Sina Stiansdatter, bodde også på gården. Hun var tjenestejente.
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en beskrivelse over alle gårdsbrukene i herredet, - den såkalte «herredsbeskrivelsen». Den viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 51¾ mål. Ved gården var det 12¾ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På bruket var det 1 hest, 3 kyr og 1 sau. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men ikke tilstrekkelig.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å skrive ned skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 1 ort og 3 skilling.
I 1871 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, oljemalt, inneholdt 1 forstuegang, 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, innkledd trapp til loftet. I bygningen 2 jernkakkelovner med jernrør. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 280 spd., gråsteinsmuren 20 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, 6½ alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy. Stolpeboden ble taksert til 20 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, 23 alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt låve og 2 lader. Ladebygningen ble taksert til 150 spd. En «skygge», oppført av bindingsverk, 23 alen lang - 3½ alen bred - 3½ alen høy, innkledd med bord. «Skyggen» ble taksert til 20 spd. En annen «skygge», oppført av bindingsverk, bord- og tegItekt, 7 alen lang - 3½ alen bred - 3½ alen høy. «Skyggen» ble taksert til 10 spd. En tredje «skygge» som var helt lik den andre «skyggen». Denne «skyggen» som støtte mot ladebygningens søndre side, ble taksert til 10 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 10 alen langt - 8½ alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 5 kuer. Fehuset ble taksert til 30 spd. Et grisehus, oppført av bindingsverk, bordkledd, 4½ alen langt - 4½ alen bredt - 2½ alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd.
Matrikkelen av 1889 gav «Klep» gårdsnummer 71. Løpenummer 177 med Peder Stiansen som bruker, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 3,41 mark.
Først i 1898 fikk Peder Stiansen lovfestet hjemmel til Klepp og skogstykket under Nordre Grava (bruksnummer 8), - for en sum av 10 000 kroner. Samme år ble det opprettet et testamente. Her het det at Peder Stiansen og hustrus barn: Thomas, Maren og Petrea, skulle ha rett til å overta eiendommen for 10 000 kroner. I tilfelle Peder Stiansen skulle dø før sin kone, skulle hun ha rett til å sitte i uskiftet bo.
Peder Stiansen døde senere på året. Kona, Johanne Karine Knudsdatter, døde året etter.
Folketellingen fra år 1900 viser at fire av de voksne barna da bodde på Klepp. Thomas Stiansen, hadde hovedansvaret for gården. Petter Stiansen hjalp til med driften. Han var gift. De to søstrene, Maren og Petrea, hadde med husgjeming og kreaturstell å gjøre. På bruket bodde også August Basberg (født 1831 i Brevik). Han arbeidet ikke og bodde på stedet for fattigvesenets regning.
I 1909 fikk Thomas Stiansen skjøte fra sine to søstre, Maren og Petrea, på deres deler av eiendommene for 5000 kroner. Foruten Klepp og skogen under Nordre Grava, hørte bruksnummer 2 under Skavråker med til Peder Stiansens eiendommer. Denne eiendommen hadde han kjøpt i 1860. (Se under Skavråker.)
Thomas Stiansen (1869-1951) levde ugift. Han brukte gården til sin død i 1951. Da fikk en nevø, Håkon Stiansen, hjemmelen til eiendommene.
Håkon Stiansen (født 1917) er sønn av Johan Peter Stiansen på Sølverød. Han er ikke gift.
En oversikt fra 1953 viser at Håkon Stiansens eiendommer hadde en samlet skyld på 4,41 mark (3,41 mark, 0,30 mark og 0,70 mark). Det dyrkede jordbruksarealet var på 60 dekar (svart mold), og den produktive skogen dekket 40 dekar. På gården var det 1 hest, 6 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 15 høner.
Våningshuset på gården ble bygd omkring 1830. Det ble påbygd i 1880 og modernisert i 1951. Uthuset ble satt opp i 1885. I 1957 ble det reist et nytt uthus. Dette uthuset hadde tidligere stått på Mule og ble kjøpt til nedrivning.
Det er ikke holdt noen skylddelinger på Klepp. Eieren, Håkon Stiansen, overtok i 1962 farsgården, bruksnummer 1 under Sølverød, etter en bror. Han har senere drevet begge gårdene.
| Utdrag (s. 568-571) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |