Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Pasa

Gårdsnummer 50, bruksnummer 10

av Per Chr. Nagell Svendsen

Pasa ligger ved den gamle ferdselsveien fra Tveten til Porsgrunn. Fra Pasa går denne veien på oppsiden av jernbanen og parallelt med denne.

Pasadalen ble tidligere kalt «Dypdal». Den nederste delen kryper sammen til et område som kalles «Struten». Der lå det flere jordvoller som tidligere ble ryddet og brukt. Stedet var sannsynligvis en gang ei seter. Åsen ovenfor kalles nemlig «Seteråsen».

Pasa er ellers kjent som en gammel husmannsplass. Den første husmannen på plassen som en med sikkerhet kjenner til, het Engebret Pasa. Han overlot plassen til en sønn, Lars Engebretsen. Lars Engebretsen var ugift og bodde på plassen sammen med ei søster, Anna Engebretsdatter (født 1744).

Omkring 1780 gikk plassen over til Lars Larsen (født ca. 1724). Han var gift med Anne Halvorsdatter (født ca. 1722). Folketellingen fra 1801 viser at Niels Halvorsen (født ca. 1751) og kona, Marie Halvorsdatter (født ca. 1750), var bosatt på plassen sammen med de forannevnte. De hadde en sønn, Halvor Nielsen (født ca. 1791). Alle fem personene stod oppført som en familie.

Fram til 1812 hørte Pasa inn under Nordre Tveten (bruksnummer 1). Lensmann Hans Andersen satt som eier av dette bruket. I 1812 skjøtet han plassen Pasa med en skyld på 6 skinn over på Søren Rasch.

Søren Rasch var megler og losoldermann i Porsgrunn. Han satt med Pasa i ti år. I 1822 solgte han stedet med påstående hus til Niels Olsen Søllie fra Gjerpen for 600 spesidaler.
Niels Olsen var gift med Karen Hansdatter.
Niels og Karen hadde en sønn: Jakob, født 1828

I 1828 ble det gjort et makeskifte mellom Niels Olsen Pasa og Ingebret Jacobsen Espedalen. Førstnevnte fikk 1 hud av gården Espedalen i Gjerpen, mens Ingebret Jacobsen overtok Pasa. Det ble ellers bestemt at Ingebret Jacobsen skulle få et mellomlegg på 100 spesidaler.

Ingebret Jacobsen (1787-1863) var sønn av Jacob Ingebretsen Espedalen og Anne Nielsdatter fra Nordre Siljan i Bjørkedalen. Han giftet seg med Maren Margrethe Pedersdatter (1784-1857).
Ingebret og Maren Margrethe hadde disse barna:

1. Jacob, født 1811 i Gjerpen - død 1877. Gift 1848 med Marthe Marie Christensdatter (1825-1895). Datter av Christen Olsen Rød. Bosatt på Pasa (denne eiendommen).
2. Maren, født 1815 i Gjerpen - død 1855. Gift 1850 med sadelmaker Anders Rasmussen (1827-1887). Sønn av Rasmus Anderssen Kokkersvold. Bosatt på Myrene.
3. Anne Margrethe, født ca. 1825 i Gjerpen. Gift 1856 med matros Mathias August Ruberg (født ca. 1829) fra Brevik. Sønn av Lars Chr. Ruberg.
4. Nils, født ca. 1827 i Gjerpen. Garvermester. Gift 1855 med Jakobine Petterine Pedersdatter (født 1834). Datter av Peder Pedersen Berg. Bosatt i Brevik.

Matrikkelen av 1838 viser at Pasa hadde løpenummer 122 under matrikkelnummer 51, Nordre Tveten. Skylden på bruket ble revidert fra 6 skinn til 4 ort og 16 skilling.

I 1857 solgte Ingebret Jacobsen gården til en sønn, Jacob Ingebretsen, for 400 spesidaler. Selv forbeholdt selgeren seg livsvarig føderåd for seg og sin kone.

Jacob Ingebretsen (1811-1877) giftet seg i 1848 med Marthe Marie Christensdatter Rød (1825-1895).
Jacob og Marthe Marie hadde disse barna:

1. Elise, født 1849 - død 1853.
2. Edvard Martinius, født 1853 - død 1919. Gift 1883 med Maren Sørine Christensdatter (født 1856). Datter av Christen Gundersen Bjønnes. Bosatt på Pasa (denne eiendommen).
3. Karen Elise, født 1855. Gift 1877 med brannkonstabel Rollef Olsen fra Porsgrunn.
4. Maren, født 1857. Gift 1879 med styrmann Gunder Hansen fra Porsgrunn.
5. Halvor, født 1859 - død 1861.
6. Jacobine Marie, født 1862 - død 1863.
7. Jacobine Marie, født 1864.
8. Martin, født 1867 - død 1887.

Under folketellingen i 1865 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Aaste Anderdatter (født ca. 1834).

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 63¼ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. Det hørte ikke noe skog med til eiendommen.
Gården lå nær den rodelagte veien, - ¼ mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 21 skilling.

I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 7-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 14½ alen lang - 12 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 forstuegang med trapp til loftet, 1 kjøkken med skorstein, bakerovn og hovedrør. I bygningen en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 210 spd., grunnmuren 10 spd., kakkelovnen 5 spd. En 1-etasjes uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 26 alen lang - 10 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 70 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 6 alen lang - 5 alen bred - 3 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen støtte mot uthusbygningens vestre side. Den ble taksert til 10 spd. Et febus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 10½ alen langt - 7 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 4 kuer foruten sauefjøs. Fehuset støtte mot uthusbygningens søndre ende. Det ble taksert til 20 spd.

Jacob Ingebretsen døde i 1877. Hjemmelen til bruket gikk i 1882 til den eldste sønnen, Edvard Martinius Jacobsen, for 3600 kroner. Moren, Marthe Marie Christensdatter, fikk føderåd på bruket.

Edvard Martinius Jacobsen (1853-1919) giftet seg i 1883 med Maren Sørine Christensdatter Bjønnes (født 1856).
Edvard Martinius og Maren Sørine hadde disse barna:

1. Martha, født 1886. Gift med Robert Dahlgren fra Porsgrunn.
2. Elevine, født 1886. Gift med Gustav Dahlgren fra Porsgrunn.

I 1884 ble løpenummer 122b (senere bruksnummer 11) fraskilt til Jernbanen. Denne delen fikk en skyld på 3 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 122a, Pasa, bruksnummer 10 under gårdsnummer 50, Nordre Tveten. Skylden på bruket ble revidert fra 4 ort og 13 skilling til 2,64 mark.

I 1896 ble det makeskiftet mellom Edvard M. Jacobsen og Jens Iversen på Tolleskogen (bruksnummer 2 under Bjørntvet). Førstnevnte overdrog til sistnevnte et stykke jord på vestre side av jernbanelinjen, mens sistnevnte over drog et stykke jord på østre side av jernbanelinjen. Verdien på hvert av de to stykkene ble satt til 100 kroner.

Edvard M. Jacobsen solgte i 1918 eiendommen Pasa og Høgvold (bruksnummer 41 under Søndre Tveten) til Andreas og Oskar Andreas Rennesund for 38 000 kroner. Senere kjøpte de nye eierne, som for øvrig var far og sønn, Sønstehagen (bruksnummer 24 under Søndre Tveten).

Andreas Rennesund (1857-1933) var gift med Aase Karine Jensen (født 1861).
Andreas og Aase Karine hadde disse barna:

1. Lars, født 1888 død 1963.
2. Jens, født 1890.
3. Martin, født 1892 - død 1983.
4. Maria, født 1894 - død 1983. Gift Rougthvedt.
5. Oscar Andreas, født 1897 i Porsgrunn død 1982. Gift 1918 med Allis Ørvik (1899-1980). Datter av Per Ørvik. Bosatt på Pasa (denne eiendommen).
6. Johannes, født 1899 - død 1977
7. Hjørdis, født 1907. Gift med Harald Andersen (død 1976) fra Herre i Bamble.

Oscar Andreas Rennesund drev en større vognmannsforretning i Porsgrunn. Det var mest for å sikre fôr til hestene at eiendommen Pasa ble kjøpt. Vognmannsforretningen ble drevet videre derifra.

Etter Andreas Rennesunds død i 1933 gikk hjemmelen til hans del av eiendommen over til enken, Aase Karine, og deres barn. I 1948 fikk Oscar Andreas Rennesund skjøte på sine medarvingers deler for 20 891 kroner. Han satt dermed som eneeier av Pasa.

Oscar Andreas Rennesund (1897-1982) giftet seg i 1918 med Allis Ørvik (1899-1980).
Oscar Andreas og Allis hadde disse barna:

1. Rolf, født 1921. Stasjonssjef for BOAC, Boston flyplass i USA, fram til 1978. Gift med Maiken Anderson fra Göteborg i Sverige. Emigrerte til USA.
2. Elna, født 1923. Gift med toller Olav Werner Gundersen fra Skien. Bosatt i Porsgrunn.
3. Eva, født 1926. Gift med tannlege Gunnar Otterstad fra Rygge i Østfold. Bosatt i Porsgrunn.
4. Bjørg, født 1931. Gift med dyrlege Olav Rostad fra Verdal i Nord-Trøndelag. Bosatt på Hamar.
5. Grethe, født 1931. Gift med forstkandidat Finn Toverud fra Mangen i Aurskog. Bosatt på Aurskog i Akershus.

Oscar Andreas Rennesund drev mye med kjøp og salg av husdyr. Han var dessuten slakter. Rennesund var svært interessert i hester og hestesport. Han hadde også lastebiler og drev med diverse transportkjøring.

I tidsrommet 1928-44 drev Rennesund med snøbrøyting av fylkesveiene i Nedre Telemark. Sammen med verksmester Karlsen ved Porsgrunn mekaniske verksted, tegnet og utarbeidet han en «spiss-plog» med spesiell tanke på de smale veiene en hadde den gangen. Det ble i alt laget fem slike snøploger.

En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede, jordbruksarealet var på 129 dekar (leirmold). Eieren hadde nydyrket omkring 70 dekar. Utmarka utgjorde 36 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 20 kyr, 1 okse, 5 ungdyr, 5 griser og 20 høner.

Våningshuset på bruket ble bygd i 1924 etter at det gamle var brent ned. Uthuset ble satt opp året etter. Det fikk et tilbygg i 1936. I 1930 ble det reist et vognhus. Branntaksten på bygningene var i 1953 på i alt 74 500 kroner.

Rennesund var den første i Eidanger med en ren «N.R.F.-rase» besetning. Han var likeså en av de første i kommunen som anskaffet seg skurtresker.

Da Dalen Portland Cementfabrik i 1950-årene tok til med et kalksteinbrudd like ved, drev Oscar Andreas Rennesund med ren gårdsdrift. I stallen var det på det meste 26 melkekyr og 4 hester. Men med alle ulempene kalksteinbruddet førte med seg, var det svært vanskelig å drive husdyrhold. Skuddsalvene var til svært stor sjenanse.

Sammen med en nabo, August Traaholt, anla Oscar Andreas Rennesund rettssak mot Dalen Portland Cementfabrik. Etter mye fram og tilbake ble det avgjort at fabrikken skulle kjøpe eiendommen.

I 1960 ble Pasa solgt til Dalen Portland Cementfabrik (Norcem). Kontrakten ble satt opp, men departementet nektet konsesjon. Fem år senere ble det på ny søkt om konsesjon. Også denne gangen ble det avslag. Etter 20 år ble konsesjon innvilget, men ennå er ikke salget formelt ordnet.

Pasa blir drevet som en jordeiendom. Norcem leier bort jorda