Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Tveten

Gårdsnummer 51, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1813 skjøtet Abraham Pharo eiendommen Søndre Tveten over på Jørgen Flood for 13 166 2/3 riksdaler. Eiendommen hadde da en skyld på 8 huder og 6 skinn.

Jørgen Pedersen Flood (1792-1867) var født i Skien som sønn av kjøpmann Peder Jørgensen Flood og Inger Jørgine Jørgensen Wesseltoft. I 1818 giftet han seg med Hanna Thomine Magdalena Aall (1796-1863). Hun var datter av konsul Jørgen Aall og Birgitte Gurine Weyer i Porsgrunn.
Jørgen og Hanna Thomine Magdalena hadde disse barna:

1. Jørgen Aall, født 1820 - død 1892. Assuransedirektør og konsul. Gift med Anna Cathrine Bæhr (1825-1886). Bosatt i Porsgrunn.
2. Petrus Ingnatius Martinius, født 1823 - død 1827.
3. Birgitte Gurine, født 1824. Gift 1845 med tollkasserer Andreas Hansen (født 1802). Bosatt i Grimstad.
4. Fredrik (Fritz) Christoffer Trampe, født 1826 - død 1913. Gift med Marie D. Cappelen (1832-1913). Datter av Hans Cappelen.
5. Nils Weyer, født 1827 - død 1910. Ugift.
6. Inger Jørgine Simonine Marie (Nina), født 1828. Gift med kaptein Engelhart.
7. Mariane Henriette Vilhelmine, født 1830. Gift med doktor Vetlesen.
8. Emilie Otte Elise, født 1832 - død 1834.
9. Kjel Constantius, født 1833 - død 1833.
10. Constance, født 1834. Gift med kjøpmann Niels Mathiesen.

Jørgen Flood fikk i 1813 borgerskap og brev på å drive som kjøpmann og grosserer i sin fødeby Skien, men han så snart at Porsgrunn var byen med nye og store muligheter. I 1817 dannet han sammen med en bror, Elias M. Flood, firmaet «J. og E. M. Flood». Firmaet hadde forretningslokaler i den såkalte «Floodebutik» i Langbakken. I 1833 flyttet firmaet inn i «Floodegaarden» i Porsgrunn.

Familien bodde i denne tiden på Søndre Tveten. I 1834 flyttet de til Porsgrunn. Jørgen Flood ble i 1837 valgt til byens første ordfører. (Les mer i Porsgrunn bys historie.)

Ifølge tradisjonen bygde og ombygde Jørgen Flood husene på gården. En branntakst fra 1819 inneholder følgende opplysninger om bygningene på bruket. Det fantes da:

Vaaningshuset af Tømmer, opbygt 2 Etager høj, i underste Etage 4re Værelser foruden Kiøkken med Skorstein og Komfyrovn og dermed en stor Gang, de 3de Værelse deraf ere betrukkene og mahlede, i disse 3de dobbelte Dører med messing Beslag foruden dobbelte Gadedører, og 6 enkelte Dører med messing Beslag, i fra Gangen en Bred Trappe, derovenpaa 4re Værelser af hvilke et er betrukken og et mahlet, i denne Bygning findes 31 Fag store Vinduer af hvidt Glas med Trerammer, og derforuten 2de Dører med Vinduer af hvidt Glas. Ligeledes findes i denne Bygning 7 store Kakkelovner ovenpaa Lofturn og Tag belagt med rød Tegl. Under Bygningen en stor muret Kiælder. Denne gandske Bygning i god eye Stand. Blev af Laugrettet andsat og taxert for 2000 spd.

En Bygning af Tømmer, Skultægt, indeholdende Drengestue med enkelt Kakkelovn, et Bryggerhus med Skorstein og Bagerovn samt indmuret Bryggerpande. I denne Bygningen 2de Fag Vinduer med Trerammer og grønt Glas, ovenpaa Loft med Tag belagt med rød Tegl. Denne Bygningen blev taxert for 50 spd.

Et af Tømmer nyt opbygt Fæehuus med 2de Dører og 2de Fag Vinduer af grønt Glas inddelt til 18 Kreaturer, med andre afdelinger for smaa Kreature, ovenpaa Loft og Taget belagt med rød Tegl. Denne Bygning blev taxert for 250 spd.

Ved ovenmældte Fæehuus en af Tømmer nyt opbygt Bygning indeholdende 2 Lahder og Laave, ovenpaa Tag belagt med Tegl, blev taxert for 150 spd.

Paa den vestre Side en af Tømmer opbygt Stald inddelt til 4 Rum, derovenpaa Tag belagt med rød Tegl. Denne Bygning blev taxert for 50 spd.

Senere lot Jørgen Flood bygge et lysthus i to etasjer. I første etasje var det arrangert et hyggelig rom for husets damer. Der var det bord og andre møbler, skap for tekopper og lignende.

I skillet mellom første og andre etasje gikk det en gangbro hvor en hadde fin utsikt til Eidangerfjorden. En utvendig trapp gav adgang til annen etasje. Der var det arrangert spillebord, hyller med pipestell og skap for punsjglass og flasker.

Dette lysthuset ble senere delt i to. Den øverste etasjen kom til Nordre Tveten og i 1882 til Skrukkerød.

Jørgen Flood var i likhet med andre storfolk på den tiden svært interessert i jordbruk. Han drev Søndre Tveten som et mønsterbruk. Da stordiket ble tatt opp på Vallermyrene, ble en del av gårdens grunn frigjort til dyrking.

På Søndre Tvetens grunn lå et åpent tjern helt opp mot århundreskiftet. Rundt dette tjernet lå det ei myr som ble kalt «Floodemyra» etter Jørgen Flood som lot bygge en utlade der.

Flood lot myra bli drenert og brukt som utslått. Dette stedet var for øvrig et yndet tilholdssted for ender og vadefugl. Eldre folk kunne fortelle at det lå en pram ved tjernet. Den ble brukt ved andejakt. I tjernet var det mye ørret.

Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 13, «Thveiten søndre», nytt matrikkelnummer, - nemlig 52. Løpenummer 123 med Jørgen Flood som eier, fikk sin skyld revidert til 5 skylddaler, 2 ort og 3 skilling.

Etter at Flood flyttet til Porsgrunn, ble bruket på Søndre Tveten drevet av gårdsbestyrere. En av dem var Tengel Olsen Aas. Han var gift med Anna Evensdatter Tveten.

Våningshuset stod ubebodd i mange år. Dette førte naturligvis til forfall. Boken «En lykkelig familie» handler om familien Bodenhof. De bodde på midten av 1800-tallet på Jønnevald i Gjerpen. Boka har med flere stemningsbilder fra Søndre Tveten.

Jørgen Flood solgte i 1850 bruket til Amund Olsen Lønnebakke for 6000 spesidaler. På det tidspunktet bodde Jørgen Flood på Vold i Solum. Han hadde i 1841 kjøpt Bolvik jernverk.

Amund Olsen Lønnebakke overtok i 1850 Nordre Tveten etter sin far, Ole Andersen Langangen. Familien bosatte seg på denne eiendommen. (Slektsoversikten er tatt med under bruksnummer 1.)

En sønn av Amund Olsen, Johan Amundsen, var under folketellingen i 1865 bosatt på Søndre Tveten som leilending. Den samme folketellingen viser at det bodde tre tjenestefolk på bruket: Karen M. Andersdatter (født ca. 1834), Anne Jensdatter (født ca. 1846) og Eivind Svendsen (født ca. 1847 i Seljord).

Johan Amundsen (1838-1918) giftet seg i 1865 med Anna Christine Johanne Wedege (1845-1929) fra Trondheim. Hun var pleiebarn av direktør Holst ved Kongsberg sølvverk.
Johan og Anna Christine Johanne hadde disse barna:

1. Anton, født 1867 - død 1947. Gift 1891 med Marie Elise Gunnuldsen (1870-1937). Datter av lensmann Anders Gunnuldsen Flåtten. Bosatt på Søndre Tveten (denne eiendommen).
2. Petra Cathrine, født 1871 - død 1942. Gift 1891 med gårdbruker og lensmann Martin Halvorsen (1862-1908). Sønn av Halvor Andersen Hegna. Bosatt på Hegna under Nordre Lunde (bruksnummer 8).
3. Peder Christian, født 1874. Emigrerte til USA.
4. Marie Johanne, født 1876 - død 1961. Bestyrte telefonsentralen på Nystrand. Ugift.
5. Karen Fredrikke, født 1879 - død 1968. Gift 1933 med gårdbruker, skipsfører Gustav Severin Sørensen (1864-1940) fra Siktesøya. Sønn av Severin Sørensen. Bosatt på Siktesøya (bruksnummer 4).
6. Margrethe, født 1882 - død 1916. Gift 1898 med sporvognkonduktør Anders Christensen (født 1874). Sønn av Christen Knudsen Rognlien. Bosatt i Oslo.
7. Aagot, født 1884 - død 1962. Gift med kontorsjef Erenst Lommers Myhre (1877-1974) fra Porsgrunn.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 191 mål. Ved gården var det 7½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på, 5 tønner havre, 1 tønne bygg, ¾ tønne hvete, ½ tønne rug og 5 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 10 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av, ble det dyrket 130 skippund høy.
På bruket var det 2 hester, 9 kyr og 4 sauer. Brukets havnehage lå nær gården, men den var ikke tilstrekkelig stor.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 12 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 5 skylddaler, 1 ort og 1 skilling.

I 1875 fikk Johan Amundsen skjøte på Søndre Tveten fra sin far, Amund Olsen Tveten, for 5000 spesidaler. Ved et annet skjøte som også ble tinglyst i 1875 ble eieren av Søndre Tveten gitt fri adgang til vannledningen på Nordre Tveten.

På Søndre Tveten var det i Johan A. Tvetens første brukstid stor selskapelighet. Mange kjente borgere var på besøk der fra tid til annen. En skissebok fra denne tiden har portretter av noen av disse personene.

Johan Amundsen Tveten drev sammen med faren rederivirksomhet og skipsbygging på Nystrand. På Nystrand bygde han også en dampsag. Det økonomiske krakket i 1870-årene gjorde slutt på så vel skipsbyggeriet som sagbruket.

Faren, Amund Olsen Tveten, døde i 1880. Johan Amundsen kjøpte da gården Lønnebakke under Langangen (bruksnummer 11) hvor han av og til bodde.

Ved booppgjøret etter faren kjøpte han også gården Lille Tveten med Hestehagen og Nyhusåsen. (Senere bruksnummer 3 under Nordre Tveten.) Han tok fra Hestehagen en del jord. Dette er i dag gården «Solvang» (bruksnummer 12 under Nordre Tveten). Resten av Lille Tveten solgte han til kjøpmann John Andersen på Gimsøy i Skien. (Se mer under Nordre Tveten.)

Det ble på 1880-tallet holdt en rekke skylddelingsforretninger på bruket. I 1882 ble løpenummer 123b (senere bruksnummer 2), Solheim, fraskilt med en skyld på 1 daler og 5 skilling. Denne eiendommen ble solgt til grosserer Anders Johnsen i Skien for 11400 kroner.

Året etter ble løpenummer 123c (senere bruksnummer 3), «Egeli», fraskilt med en skyld på 1 ort og 7 skilling og løpenummer 123d (senere bruksnummer 4), «Tveitan søndre», med en skyld på 16 skilling. Den sistnevnte eiendommen ble solgt til Jernbanen.

I 1884 ble det holdt to nye skylddelingsforretninger. Da ble løpenummer 123e (senere bruksnummer 5), Nystrand vestre, fraskilt med en skyld på 2 skilling og løpenummer 123f (senere bruksnummer 6), Nystrand østre, med en skyld på 2 skilling. Tre år senere ble løpenummer 123i (senere bruksnummer 9), «Braaten», fraskilt med en skyld på 6 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav «Tveitan søndre» gårdsnummer 51. Løpenummer 123a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 3 skylddaler, 4 ort og 13 skilling til 10,44 mark.

I nærheten av stasjonen bygde Johan A. Tveten et stort hus. Her anla han en pen hage og brøyt opp mye ny jord. For dette arbeidet fikk han Landbruksselskapets diplom.

Johan Amundsen Tveten solgte i 1891 bruket til sin eldste sønn, Anton Johansen, for 20 000 kroner. Selgeren tok etter dette føderåd på bruket sammen med sin kone.

Anton Johansen (1867-1947) giftet seg i 1891 med Marie Elise Gunnuldsen Flåtten (1870-1937).
Anton og Marie Elise hadde disse barna:

1. Johannes, født 1892 - død 1958. Postfullmektig. Gift med Olaug Ramberg (1893-1960). Datter av gårdbruker Herman Olsen Ramberg på Lerstang.
2. Anders, født 1894 - død 1948. Gift 1921 med Asta Sølverød (født 1901). Datter av Nils Hansen Sølverød på Østre Tveten under Nordre Tveten. Bosatt på Søndre Tveten (denne eiendommen).
3. Einar, født 1895. Bosatt på Solvang (bruksnummer 12 under Nordre Tveten). Emigrerte senere til USA.
4. Bjarne, født 1898. Gift med Ester Wallin (1899-1974). Datter av skipsfører Nils Erik Wallin fra Sverige og Birgitte Simonine Isaksdatter Grønli.

Anton J. Tveten var medlem av Eidanger herredsstyre i perioden 1920-22.

Våningshuset på Søndre Tveten var opprinnelig bygd i to etasjer. I første etasje var det en stor sal. Ved ombyggingen ble annen etasje tatt ned. Det «nye» en-etasjes huset fikk sadeltak.

På brukets grunn er det ennå spor etter det gamle hageanlegget. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 508-509) følgende om dette:

Av ældre anIæg er haven hos Anton Tveten et av de betydeligste og bærer vidnesbyrd om at være anlagt av en embeds- eller større forretningsmand. Anlægget er meget gammelt og skriver sig antagelig fra sidste halvdel av 18 aarhundrede. 2 ældre gravstener, som endnu staar igjen, maa saaledes være adskillig over 100 aar gamle.

Den nuværende have, som har en nøiagtig retvinklet form med en længde av 100 og en bredde av 50 meter, er beliggende i en svak skraaning paa husets nordre side, og begrænses paa siderne av en vakker nøttalle, hvorav den ene fører ind til gaardsrummet paa vestre og den anden paa østre side av vaaningshuset. Disse alleer, som er saa karakteristiske for den tids anlægsstil er fremdeles meget smukke, idet de gjentagne gange er blit fornyet ved nedskjæring og har derved bevaret sin karakter.

Prydhaven, som støter umiddelbart ind til den brede indkjørselsvei foran huset, er anlagt paa 2 terrasser av henholdsvis 10 og 15 meters længde. Fra hver side av disse fører en trappegang ned til frugthaven, som gjennemskjæres av en ret vei, der ender ved et i havens nordre kant anbragt pragtfuldt lysthus av træ. Dette blev for endel aar siden solgt og beror nu i haven paa Skrukkerød.

Paa den ene side av mittgangen har været anbragt 3 og paa den anden 2 rader frugttrær. Disse er nu utdød med undtagelse av de 2 omtalte epletrær, der i gode aar endnu bærer adskillig frugt.

Fra første tid av har anlægget været. betydelig større. Baade paa vestre og østre side viser sig endnu tydelig merker efter parkmæssige anlæg, der ved veien gjennem alleen har staat i forbindelse med frugt- og prydhaven. Paa østsiden av parken var der en betydelig frugthave paa omkring en halv hundre trær, der alle var indført fra England. Anlægget er anlagt av jernverkseier Jørgen Flood som ved begyndelsen av forr. aarh. bodde paa gaarden. Det fortælles at 2 mand gik hele sommeren og bare stelte med haven, der sikkert har været det flotteste anIæg i hele sognet.

Ved sin fraflytning til Bolvik jernverk, som han hadde kjøpt, solgte han Tveten, men betinget sig at medta alle de engelske epletrær. Disse blev da tat op med rot og utplantet ved hans nye hjem, men det fortælles, at han fik liten glæde av sine englændere, ti de avgik allesammen ved døden.
(Meddelt av amtsgartner Tjomstøl.)

I 1894 ble bruksnummer 12, Floodemyren, fraskilt Søndre Tveten. Det ble i perioden 1898 til 1900 holdt fem nye skylddelinger. Da ble bruksnumrene 16 til 21 fraskilt hovedbruket.

Folketellingen fra år 1900 viser at det bodde ni personer på bruket. Foruten Anton Johansen Tveten, hans kone og deres fire barn, bodde husbondens foreldre på bruket som kårfolk. På bruket bodde også ei yngre søster av eieren, Aagot Johansdatter, som på det tidspunktet var ugift.

I 1904 ble det holdt to nye skylddelinger. Da ble bruksnummer 24, Sønstehagen, og bruksnummer 25, Enger, fraskilt Søndre Tveten. Det førte til at skylden på hovedbruket ved matrikkelen av 1905 var nedskrevet i 8,52 mark. 1 1907 ble bruksnummer 26, Solvang, med en skyld på 14 øre fraskilt til en sønn, Einar Tveten.

Anton Johansen Tveten skjøtet i 1942 hovedbruket og bruksnummer 47, «Kringsjaa», over på en sønn, Anders Antonsen. Overdragelsessummen ble satt til 17 000 kroner.

Anders Antonsen Tveten (1894-1948) giftet seg i 1921 med Asta Sølverød (født 1901).
Anders og Asta har disse barna:

1. Arne, født 1922. Gift med Gudrun Halvorsen fra Bjørkedalen. Datter av Ottar Halvorsen og Anna Torine Holter.
2. Aashild, født 1925. Gift med Hans Madsen (født 1922) fra Aurskog.
3. John, født 1935. Gift med Lisbeth Simonsen fra Porsgrunn. Ekteskapet oppløst.

Etter overtakelsen av gården solgte Anders Tveten i 1941 en del av skogen til sin svigerfar, Nils Sølverød, for 12 000 kroner. Dette skogstykket som ble kalt «Snekkeråsene», fikk bruksnummer 65 og en skyld på 76 øre. (Se Østre Tveten under Nordre Tveten, bruksnummer 6.)

Anders Tveten døde i 1948. Enken, Asta Tveten, fikk etter dette uskiftebevilling. Hun drev gården sammen med sin eldste sønn, Arne Tveten. Han arbeidet på Herøya. Gårdsdriften ble derfor lagt om til korn- og potetdyrking.

En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på Søndre Tveten utgjorde omtrent 130 dekar (leirmold). Den produktive skogen var på 350 dekar og annen utmark på 50 dekar.

Det ble holdt 3 hester, 15 kyr, 1 okse, 3 ungdyr og 2 griser på gården. Bygningene på bruket ble branntaksert til 200 000 kroner. På Bråten, øst for husene på bruket, ble det i 1950-årene satt ut omkring 25 tomter. Senere ble gårdens skog, Ulvåsen, solgt fra. Dette området kalles for «Tveitanlia» og er i dag et moderne villastrøk.

Skylden på Søndre Tveten var i 1952 redusert til 3,95 mark som følge av en hel rekke skylddelinger. Det er også senere blitt avholdt noen skylddelingsforretninger.