Porsgrunns historie, b. 1

Noter

III. Næringslivet i Bratsberg frem til 1660.

av Joh. N. Tønnessen

  1. Det følgende vesentlig på grunnlag av Hannibal Sehested-kommisjonen 1751, i D.K.,skap 8 pk. 102, og de respektive regnskap for fosse- og deleskatten i manntallene for den alminnelige pengeskatt, og sagleieregnskapene i L.R.
  2. Navnet er en feilskriving for Trellberg, av samme opprinnelse som Tråk; Trellberg-trellenes berg, Tråk-trellenes åker.
  3. Dersom man sammenlikner de foran anførte oppgaver med Bugge: Den norske Trælasthandel Il 70-100, særlig 88-89, vil man finne store uoverensstemmelser. Etter å ha konferert Bugges fremstilling med kildene, er det ikke for sterkt sagt at den er så full av feil at den på mange punkter er nærmest verdiløs. Her kan ikke pekes på alle feilene, bare noen få: Husum ligger i Slesvig (ikke i Holsten). Det er 8 skip fra England, derav 3 fra London (ikke nevnt). Borgermester (ikke Bergmester, nederste linje s. 88). Det norske skip som er oppført fra «Onsøy i Borgesyssel», var fra «Odense i Fyen» (tollregnskapet) og såldes dansk, (ikke norsk). Bugge anfører 2 norske skip som «betalte merkelig nok told», men i hans egen gjengivelse av tollbokens tekst om det ene, står uttrykkelig «Och Ingen Tholld giffuet». Når det andre skip betalte toll, var det fordi det gikk til utlandet med lasten. S. 89 to steder 2 rd. (for 1½ rd.). Sitatet s. 89 om Cornellis Jacobsen er meningsløst da en linje er oversett. Støkkverd (= 360) er blitt støkke (= 1). Blant sageierne er s. 82 og 85 oppført en «Høsten Anndbar» mens teksten har «Høstru Annber»; hustru var på den tid tiltaleform for geistliges (og adeliges) fruer i likhet med «Her» for presten (f. eks. Her Peder) og Anndber er utvilsomt skrivefeil for Ambjørg, og det er ikke urimelig at hun har vært enke etter presten i Skien. Ovenstående tør være nok til å vise at en fullstendig revisjon av Bugges fremstilling har vært uomgjengelig nødvendig.
  4. Se således Schreiner: Tømmereksport og tollpolitikk. Samme: Riksstyret og tømmerhandelen. Vogt: Norges Udførsel af Trælast. Bugge: Den norske Trælasthandel II 17 ff. o.m.a.st.
  5. N.R.R. 11 712-15, III 305-07, 658-60.
  6. Schreiner: Nederland og Norge 13. Jfr. Vogt: Norges Udførsel af Trælast 260-62.
  7. Når Sannidal spesielt er tatt med her, er det fordi det viser et annet forhold enn det som er fremstilt av Schreiner: Tømmereksport og tollpolitikk 9. Mens det her søkes vist at trafikken på Sannidal hadde fremgang mens den ved hovedtollstedet viste tilbakegang, vil en sammenlikning mellom tabellene IVa-Vb vise at kurven for Sannidal stort sett følger hovedtollstedet. Hva skipsanløp angår, er det en ganske sterk tilbakegang fra 1609-10. Skattebrevene i N.R.R. V 508, 560, 586, 641, VI 16, 97, 158.
  1. N.R.R. V 437 1624 4/10 om de forbudte sager, 297 162,3 25/2 om Ulefoss. Kammerfoss og Vafoss i sagskatteregnsk. (skattemanntall) de anførte år. - I 1626 etterga kongen på ansøkning borgerne i Skien og almuen i Bratsberg den skatt de hadde vært iliknet til Det ostindiske kompani, «ettersom Vi forfarer deres formue fast ringe å være». N.R.R. V 558 1626 22/9.
  2. De anførte tingsvitner er bilag til L.R. 1626-27, 27-28, 28-29. Tingsvitnet fra Hole 1628 19/4 i L.R. Tunsberg 1628.
  3. N.R.R. V 302-03 1623 20/4 til J.J. og J.B. Deres betenkn. i D.K. skap 14 pk. 316 EE.
  4. N.R.R. VI 273 1630 22/12. D.K.skap 14 pk. 316 A 1631 28/10, E 1631 27/10. Jfr. Norske Samlinger I 113 ff. - I 1648 ansatte kongen den første generaltollvisitør, Frederik Boyesen, og i 1652 fikk han også bestalling som generalinspektør over skogene sønnenfjells. I 1653 sendte han kongen en fortegelse over hvor det fantes mastetrær, og her bemerkes til slutt: «Fyrresdal, en skjønn masteskog som dog ikke uten stor bekostning kan bringes til sjøkanten.» Der var 150 trær på 20-26 palm. N.R.R. IX 46 1648 18/8, X 398 1652 15/2. D.K.skap 14 pk. 316 F.
  5. N.R.R. VI 216 1630 28/3. Jfr. 217, -18. VI 40-3-6 1632 28/6 flere brev.
  6. F.R. Bamle S. og S. 1630-31.
  7. Om ham og hans slekt se C.S. Schilbred: Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik, i N.S.H.T. XIII 162 ff.
  8. N.H.D. 2 III1 207-09. Schreiner: Nederland og Norge 52 fotn. 1, 55.
  9. Diskusjonen om tollforordningen 1632 se Schreiner: Nederland og Norge 59-66, samme: Tømmereksport og tollpolitikk 14 ff., Valborg Sønstevold i N.H.T. XXXIII 106-12.
  10. Secher IV 526-28 1631 28/1 om båtsmenns våningers toll, 196-207 1625 3/2 om kommissarie-toll og ny tollrulle, 331-32 1 25 31/7 om innbetalingen av kommiss.tollen. - Tabell Vlll etter T.R. pk. 1630-72. Under D.K.skap 8 pk. 19 et tollregnsk. Langes. og Sannidal 1637 mai-juli.
  11. Drammens T.B. pk. 1 1630-73, heri ekstrakt av tollregnsk. Langes. 1642 1/5 1649 13/11. - Det er noen tvil om kommissarietollen omfattet all småtollen. Av detaljerte regnsk. fra andre steder fremgår at den omfattet rortoll, sko- og lerret, og inn- og utførselstollen på visse spise- og drikkevarer. - Om Niels Jenssøn N.R.R. X 22, 24 1650 20/2, 28/2, 267, 325 1651 5/9, 7/11, 453 1652 25/5. N.I. 1648 28/8, 1652 mai. Diplomer papir: Vigen 1648 283 pantebrev; i dette kalles han «borgermester uti Skien og Kgl. Majt.'s tolder uti Langes.» Hustru Maren Pedersdatter.
  12. Traktaten 1647 se Schreiner: Nederland og Norge 100 ff., Laursen: Danmark-Norges Traktater IV 520 ff. N.R.R. Vlll 611 ff. Tollrullen 1648 30/1.
  13. Boyesens lønn N.R.R. IX 46-48 1648 18/8. Langes. T.R. antegnelser 1647- 48. Drammens T.R. 1630-72 ekstrakt av Langes. tollregnsk. 1642-49.
  14. L.R. pk. 179 Beviser 1649-50 (til driften 1642- 44).
  15. Sehesteds skattebrev i Statth. D X pk. 7 (original og kopi) ; L.R. Trondhjem pk. 717a. Jfr. N.R.R. Vlll 320-32 1644 25/4.
  16. Oppgavene utregnet etter de respektive skattemanntall.
  17. Om disse to se bl. a. Norsk Tidsskr. f. Genealogi I-II registrert: Trinepol og Olufsen, Anders.
  18. N.I. 1656 1/7. N.Å.B. 1656 7/7. Jfr. N.R.R. VIII 7 1641 5/I og N.M. 1656 7/7.
  19. D.K.skap 16 pk. 58: Ekstrakt av supplikker til herredagen i Bergen 1637 Bratsberg lens supplikk 3 og 4 med påført res. - N.R.R. Vll 757 1640 18/11.
  20. Pk. Diverse i 0. Sta.
  21. Schesteds skattebrev se anm. 23. Regnskip for kongedeler i Kragerø i L.R. pk. 170 regnsk. 1640-41 med beviser; pk. 171 regnsk. 1641-42 med beviser. - Om kongedeler se Schreiner: Nederland o« Norge, 65, Tord Pedersen: Drammen I 89. Jfr. Kristianias,hist. 11 79-80 hvor definisjonen av kongedeler neppe er riktig. - D.K. Norske henlagte saker 1641-60 Xll 123 klage 1642 18/7 fra holl. skippere over å ha betalt 6 rd. for kongedeler uten å ha fått noen.
  22. N.R.R. Vlll 337 1645 13/1, 390 1646 20/4, 414 1646 9/7.
  23. I det orig. skattebrev av 1646 24/4 (Statth. Innb. saml. kongebr.) og i N.B.R. Vlll 398 står for bekkesager 10 rd., men i kopi (L. R. Bratsb. pk. 176 Bevis til regnskap 1646-47 nr. 6) er 10 -overstrøket og erstattet med 5, og det er etter sagskatteregnsk. bare betalt 5 rd., men året etter, 1647, er betalt 10 rd. N.R.R. Vlll 545 1647 16/6 frihet for skattetømmer, 542 1647 14/6 Skiensborgerne o,- sagene.
  24. L.R. pk. 177 regnsk. 1646 for 6-rd.skatten. Pk. 176 Jordebok 1647: Sagen på Våje.
  25. Johnsen: Aktstykker I 332; samme: Tønsbergs historie 11 58 ff. Statth. D X pk. 6 G. J. Trinepol 1641 4/12 til Chr. Urne. N.R.R. Vlll 129 1641 31/10. D.K.skap 8 pk. 119 Langes. tollregnsk. 1637 1/5-1/8.
  26. Johnsen: Aktstykker I 249 ff. 1645 5/11 Fr.stad og Skiens deputerte om trelast og skip. Om Skiens defensjonsskip D.K.skap 15 pk. 103 B 14 borgerne 1653 10/3, skap 16 pk. 16, skap 8 pk. 150 B XX, KK, L.R. - Statth. Ekstraktprot. I 249. L.R.pk. 189 Bevis til skattemanntall 1659 60: Fraktkontrakt 1659 8/11. - N.I. 1648 26/S almuens supplikk; Frederik 3's svar i N.R.R. IX 98 1648 26/8.

Utdrag (s. 589-592) fra
Joh. N. Tønnessen: Porsgrunns historie, b. 1
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen