Tårn og spir på Eidanger kirke

av Wilhelm Swensen

I forbindelse med en mindre reparasjon av tårnet på Eidanger kirke ble det gamle spir tatt ned og ettersett. Jeg nyttet da høvet til å få tegnet det av. Foruten den her gjengitte del som har en høyde av 1 meter, er det videre en blybeslått trekule, 30 cm i diameter, herfra en jernstang som fører ned i et dreid treparti som avsluttes mot tårnhjelmen med et løkformet 55 cm høyt og 38 cm tykt dreid fotstykke. Hele spiret fra hjelmen til toppen har en høyde av 4,50 meter. Fløyen er 58 cm lang og 26 cm høy og har årstallet 1787 hugget ut i jernplaten. Over platen står en krone med et lite kors over. Spirstangen er over fløyen forlenget med 4 utbøyde runde jernstenger som igjen bøyes sammen og festes i selve spirets topp, som er av dreid tre. Formen på denne tretopp er rik og meget sirlig.

Det er en kjent sak at tårnet opprinnelig hadde en annen avslutning som finnes gjengitt på en gammel tegning.16) Her sees tydelig at taket fra tårnfoten føres over i en 8-kant og på denne bygges opp en åpen «tambur» overdekket med en nokså høy kuppel, og oppå denne kuppelen sto da det spiret som fremdeles pryder tårnet.

Stiftsprost Schøning var av den mening at denne tårnavslutning var høyst egenartet, og det kan nok ha sin riktighet for så vidt som ingen kirker i distriktet hadde noe liknende.

Forbildet er vel neppe fjernere enn Kongsberg, men enda sterkere likhet finner vi ved Vallø17) kirke fra 1782 tegnet av I. C. Hvoslef som kom til Vallø fra Kongsberg. Det er rimelig at sorenskriver Norss, som var særlig interessert i ombyggingen, har hatt forbindelse med Kongsberg eller med en av de mange dyktige tegnere som gikk ut fra bergseminariet, og at løsningen av tårnet skyldes en av disse. Utførelsen må imidlertid ha vært mindre god, formodentlig har hele tamburen vært utført av tre uten metallbelegg. Allerede i 1820-årene skal den nåværende enkle tårnavslutning med den 8-kantede pyramide være oppsatt. I 1872 ble tårnet sinkkledt. Tårnløsningen er helt i pakt med det friske og rike interiøret. Som kirken nå står har den i eksteriøret en enkel karakter som er overordentlig tiltalende, selv om kirken med tamburen har tapt et point som det nok hadde vært morsomt å ha.

Det viser seg dog at trekonstruksjonen som bærer klokkene er laget av bjelker som er betydelig eldre enn interiøret av 1787. Bjelkene har meget fine profiler langs kantene og en del bærer spor av dekorasjoner. Ved en bjelke ser man således en sikkert malt ranke i mørk farge på rød bunn. De øvrige bjelkene ser også ut til å ha vært rødmalt. Bjelkene skriver seg fra loftet over skipet.

Eidanger kirke var opprinnelig en enkel steinkirke, men ble i 1787 forlenget med et tilbygg av tømmer etter at vestgavlen var revet. Mot vest ble det bygd et tårn som ble tømret i nedre del, mens overdelen er bygd av reisverk med panel. Interiøret fikk rikt utstyr som dekket alt som kunne minne om middelalderkirken. Himlingen ble hvelvet og malt med kraftige skyer på blå bunn.

Tårnet ga eksteriøret den reisning som var nødvendig etter at skipet var blitt forlenget, og tårnhjelmens festlige form med den gjennombrutte tambur og det enkle, friske spiret fullendte nyskapningen.

Utdrag (s. 62-64) fra:
W. Swensen: Kulturbilder fra Grenland og Telemark. - Oslo 1954
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen