Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1803 utstedte Anne Rosine Norss skjøte på Nordre Tveten og Nordre Rød til Hans Andersen Lanner for 8299 riksdaler. Tveten hadde en skyld på 6 huder og 6 skinn, hvorav 6 skinn var benefisert Eidanger kirke, mens skylden på Rød utgjorde 3 huder.
Hans Andersen (ca. 1773-1831) var sønn av Anders Olsen Lønnebakke. Han giftet seg i 1795 med Christiane Margrethe Nicolaisdatter (ca. 1773-1803). Hun var datter av «skovridder» Nicolai Clausen i Langangen.
Hans og Christiane Margrethe hadde disse barna:
Før kjøpet av Nordre Tveten bodde familien på Lanner under Bjørkevold. Det var Hans Andersens far, Anders Olsen, som eide denne gården. Hans Andersen drev med kjøp og salg av skog og eiendommer. Etter kjøpet av Nordre Tveten solgte han sin halvdel i gården Rønningen under Kvestad til Knut Hansen Holtet og 6 skinn av Nordre Tveten, kalt Pasa (senere bruksnummer 10), til megler Søren Rasch.
På bakgrunn av gode kunnskaper i lesing, skriving og regning kom Hans Andersen med som lensmann Hans Abrahamsens medhjelper. Ved lensmann Abrahamsens død i 1803 fortsatte Hans Andersen i ombudet i ett års tid før han offisielt ble ansatt som lensmann.
Christiane Margrethe Nicolaisdatter døde i 1803. Gården Tveten med Rød ble taksert til 7400 riksdaler.
Hans Andersen giftet seg i 1804 med lensmann Abrahamsens enke, Inger Nilsdatter Siljan (ca. 1755-1830). Det var ingen barn i dette ekteskapet, men begge ektefellene hadde barn med seg inn i det nye ekteskapet.
Inger Nilsdatter hadde vært gift to ganger tidligere. I sitt første ekteskap med Lars Amundsen Lillegaarden hadde hun to barn:
I ekteskapet mellom Hans Abrahamsen og Inger Nielsdatter var det to gutter:
I og med Hans Andersens inntreden som lensmann ble Nordre Tveten bygd om med tanke på hva en lensmannsgård måtte romme av ulike forordninger. Noe av det første som måtte gjøres, var å bygge en arrest - eller fengselsrom for arrestanter og gjennomgangsfanger under transport.
Den gamle gården på Nordre Tveten bestod av tre forskjellige tømmerblokker. Disse var bygd sammen med en ytre skjulkledning og en lettvegg innvendig. I rommet mellom de to østre blokkene ble fangerommet bygd. Det bestod av tre solide plankelag, et liggende, et skråstilt og et loddrett stående lag. Utenpå dette var det panel. På veggen var det lenkefester for særlig farlige fanger. Da ungdomsskolen (senere folkehøyskolen) overtok gården, ble fengselet revet.
Hans Andersen kjøpte i 1808 gården Mule. Denne eiendommen overtok senere hans eldste sønn, Ole Hansen. Den 14. desember 1820 kjøpte Hans Andersen eiendommen Røtua sag under Røra.
I 1830 fikk Ole Mathisen festeseddel på plassen «Lille Tveten» (senere bruksnummer 3) for sin og kones levetid. Mathisen var gift med en datter av Hans Andersen, Maren Marie Hansdatter. De hadde bodd på plassen flere år da de fikk festeseddel.
Inger Nilsdatter døde i 1830. Boets eiendommer, Tveten med Rød, Mule og Røtua sag, ble samlet taksert til 5420 spesidaler. Den samlede inntekt og formue beløp seg til 6469 spesidaler og 2 skilling. Etter at utgiftene og gjelden var trukket fra, kom en fram til en nettoinntekt på 3894 spesidaler, 9 ort og 12 skilling.
I skiftet ble det registrert 483 gjenstander. Det ble nevnt saker og ting i sølv, kopper, messing, tinn og gjenstander gjort av porselen. Likeledes ble det tatt med møbler og innbo. Av dyr fantes det 3 hester, 14 kyr, 1 kalv, 1 okse, 10 sauer og 1 gris på gården.
Hans Andersen døde året etter sin kone. Han hadde da vært syk i lengre tid. I booppgjøret fant en mellom annet en regning på 10 spesidaler fra dr. Smith i Brevik og en medisinregning fra apoteker Asdahl.
I forbindelse med begravelsen ble det foretatt noen innkjøp som forteller en del om begravelser på den tiden: En tønne rug, 3/8 tønne malt til gravølet, 10 potter korn-brennevin, 1 likkiste (5 spesidaler), 15 merker smør, kjøpmannsregninger på til sammen 22 spesidaler, utgifter til prest og klokker på 7 spesidaler, 4 ort og 6 skilling. De samlede utgiftene til begravelsen beløp seg til 50 spesidaler og 14 skilling.
Skiftet etter lensmann Hans Andersen viste at boet hadde en samlet masse på 6185 spesidaler og 96 skilling. Etter at utgiftene var dekket, var det 664 spesidaler og 42 skilling i behold. Nordre Tveten med Rød ble taksert til 4500 spesidaler. Gården Mule ble taksert til 900 spesidaler.
Gården «Tveiten nordre med Rød Nordre» ble i skiftet etter Hans Andersen utlagt den eldste sønnen, Ole Hansen, for 4500 spesidaler. Ole Hansen bodde da på Mule som han for paktet for sin far.
Det viste seg snart at Ole Hansen ikke hadde økonomisk evne til å drive den store gården. Han solgte den i 1833 til en onkel, Ole Andersen Langangen, for 4500 spesidaler. Selv overtok han Mule etter sin datter. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 15, «Thveiten nordre», og matrikkelnummer 45, «Rød nordre», matrikkelnummer 51. Løpenummer 121 med Ole Andersen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 9 huder til 9 daler og 9 skilling.
Ole Andersen eide foruten Langangen og Nordre Tveten med Nordre Rød, Lønnebakke, Nøklegård, Lanner og Gudsfred. Etter hans død i 1850 ble eiendommene delt mellom to sønner, Anders og Amund Olssønner.
Det ble til at Amund Olsen som da bodde på Lønnebakke, overtok Nordre Tveten og Lanner. Han flyttet med familien sin til Nordre Tveten.
Amund Olsen (1812-1880) giftet seg i 1833 med en kusine, Anne Marine Johnsdatter (1810-1886). Hun var datter av John Andersen Qvæstad.
Amund og Anne Marine hadde disse barna:
Amund Olsen var en drivende kar med mange interesser. Han var blant annet med på å stifte «Bratsberg Landmandsforening». Selv var han en dyktig jordbruker og drev gården fram til å bli et mønsterbruk. Han hadde også hånd om Lanner og Lønnebakke. Dette var fine skogeiendommer, og derfra drev han mye med tømmerdrift og salg av tømmer. På Lanner bygde han en sag for sirkelskurd, men tilgangen på vann var svært ujevn og driften lite tilfredsstillende.
Ellers kom politikken til å oppta Amund Olsen Tveten svært mye. Han kom med i herredsstyret i 1842 og satt da sammenhengende fram til sin død i 1880. I fire perioder virket han som ordfører (1846-49, 1854-57).
Amund Olsen var også med i skolestyret. Den faste skolen i kirkekretsen hadde i lengre tid holdt til på Døvik, - senere på Nordre og Søndre Tveten. Da det kom et departementspåbud om eget skolebygg og klokkerbolig med jord, gikk det en langvarig strid og drakamp om jordavståelse fra Prestegården. Striden endte med at Amund Olsen tilbød kommunen 27 mål jord av sin eiendom, plassen Nyhus, til klokker- og skolejord for 400 spesidaler.
Skylddelingen fant sted i 1855. Da ble løpenummer 121b, Nyhus, skilt ut til Eidanger kommune med en skyld på 2 ort (senere bruksnummer 2).
I 1850 hadde Amund Olsen kjøpt Søndre Tveten av kjøpmann Jørgen Flood. Da sønnen, Johan Amundsen, giftet seg, overtok han bruken av denne eiendommen.
Først i 1856 ble det formelle ordnet i forbindelse med overdragelsen av Nordre Tveten. Da fikk Amund Olsen hjemmelsdokumentet fra sin medarver, Anders Olsen, som de eneste arvinger etter Ole Andersen.
Omkring 1860 begynte Amund Olsen å bygge skuter på Nystrand. Skipsverftet kom etter hvert til å bestå av to beddinger, et toetasjes spanteplan, sag, smie og hus for skipsbyggmesteren. Noen skuter bygde Amund Olsen for egen regning og noen sammen med andre, - blant annet Knudsen på Frednes. I alt ble det bygd åtte skip på dette verftet.
Under folketellingen i 1865 bodde den yngste av døtrene, Olalia Amundsdatter, hjemme hos sine foreldre. På gården bodde en fetter av eieren, Ole Hansen, som enkemann. Han hadde tidligere arvet bruket etter sin far og bodde nå på gården som «opholdsmand». Folketellingen forteller videre at det bodde fem tjenestefolk på bruket. Det var: Aase Olsdatter (født ca. 1826 i Kviteseid), Inger T. Jensdatter (født ca. 1838), Anders Andersen (født ca. 1844), Kirsten Hansdatter (født ca. 1848 i Porsgrunn) og Lars Jensen (født ca. 1851). Alle tjenestefolkene var ugifte.
Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at brukets åker og dyrkede eng dekket 309½ mål. Ved gården var det 32 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 12 tønner havre, 2½ tønne bygg, 1 tønne hvete, 1 tønne rug og 10 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 10 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 230 skippund høy.
På gården var det 4 hester og 15 kyr. Gårdens havnegang lå nær gården, men den var ikke tilstrekkelig stor.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 20 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive ned skylden på eiendommen til 8 skylddaler, 1 ort og 12 skilling.
I 1870-årene kom Amund Olsen i økonomiske vanskeligheter. Bygging av treskuter var på det nærmeste slutt i Eidanger, - andre skips- og driftsformer var i emning. Det samme gjaldt gårdsdriften som på denne tiden fikk mange nye redskaper og driftsformer.
Amund Olsen rakk ikke å rette opp sin økonomiske stilling før sin død i 1880. Eiendommene og formuen ble da delt mellom enken, Anne Marine Johnsdatter, og deres fem barn.
Det ble i 1880 holdt fire skylddelinger på Nordre Tveten. Da ble løpenummer 121c (senere bruksnummer 3), «Tveitan lille», skilt ut med en skyld på 1 skylddaler, 3 ort og 16 skilling, løpenummer 121d (senere bruksnummer 4), «Tveitan vestre», ble skilt ut med en skyld på 1 skylddaler, 3 ort og 17 skilling, løpenummer 121e (senere bruksnummer 6), «Tveitan østre», ble skilt ut med en skyld på 1 skylddaler, 3 ort og 16 skilling, og løpenummer 121f (senere bruksnummer 7), «Rød», ble skilt ut med en skyld på 1 skylddaler, 3 ort og 16 skilling.
Den resterende delen av bruket (denne eiendommen) med en gjenværende skyld på 1 skylddaler, 3 ort og 16 skilling ble i 1880 sammen med 1/5 av de på eiendommen stående husbygninger, skjøtet over fra Amund O. Tvetens enke og arvinger til medarving, Fredrik Andreas Wright, for 8000 kroner. Bruket som Amund Olsen etterlot seg, var dermed delt i fem like store deler.
Fredrik Andreas Wright (1841-1912) giftet seg i 1871 med Olalia Amundsdatter Tveten (1848-1924). Familien var bosatt på Bjørntvet (senere bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Den delen Fredrik Andreas Wright satt som eier av, bestod av en nordenforliggende part, Vognjordet. Det var ingen hus på eiendommen, og den ble ikke drevet som et vanlig gårdsbruk, men bare avhøstet med høyslått.
I 1882 skjøtet Fredrik Andreas Wright eiendommen under Nordre Tveten over på Louis Vauvert for 8000 kroner. Den nye eieren var svoger av den forrige. Han bodde sammen med sin familie på Bjørntvet (senere bruksnummer 1).
Senere på 1880-tallet ble det holdt to nye skylddelinger på løpenumer 121a (denne eiendommen). I 1886 ble løpenummer 121h (senere bruksnummer 5), «En frugthave», skilt ut med en skyld på 4 skilling. To år senere ble løpenummer 121k (senere bruksnummer 4 under gårdsnummer 46, Bjørntvet), «Nordskoven», skilt ut til kontorist Jens Iversen med en skyld på 1 ort og 17 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav «Tveitan nordre med Rød nordre» gårdsnummer 50. Gårdens navn ble vanligvis skrevet «Tveten». Løpenummer 121a med Louis Vauvert som eier, fikk sin skyld revidert fra 1 skylddaler, 1 ort og 19 skilling til 3,62 mark.
I 1902 solgte Louis Vauvert eiendommen til Martin Isaksen Ørstvedt. Han fikk skjøtet for 4500 kroner.
Martin Isaksen (1875-1904) levde ugift. Han kom ikke til å bruke jorda i mer enn to år, idet han døde allerede i 1904.
Matrikkelen fra 1905 har hans far, Isach Jakobsen Ørstvedt, som bruker av eiendommen, «Tveitan nordre». I 1913 ble det tinglyst en erklæring om at Martin Isaksen var død uten livsarvinger og at hans eneste arvinger var faren, søsteren Josefine gift med Reinhart Andersen samt broren Abraham Isaksen. Senere samme år fikk broren skjøte på bruket fra sine medarvinger for 4500 kroner.
Abraham Isaksen brukte deretter Tveten som underbruk av sin eiendom Ørerydningen under Ørstvet (bruksnummer 11). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Han bygde en liten høylade på stedet. Høyet kjørte han hjem på vinterføre.
I 1917 solgte han eiendommen under Tveten til Kristian O. Lie for 12 500 kroner. Året etter ble det utstedt en erklæring fra lensmannen i Eidanger om at de hus som tidligere var nevnt under bruksnummer 1, nå lå på bruksnummer 4's grunn og tilhørte Olaf Tveten.
Kristian Olsen Lie (1875-1919) var født i Gjerpen som sønn av småbruker Ole Isaksen Lid og Maren Kristoffersdatter Dyrkoll. Han giftet seg med Anna Helvig Johnsen (født 1878) fra Larvik. Hun var datter av Wetle Johnsen og Karoline Ludevikke Zimmermann (tysk ætt).
Kristian og Anna Helvig hadde disse barna:
Kristian Lie var murer. Da han kjøpte Nordre Tveten, var det bare ei utløe på stedet. Han måtte derfor bygge nye hus fra grunnen av. Innhuset ble bygd i 1917-18 og uthuset noe senere. Eiendommen ble gjerdet inn, og det ble satt opp to grinder. Det ble en strevsom tid for den nye eieren. Midt oppe i det hele fikk Kristian Lie spanskesyken med etterfølgende tuberkulose. Han døde i 1919, bare 44 år gammel.
Enken, Anna Lie, overtok da gården og drev den sammen med en sønn, Sverre Lie. På bruket ble det holdt 1 hest og 6 kyr.
I 1920 ble det foretatt et makeskifte. Anna Lie skjøtet bruksnummer 14 med en skyld på 62 øre over på Grenland ungdomsskole (se bruksnummer 4), mens sistnevnte skjøtet bruksnummer 15 med en skyld på 84 øre over på eieren av bruksnummer 1. Verdien av hver av eiendommene ble satt til 5000 kroner. Året etter ble Anna Lie gitt uskiftebevilling.
Anna Lie fikk i 1939 skilt ut bruksnummer 24 med en skyld på 2 øre. Her bygde hun seg en moderne villa.
Senere samme år solgte hun bruksnummer 1 og 15 til Alfred og John Chr. Abrahamsen (født henholdsvis 1882 og 1916) for 21 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 1500 kroner og inngikk i overdragelsessummen. De nye eierne var far og sønn og hadde tidligere drevet Søndre Tangen på Herøya (bruksnummer 17). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Alfred Abrahamsen døde i 1945. Hjemmelen til hans del av eiendommen gikk senere over til hans sønn og eneste arving, John Chr. Abrahamsen, som dermed satt som eneeier.
Ved en skylddelingsforretning i 1949 ble bruksnummer 28, Gullhaug, skilt ut fra bruksnummer 1 med en skyld på 3 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 2,97 mark.
Bruksnummer 29, «Sollien b», ble i 1950 skilt ut fra bruksnummer 15 med en skyld på 2 øre. Skylden på dette bruket var dermed redusert til 80 øre.
I 1950 gikk skjøtet på bruksnummer 1 og 15 til Eidanger kommune for 98 000 kroner. Eidanger kommune hadde i 1947 kjøpt bruksnummer 7, Rød nordre, for 152 000 kroner.
En oversikt fra 1953 viser at Nordre Tveten med Rød hadde et dyrket jordbruksareal på 120 dekar (leir- og sandmold), mens annet jordbruksareal dekket 10 dekar. Den produktive skogen var på 150 dekar. Jorda var da bortleid til Heistad fabrikker og ble drevet ved hjelp av forpaktere.
| Utdrag (s. 172-177) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |