Denne vakre gamle hvitmalte enetasjes bygning med helvalmet tak som har en så fremtredende og fri plass ved Porsgrunnselven danner et karakteristisk trekk i bybilledet der den er oppført på en liten fjellpynt som stikker ut i elven. Foran huset mot elven var det i tidligere tider anlagt en have som nu er vekk. Istedet har kommunen på havetomten for mange år siden anlagt en dampskipsbrygge for Vestsiden.
På vanntomtene, ovenfor bryggen lå inntil 1891 da Porsgrunnsbroen ble åpnet, fergestedet for overfart til Østsiden.
Brmnr. 45 dannet i siste halvdel av 1700-årene og de første årtier av 1800-årene både sosialt og forretningsmessig et sentrum på Vestsiden, nemlig i den tid da stedet eiedes av Lars Wright, hans sønn Jørgen Wright og dennes svigersønn Carl Deichmann Møller.
Det var antagelig dette sted som i 1697 ble solgt av regimentsauditør Rasmus Rasmussen til havnefoged Lars Rasmussen og i 1717 av dennes enke Dorothea sal. Weyers dødsbo til visitiør Lauritz Erichsen Hattun (Lars Halto). Denne synes å ha utvidet eiendommen ved kjøp av nabotomt. Hattun døde i 1741.
Den nuværende eiendom må være oppført i 1750-årene av visitør Søren Jensen Aalborg. Hans enke solgte nemlig i 1757 «sin nyoppbygde» gård på 6 værelser med 3,jernkakelovner, stald, ferum, lade og en gammel bygning ved vandet, urtehave og brygge til Lars Wright.
Wright la efterhvert ved innkjøp under sig betydelige tomtearealer på Vestsiden således at han tilslutt praktisk talt eiet alle tomter langs elven på Bjørntvetsiden fra fergestedet og nedover like til Klyvebekkens utløp. Han kjøpte således i 1764 bl.a. de nuværende tomter ved Porselænsfabrikken og i 1779 tomtene omkring fergestedet.
Her bygget han antagelig i 1770-årene den store murede kjeller som nu danner grunnmuren for den såkalte «seilmakergård» (Bybakken 1.). Kjelleren benyttet han som lager for sin betydelige vin- og brennevinsimport.
Til eiendommen hørte også sjøboden (Vestregt. 6) som nu eies firmaet Skoe & Oksum og av dette anvendes til kulbod. Den er sikkert meget gammel og kan muligens være den «gamle bygning ved vandet» som er nevnt i skjøtet til Lars Wright i 1757.
Vanntomtene langs elven som ble betegnet som «Stranden» benyttet Wright som tømmerplasser. Det gjaldt både tomtene nedenfor sjøboden og stranden nedover mot KIyvebekkens utløp.
Efter Lars Wrights død ble hovedbygningen brmnr. 45 solgt til Jan Jochum Wright, en slektning fra Larvik. Han led imidlertid i de følgende år betydelige tap så han måtte oppgi sit bo i 1787.
Huset ble efter ham solgt til sorenskriver Hans Thomas Lange som bodde på Bjørndalen. Lange døde i 1792 og hans enke, Anne Holck Kaasbøll overdrog allerede året efter eiendommen til Lars Wrights sønn, Jørgen Wright. Han hadde allerede i 1784 efter sin far overtatt vinkjelleren, sjøboden og trelasttomtene («Stranden») likesom han fortsatte hans forretningsvirksomhet. Nu overtok han også resten av farens eiendommer på Vestsiden.
Efter Jørgen Wrights død i 1809 ble hans enke Elisabeth f. Helletz eier, men overdrog i 1813 eiendommene til svigersønnen, konsul Carl Deichmann Møller, som var gift med Wrights eneste barn, datteren Birgitte Wright. Møller fortsatte også svigerfarens forretninger. Krisen under og efter Napoleonskrigene rammet ham imidlertid meget hårdt. Han forsøkte underhånden å avvikle sine affærer, men ble tilslutt tvungen til å gjøre oppbud. Hans mange eiendommer kom på forskjellige hender. Selv flyttet han tilslutt til Kristiania, hvor han døde under koleraepidemien i 1852.
Selve hovedgården ble i 1836 solgt til Porsgrunn skolekommisjon. Den ble straks tatt i bruk som skole og skolens bestyrere som også innehadde klokkerstillingen ved Vestsidens kirke hadde sin bolig i gården. Den ble derfor efterhvert kaldt «Klokkergården».
Efterat Porsgrunn bro ble bygget ble undervisningen henlagt til folkeskolen på Østsiden. Kommunen solgte derfor i 1894 gården til kjøbmann Isak Christensen som i 1898 solgte den videre til kjøbmann Andreas Aasland hvis arvinger fremdeles er eiere av den. Gårdens nordre og vestre fløi var imidlertid i 1842 blitt fraskilt hovedgården (Brmnr. 114 Vestregate 4).
Av branntakster nevnes:
| 1782 hos Jan Jochum Wright: | |
| Hovedbygning, taksert for | 1400 rdl. |
| Bryggerhus, drengstue, fehus og stald | 100 rdl. |
| Lite hus med dueslag ved vannet | 10 rdl. |
| Innhengning om haven på østre og nordre kant (Bindingsverk og bord) | 20 rdl. |
| Søbod - 3 laft høi, 14 rum | 450 rdl. |
| 1980 rdl. | |
1807 Våning, 1 etasje, 26 × 12 al., 4 værelser og kjøkken, 15 fag vinduer, muret kjeller. Tømret
sidebygning, 40 × 12 al., 3 værelser, matbod, klæskammer; ovenover 1 kammer, 9 fag vinduer. På østre
kant bygning 36 × 8 ½ al. med bryggerhus, kammers, drengstue, stald, brendeskur.
Søbod 22 ½ × 16 al., 3 etasjer, 12 rum.
Et om haven og mot vannet på bolverk oppsat stakittverk.
Lars Rasmussen (f.1715) fikk i 1694 betaling som havnefoged, veier og måler i Porsgrund, Brevig og Langesund.
Visitør Lauritz Erichsen Hattun f. 1669 d. 1741. Hans hustru Maria var f. 1689 d. 1743.
Lars Wright f. i Larvik 1727 d. i Porsgrunn 1782. Han kom først til Brevik hvor han ble g.m. Marthe Davidsdtr. Chrystie, datter av den skotske innvandrer David Chrystie, d. 1736, og Karen Hansdtr. Winter. Efter hennes død giftet han seg med Inger Jørgensdtr. Wesseltoft f. 1734 d. 1774, datter av den rike Skienskjøbmann Jørgen Simonsen Wesseltoft og hustru Inger født Goldivin (fra Larvik). Wright og hustru ble hjemmeviet d. 10/12-1760 kl. 8 om morgenen(!). Wright hadde antagelig bosat sig i Porsgrunn noen år tidligere idet han som nevnt i 1757 kjøpte brmnr. 45. Her drev han sin betydelige handelsvirksomhet med tømmerutskibning, skibsrederi og innførsel av vin, brennevin, salt etc. fra Spania og Frankrige. Mari hadde fra 1760 i Porsgrunn et «Fransk-farerkompani». Det synes som Lars og hans bror, Peter Wright var sjelen i dette foretagende. Niels Aall og hans sønn Nicolai Benjamin Aall var også interessert i kompaniet. Overhodet var Lars Wright en meget dyktig og foretagsom mann. I sin «Bratsberg Amts Beskrivelse» betegner Bartolomæus Løvenskiold ham som en mann som «udmerkede sig til det almindelige bedste, var en stor ven af de fattige og en støtte for sin gandske slegt».
Lars Wright ydet betydelige gaver til Vestsiden kirke. Sit første orgel fikk kirken i 1775 «hvortil fornemmelig hr. Lars Wright gav forskud og sin runde gave». Han hadde da allerede i 1760 foræret kirken «den lille klokke i taarnet». Lars Wrights hustru var søster av Amborg Aall f. Wesseltoft som var g.m. Nicolai Benj. Aall. De to svogere var de største forretningsdrivende i Porsgrunn.
Lars Wright og hustru hadde flere barn, deriblandt sønnen Jørgen Wright som overtok farens forretning og eiendommer i Porsgrunn, samt, Simon Wright og Just Wright som flyttet til Langesund hvor de var gift med to søstre Cudrio, døtre av den velstående Jacob Cudrio i Langesund. Simon og Just Wright drev betydelig forretningsvirksomhet.
Jørgen Wright f. 1761 d. 1809, var g.m. Elisabeth Sofie Helletz (se brmnr. 74.). Han overtok som nevnt sin fars forretninger og eiendommer og var likesom denne en meget dyktig og overmåde virksom mann. Han betegnes som «Meget rik». I 1805 eiet han 5 skib. Sammen med sin onkel Nicolai Benj. Aall, med hvem han nok stod i meget nær kontakt, var han medlem av den første forlikelseskommisjon i Porsgrunn. Biskop Pavels som i 1790-årene var kappelan i Brevik, betegner ham som «elskverdig, oplyst og utrettelig viksom». En sådan attest fra en så skarp og kritisk person som Pavels var, gir det bedste bevis for Jørgen Wrights personlige egenskaper. Han var meget belest og sat inne med betydelige kunnskaper. Hans fetter Jacob Aall på Nes sier at han var «overhovedet den merkeligste autodidakt jeg har kjendt. Dertil var han alltid munter og godmodig». Jørgen Wright var i krigsårene medlem av Bratsberg amts Provideringskommisjon og likvidator i Nic. Benj. Aalls betydelige dødsbo.
Jørgen og Elisabeth Wright hadde som før nevnt kun ett barn, datteren
Birgitte Wright f. 1788 d. 1834. Hun ble i 1813 g.m. CarI Deichmann Møller f. 1772 d. 1852. Han var sønn av landfysikus Hans Møller på Åkre, stamfar til Porsgrunnsfamilien Møller. Carl Møller var en begavet og dyktig forretningsmann som fortsatte sin svigerfars forretninger og sat i en betydelig virksomhet som trelasteksportør og skibsreder. Han var anseet for en meget rik mann. Carl og Birgitte Møller hadde flere barn, blandt dem Jørgen Wright Møller f. 1816 d. 1887. Han hadde i sin ungdom reist meget og gikk over til katolisismen. Han var en mere enn almindelig begavet mann og særdeles sprogkyndig. Hans bistand ble derfor gjerne søkt av distriktets forretningsfolk når de trengte skriftlig eller mundtlig assistanse i vanskeligere sprogspørsmål. Han var imidlertid «glad i sterke drikke og muntert selskap» og drev det derfor aldrig til noe. Efter et urolig liv havnet han i Porsgrunn og bodde utenfor Vestsiden (i Fredbohavn). Han gikk under navn av «Nese-Møller» på grunn av hans store og noe illuminerte nese. Han døde ugift, fattig og noe forkommen.
Fra hovedbygningen ble i 1842 utskilt fløibygningen mot Vestregate som ble gitt eget brannmatrnr, 114 (nu Vestregt. 4) og overdradd politibetjent Knut Pedersen.
løvrig er utskilt følgende eiendommer fra det gamle eiendomskompleks brmnr. 45:
Brannmatmr. 45 B (Vestregt. 6), Sjøbod med vanntomt.
Denne eiendom ble av Møllers bo i 1834 solgt til eieren av brmnr. 12 (Vestregt. 13), M. T. Mathiesen og fulgte denne eiendom like til 1927 da den av frk. Martha Thronsen ble solgt til firmaet Skoe & Oksum som anvender den til kullbod.
Brannmatrnr. 45 C (Bordhus på «Stranden»).
Også denne eiendom ble i 1837 solgt til Mathiesen og i 1872 overtatt av hans sønn Mathias Mathiesen. Han solgte den i 1872 til trelasthandler Edvard E. Erichsen. Dennes dødsbo solgte eiendommen i 1885 til Porsgrunds Porselænsfabrik og tomten er inngått i fabrikkområdet. Bordhuset er forlengst revet.
Brannmatrnr. 45 D (nu Bybakken 1). Vinkjelleren.
Vinkjelleren ble oppført av Lars Wright antagelig i 1770-årene. Den ble overtatt av hans sønn Jørgen Wright og senere av dennes svigersønn Carl Møller. Av dennes bo ble vinkjelleren solgt til konsul Jørgen Flood som i 1857 overdro den til Nils Mathiesen. I 1867 solgte Mathiesen vinkjelleren til skibsreder Carl Knudsen. Hans sønn seilmaker K. A. Knudsen lot oppføre den nuværende 2 etasjes gård på den gamle murede vinkjeller.
Lasteplassen «Stranden» - se brmnr. 52 B, utgjør nu Porsgrunds Porselænsfabriks fabrikkområde.
| Utdrag (s. 112-115) fra: Christian Abrahamsen: Solum - Porsgrund. Det gamle «Vessia». Porsgrunn 1991 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |