Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nedre Jønholt

Gårdsnummer 47, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1803 var Sivert Backa blitt eneeier av Jønholt med Skrukkerød. Samme år solgte han Nedre Jønholt (denne eiendommen) til tollkasserer Jacob Wilhelm Rasch for 2410 riksdaler. Med på handelen hørte våningshuset med alle værelser og kakkelovner, drengestue, 2 lader og stolpebod m. m. Dessuten fulgte en urtehaug med lysthus og et stykke jord i Porsgrunn med på kjøpet. Denne eiendommen ble ikke skyldsatt i Eidanger.

Fire år senere skjøtet Sivert Backa en «Engeløkke under Jøholt men beliggende særskilt fra Jønholt og Skrukkerød Grund» over på Jacob W. Rasch for 550 riksdaler. Rasch skulle dessuten betale en årlig avgift på 3 riksdaler. «Engløkke» ble ikke offisielt skylddelt før i 1851. Eiendommen, løpenummer 118b, fikk en skyld på 1 ort.


Jacob Wilhelm Rasch (1775-1849) var sønn av toller Christian Rasch. Han giftet seg med Christine Elisabeth Gyldenpalm (1776-1828). Hun var datter av lagmann Gyldenpalm.
Jacob Wilhelm og Christine Elisabeth hadde disse barna:

  1. Niels Aall Rasch, født 1804 - død ung.
  2. Christian Eilert, født 1806.
  3. Analius Andreas, født 1808.
  4. Niels Aall Rasch, født 1818 - død 1905 i Oslo. Overtollbetjent i Oslo. Gift første gang 1844 med enke Henriette Andrea Vauvert Backa (1814-1852). Datter av havnefogd Fredrik Vauvert og enke etter kaptein Hans Jacob Backa.
    Gift andre gang 1853 med Elise Jensine Sophie Rasch (1814-1892). Datter av losoldermann Constantinius Rasch.

Jacob Wilhelm Rasch var tollkasserer i Porsgrunn. Han var en av Porsgrunns største skattytere og en av byens mektigste menn. I 1814 og i de følgende år fikk han sammen med en del andre opparbeidet en vei over Vallermyrene.

Eiendommen «Raschenborg» (Tollbodgården) som lå på Tollbodøya, fikk han forært av sin stemor, enken etter Christian Rasch. Der ble det holdt større møter og sammenkomster.

Jacob Wilhelm Rasch utvidet hovedbygningen på den gamle Jønholt-gården til å bli en av de peneste i distriktet. Arkitekt Halvor Børve har skrevet om gården i et hefte kalt: «To gamle Porsgrunns hjem».
I dette heftet kan en mellom annet lese at Rasch fikk bygget en stor musikksal. Denne salen ble revet i 1881. Tollkassereren vår visstnok en av de første som fikk innlagt «vannklosett» i huset. Dette «klosettet» var plassert i et hengende utbygg. En arm av bekken som rant forbi gården, ble ledet bort under utbygget. Dette var en praktisk og grei innretning som det ikke er så sikkert at de nedenforboende familiene satte så altfor stor pris på.

Tollkasserer Rasch kjørte alltid med firspann. Da han ikke hadde plass til de fire hestene i den gamle stallen, lot han oppføre en stall til og et større vognskur. I 1838 hadde Rasch i alt 7 hester. Dette mest av hensyn til gårdsbruket.

Jacob W. Rasch døde i 1849. Eiendommen ble to år senere solgt fra Raschs bo til Johannes Georg Bodom.


Johannes Georg Bodom (1789-1853) var født i Fredrikstad.
Han hadde ei datter:
Magnhild, født 1828 på Lade ved Trondheim. Gift 1852 med distriktslege Peter Marthin Nedrum fra Halden.

Bodom var krigskommissær. Etter hans død solgte arvingene i 1855 eiendommen til Georg Neumann Creuger.

Creuger bodde tidligere på den eiendommen som han selv hadde gitt navnet «Frednes». I 1854 solgte han denne eiendommen til Christen Knudsen for selv å flytte til Jønholt gård. Gaten «Crøgerlia» har sitt navn etter Georg Neumann Creuger.


Georg Neumann Creuger (1797-1867) var sønn av presten Johannes Creuger og Hille Margrethe Neumann i Heddal. Han giftet seg med Andrea Christine Rosenkilde (1798-1871).
Georg og Andrea Christine hadde disse barna:

  1. Helene Margrethe, født 1829. Gift 1859 med tollkasserer Fredrik Chr. M. Mørch (1838-1897) fra Tønsberg.
  2. Charlotte Sophie, født 1842 - død 1869. Gift 1867 med kaptein Niels P. Ludvigsen.

Georg Neumann Creuger var kaptein i infanteriet. Ved siden av var han i 25 år ansatt i vegvesenets tjeneste. Mesteparten av tiden virket han i Stavanger amt. I 1850 ble Creuger tollkasserer i Porsgrunn. Han virket i denne stillingen fram til sin død i 1867. I 1857 var Creuger varamann til Stortinget.

I 1860 solgte Creuger eiendommen Nedre Jønholt til Otto Christian Ottesen. Han var bror av kjøpmann Jacob Grubbe Ottesen som eide Kammerherregården i Porsgrunn. Otto Chr. Ottesen var sogneprest i Østre Toten fram til 1862. Da flyttet han sammen med sin familie til Porsgrunn.


Otto Christian Ottesen (1788-1870) giftet seg i 1822 med Didrikke Aall (1799-1871). Hun var datter av Jacob Aall på Borgestad i Gjerpen.
Otto Christian og Didrikke hadde disse barna:

  1. Otto. Prest.
  2. Trine. Ugift.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at løpenummer 118b (denne eiendommen) under Eidanger hørte med til Nedre Jønholt gård. Skylden på eiendommen var fremdeles på 1 ort. Den omtrentlige størrelsen på åker og dyrket eng var 8 mål, Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre og 1 tønne poteter. Avlingen viste for så vel havren som for potetene, et 6-dobbelt resultat. Ved siden av ble det dyrket 6 skippund høy.
Under bruket var det 4 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke med noen skog til eiendommen.
Bruket lå ved Porsgrunn. Det var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 1 ort og 4 skilling.

I 1873 solgte Ottesens arvinger eiendommen til Axel J. Myhre for 3000 spesidaler. Med på handelen var Nedre Jønholt gård i Porsgrunn og de åtte mål åker og eng under Eidanger.


Axel Johan Myhre (1839-1897) var gift med Ida Petersen (1849-1932). Hun var datter av skipsreder Peter Magnus Petersen. (Se Mule Varde under Mule, bruksnummer 3.)

Myhre drev skipsrederi med innkjøpte seilskuter. I 1885 overtok han byens største fartøy, fullriggeren «Telefon» på 1204 tonn, som var bygd i 1877. Myhre var også interessert i forskjellige andre foretagender. Således var han en av stifterne av assuranseforeningen «Reform».


I 1889 ble jordeiendommen under Jønholt i Eidanger solgt til skipsreder Jørgen C. Knudsen for 3000 kroner. Familien Knudsen var bosatt på Øvre Frednes under Bjørntvet (bruksnummer 6.) (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) I skjøtet ble det bemerket at en parsell av eiendommen var solgt til Kirsten O. Knudsen.

Ved samme års utgang fikk eiendommen i Eidanger bruksnummer 2 under gårdsnummer 47, Jønholt med Skrukkerød. Skylden på bruket ble samtidig revidert til 65 øre.

Året etter ble det holdt en skylddeling på eiendommen. Byggmester A. Hansen fikk da festet en byggetomt, bruksnummer 6, med en skyld på 8 øre.

I 1897 ble det holdt to større skylddelingsforretninger på eiendommen. Først ble bruksnummer 8, Østerli, med en skyld på 29 øre, skilt ut til en sønn, Finn C. Knudsen. Dette var en gave med en antatt verdi på 2800 kroner.
Finn C. Knudsen bosatte seg sammen med sin familie på Østerli. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Øvre Frednes gård forbeholdt seg fri vei over eiendommen til Hauges gate.

Samme år ble bruksnummer 9, Fagerheim, skilt ut. Denne eiendommen fikk en skyld på 14 øre og ble solgt til gartner Einar Ellefsen.

Disse skylddelingene førte til at bruksnummer 2 fikk redusert sin skyld til 14 øre. Ved byutvidelsen på begynnelsen av 1920-tallet ble eiendommen lagt inn under Porsgrunn kommune.

Utdrag (s. 152-155) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen