Brannmatrnr. 52 B (Vestregt. 20).

av Christian Abrahamsen

Vanntomten som ble kjøpt av Jørgen Wright hadde opprinnelig tilhørt Gunder Solvesen Buer som også var eier av brmnr. 53 (Zimmermanngården). Denne gård med vanntomt ble efter Buers død overtatt av svigersønnen Hans Jacob Bomhoff. Bomhoff overdrog eiendommen til Simon Frantzen Cudrio og denne solgte det hele i 1764 til Lars Wright. I 1767 solgte Wright våningshuset, brmnr. 53, til prost Hagerup. Han beholdt selv vanntomtene samt den store sjøbod i grensen mot brmnr. 50, men tilstod Hagerup vei til elven og båtplass ved denne.

Efter Lars Wright død overtok sønnen Jørgen Wright vanntomt med sjøbod inntil han i 1800 som nevnt solgte det hele til Hans Müller. På tomtene drev denne og senere hans sønn Jacob Müller trelastforretning og skibsbyggeri. I 1853 solgte Jacob Müller vanntomtene, kontorbygningen og den halve sjøbod til Jørgen Jørgensen. Den annen halvdel av sjøboden hadde Müller tidligere solgt til J. Linaae som eier av brmnr. 50. Denne del er senere revet. Den annen halvdel tilhører nu firmaet Andreas Aasland. Denne gamle sjøbod stammer fra Gunder Buers tid og må være bygget omkring 1720 årene.

Hjemmelen for brmnr. 52 B med vanntomter stiller sig således:

Skjøte fra Jørgen Jørgenseri til Jørgen Møller fra Herre, tgl. 1857.
Skjøte fra Jørgen Møller til E. A. Jacobsen, tgl. 1858.
Skjøte fra E. A. Jacobsen til Lars Halvorsen på et tomtestykke, tgl. 1859.
Makeskifte mellem E. A. Jacobsen og Erik Rasmussen, tgl. 1860.
Skjøte fra Erik Rasmussen til Edvard Erichsen, tgl. 1873.
Skjøte fra Edvard Erichsens dødsbo til Chr. Knudsen m.fl. og fra disse til Porsgrunds Porselænsfabrik, tgl. 1885.
Do. fra Porsgrunds Porselænsfabrik til Andreas Aasland på våningshus brmnr. 52 B, sjøbod og have, tgl. 1902.

Porsgrunds Porselænsfabrik er således oppført på disse tomter hvorpå der i lange tider har foregått trelastutskibning og skibsbyggeri og som dannet et bedriftssentrum for Vestsiden.

Familien Müller (Møller):
Hans Müller (Møller, f. 1762 d. 1827), var skibsfører og var flyttet til Porsgrunn, vistnok fra Kragerø. Han var g.m. Anne Marie Kruse. Deres sønn var Jacob Kruse Müller f. 1799 d. 1876.

Han tok i ung alder tilsjøs, ble skipperborger i 1819 og handelsborger i 1827. Han overtok samtidig forretningene efter sin far som døde samme år. Foruten en stor og velassortert butikkhandel som han drev i sin nyoppførte butikkbygning og som hadde en stor kundekrets utenfor byens grenser, drev han på tomtene skibsbygning og trelasthandel likesom han drev skibsrederi og disponerte flere fartøier sont han tildels hadde bygget ved sit eget verft. Han var den første Porsgrunnsreder som begyndte emigrantfart på Amerika. Han eiet sagbruk i Skien og eiet skogeiendommer i Solum.

Jacob Müller var 2 ganger gift, første gang i 1821 med Clara Monrad, datter av skibsfører Christian Monrad og hustru Inger Bugge Adtzlew (se brmnr. 69). Annen gang var han gift med en dansk dame Laura Karine Christiane Torkildsen. De hadde flere barn.

Müller førte et stort hus. Foruten sin byeiendom hadde han sommerstedet Lauras gave (nu Fredbo) på Vemmerberget hvor han eiet løkkene Vemmerkås og Petersberg.

Han deltok meget i det offentlige liv. Han var således i mange år medlem av Porsgrunn kommunestyre, medlem av byens første formannskap, viseordfører, stortingssuppleant, medlem av Porsgrunds Sparebanks første direksjon og ellers av en rekke andre offentlige og halvoffentlige institusjoner.

Trelasthandelen hadde siden 1814 gjennemgående hatt dårlige konjukturer, dog med enkelte kortvarige oppgangsperioder. Dette virket også på Müllers forretninger. Hans kreditt opphørte og selv om han ved å realisere endel av sine aktiva skaffet sig endel driftsmidler ble han bl.a. som følge av fallitter påført betydelige tap og i februar 1849 måtte han oppgi sit bo.

Konkursen vakte atskillig oppsikt også utenfor Porsgrunnsdistriktet. Det oppstod således rykter om at han forut for konkursen hadde begunstiget enkelte kreditorer. Han ble imidlertid frifunnet i den straffesak som i den anledning ble reist mot ham.

For Porsgrunn og særlig for Vestsiden var hans konkurs en beklagelig begivenhet. Han var en mere enn almindelig driftig arbeidsherre med en betydelig arbeidsstokk og konkursen satte derfor dype spor efter sig i det lille steds næringsliv.

Imidlertid var havnedistriktet som hittil hadde været felles for fjordens byer i 1844 blitt delt således at Skien fikk sit eget distrikt. Havnefogden i Porsgrunn Fredrik Vauvert fortsatte som havnefoged også i det nye Skiensdistrikt til 1854. Jacob Müller ble da ansat som havnefoged i Skien og forlot Porsgrunn hvor han gjennem så mange år hadde hatt sitt virke og hadde spillet en så betydelig rolle.
Han har ikke etterkommere i Porsgrunn.

Erik Rasmussen - se Eid.Pgr. s. 202.

Edvard E. Erichsen f. 1842 d. 1880, fikk sin utdannelse som trelasthandler hos sin fetter Erik Rasmussen, Roligheten. Han drev til sin død trelasthandel og skibsbyggeri på Müllers tidligere tomter. Ved siden herav drev han skibsrederi og iseksport. Han var en driftig og dyktig forretningsmann som sat i en stor virksomhet. Ved hans død ble firmaet avviklet og tomtene solgt til Porselænsfabrikken. Han var gift med Ida Pernille Abrahamsen, f. 1849 d. 1923, datter av A. M. Abrahamsen (brmnr. 39). Hans sønn, ingeniør A. M. Erichsen grunnla i 1915 Norsk Metallverk hvis direktør han var til 1925. Han reiste da tilbake til Berlin hvor han anla og til sin død drev fabrikasjon av maskiner og apparater av Erichsens patenter. Virksomheten er fortsat av hans sønner Sven og Per Fabricius Erichsen fra fabrikker i Vest Tyskland.

Andreas Aasland f. 1863 d. 1917 var gårdbrukersønn fra Kilebygden men kom i ung alder til Porsgrunn hvor han overtok den av I. M. Christensen drevne isenkramforretning som han betydelig utvidet likesom han drev engrosforretning i kullbransjen. Han var g.m. Gunhild Marie Dalene f. 1859 d. 1930. Forretningen fortsattes efter hans død av sønnene Thorleif Aasland f. 1899 og Birger Aasland f. 1902.