Gustav Storm: Samlede Skrifter af Peder Claussøn Friis, 296-301. - Om den geografiske forståelse av ordet Langesund se Svalastoga 13 ff. Friis's uttrykk «nord inn fra Langesund» synes dog å vise at han dermed har ment ladestedet.
Se Rygh XIX: Fællesregister 218.
Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog II: Pors og de 5 flgd. oppslagsord.
D.K. skap 16 pk. 23: «Matrikkel hvoretter kgl. kontribusjoner beregnes sønnenfjells». -
Under krigen 1807-14 brukte man bl. a. surrogater også pors istedf. humle og delvis også for malt ved ølbrygging. I Christiania Intelligentssedler ble det en langvarig polemikk om skadeligheten av pors i ølet; det ble påstått «at det angriper hjernen og at erfaring har lært at sterke folk som har drukket endog kun en halv pott øl hvortil var satt pors, har på noen tid mistet forstanden».
Chra Int.sedl. 1808 26/4 nr. 34-14/6 nr. 48.
Langesunds saltverks regnskaper 1602-11 2 pkr.. - N.R.R. III 680, 690, IV 31, 100, 517, 740, V 188, VI 443.
Jfr. Svalastolga 18 anm. 35.
J. Hansen: Trælastindustrien 4-6.
L. R. Langes. tollregnskap 1605-06, 1609-10; do. Unionsskatt Skien 1640.
Pk. i O.Sta. uten registratur: tolder Hans Andersøn 1632 23/7 til lensherren. - Schreiner: Nederland og Norge,
listen over fraktslutninger 1.nr. 80, 178, 302.
Således i N.R.R. Vlll 224 feilaktig for Ingeborg Mund.
Jfr. Danmarks Adels Aarbog XXI 337. -
Birkenes: Solum herred 6-7 forveksler delvis de to Klyve-gårder.
L.R. Bamle foged S. og S. 1623-24, do.
Telem. 1641-42.
Jfr. Fr. Brandt: Forelesninger over Den norske Retshistorie 1, Kra 1880, s. 147.
A. Bugge: Litt fra Skiens ældste historie.
H. H. Holta: Gamle færdselsveie. Gravhaugen paa Bjørntvet.
Joseph Brunsvig: De gamle gravrøser i Solum. Alle i Årsskrift f. Telem. og Grenl. 1920, 1927-29. -
Rygh. - Skien lagtingb. 2 f. 365 ff.
Da det ville bli altfor vidløftig å angi kildestedet i lensregnskapene for hver minste detalj, er det i det følgende som regel sløyfet idet det av teksten vil fremgå hvilket fogderi og år det er.