Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Navnet «Ørerydningen» eller «Øvrerydningen» henspeiler på en rydning under «Ørestvedt» (1723). Ørstvet kommer egentlig av Eirikstveit som igjen betyr Eiriks jordstykke.
I 1796 kjøpte Ole Rasmussen eiendommen Ørerydningen med en skyld på 3 skinn av Gunder Larsen for 215 riksdaler. Skjøtet ble datert 5. april samme år, men tinglyst først 27. august 1835.
Ole Rasmussen (ca. 1743-1822) var gift med Gunil Nielsdatter (født ca. 1755).
Ole og Gunil hadde disse barna:
I folketellingslisten fra 1801 står det at Ole Rasmussen var husmann med jord, - selv om han vitterlig var selveier. Den 4. mars 1818 solgte han bruket til en svigersønn, Lars Aanesen, for 200 spesidaler.
Lars Aanesen (født ca.1788) kom fra Bø
i Telemark. Han giftet seg i 1816 med Anne Caterina Olsdatter (født 1790).
Lars og Anne Caterina hadde disse barna:
Lars Aanesen Pladsen omtaltes også som husmann. I 1835 solgte han Ørerydningen til Jacob Isachsen for 200 spesidaler.
Jacob Isachsen (ca. 1796-1857) var sønn av Isach Olsen Qvæstad. Han giftet seg i 1835 med Inger Marie Jacobsdatter (1814-1895) fra Gjerpen. Hun var datter av Jacob Østensen.
Jacob og Inger Marie hadde disse barna:
«Øresthveit» fikk i 1838 matrikkelnummer 59. Løpenummer 145, «Øre-Rødningen», fikk den gamle skylden på 3 skinn revidert til 1 ort og 23 skilling.
I 1857 døde Jacob Isachsen. Bruket gikk da over til enken, Inger Marie Jacobsdatter. Fem år senere kjøpte hun løpenummer 144b, «Kaasene», som ble skilt ut fra løpenummer 144 (senere bruksnummer 9), av Torjus Isachsen for 30 spesidaler. Den fraskilte delen fikk en skyld på 8 skilling. De to eiendommene er senere blitt drevet sammen som ett bruk.
Herredsbeskrivelsen som ble avholdt i 1865, viser at bruket da hadde en skyld på 2 ort og 7 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng, var 11¾ mål. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde ingen havnegang. - Heller ikke fantes det noen skog på eiendommen.
Gården lå nær den rodelagte veien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig leftbrukt og dyrket.
Herredskommisjonen foreslo som en avrunding på sin beskrivelse av gården, å senke skylden til 1 ort og 10 skilling.
Samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, ble det også avholdt en folketelling. I den ser en at Inger Marie Jacobsdatter bodde på bruket sammen med sine to gjenlevende sønner, Isach og Severin Jacobssønner. Isach var skomaker, mens Severin drev som snekker.
På bruket bodde også en pleiesønn. Han het Peder Syvertsen (født 1856). Til å hjelpe seg i huset hadde familien ei tjenestejente, Karen Sørensdatter (født 1852). Dessuten bodde det en snekkerlærling på bruket med navn Edvard Evensen (født 1848 i Brevik).
Ved årets utgang i 1889 utkom en ny matrikkeloversikt. I denne fikk løpenummer 144b, «Kaasene», bruksnummer 10 under gårdsnummer 58, Ørstvet, og en revidert skyld på 12 øre. Løpenummer 145, «Øvrerydningen», fikk bruksnummer 11 og en ny skyld på 67 øre. Den samlede skylden på bruket kom etter dette opp i 79 øre.
Inger Marie Jacobsdatter brukte «Ørerønningen» fram til 1893. Da skjøtet hun bruksnummer 10 og 11 over på sin sønn og eneste arving, Isach Jacobsen, for 400 kroner. Fem år senere kjøpte Isach Jacobsen bruksnummer 18, Myren, med en skyld på 5 øre av Ole Hansen Ørstvedt. (Se bruksnummer 7.)
Isach Jacobsen (1835-1913) var gift med Ingeborg Jensdatter (1843-1911) fra Gjerpen.
Isach og Ingeborg hadde disse barna:
Isach Jacobsen var skomaker ved siden av at han drev gården. Den nest eldste sønnen, Jens Martin Isaksen, var snekker, mens den yngste, Abraham Isaksen, under folketellingen i år 1900 var opptatt med skogskjøring. Den samme folketellingen forteller at Sofie Nilsdatter (født 1822) også bodde på bruket. Hun ble understøttet av fattigkassen.
I 1915 fikk Langesundsfjordens kommunale kraftselskap rett til å sette opp master på denne eiendommen mot å betale 50 kroner en gang for alle. Tre år senere ble bruksnummer 30, Ørstvet, skilt ut med en skyld på 13 øre. Denne eiendommen ble solgt til en svigersønn, Reinhard Andersen. Skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 66 øre. Dessuten eide Isak Jacobsen bruksnummer 18, Myren, med en skyld på 5 øre.
Etter foreldrenes død gikk hjemmelen til eiendommen (bruksnummer 10, 11 og 18) over til deres gjenlevende barn, Tora Josefine Andersen og Abraham I. Ørstvedt. Tora Josefine Andersen skjøtet i 1949 sin halvdel av bruket over på broren, Abraham Isaksen, for 5000 kroner.
Abraham Isaksen eide dermed hele bruket. De tre bruksnumrene ble sammenføyd, og ifølge begjæring av 19. mars 1949 ble brukets navn bestemt til «Plassen».
Abraham Isaksen (1878-1959) var gift med Margrethe Andersen (1886-1975).
Abraham og Margrethe hadde disse barna:
Etter mannens død i 1959 fikk enken, Margrethe Isaksen, uskiftebevilling. Hun satt i uskiftet bo til hun døde i 1975. Hjemmelen til bruket som ble verdsatt til 36 000 kroner, gikk samme år over til hennes tre gjenlevende barn. Den yngste av søsknene, Anders Isaksen, tok over gårdsdriften.
Anders Isaksen (født 1927) er gift med Bjørg Urrang (født 1933) fra Narvik.
Anders og Bjørg har disse barna:
Våningshuset på Plassen er i meget god stand. Det er over 200 år gammelt, tømret og bordkledd utvendig. I den senere tid er det bygd på en liten fløy.
Et målebrev vedkommende eiendommen ble avholdt 30. august 1978. Bruket var da på 48 139,5 m². Senere er største delen av eiendommen ekspropriert av kommunen, til boligformål.
| Utdrag (s. 352-355) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |