Noter

Wilhelm Swensen

Kulturbilder fra Grenland og Telemark

Gamle Gudshus i Grenland

Artikkelen «Kirken på Kapitelberget» har tidligere stått i Grenmar 24/12 1940. «Fra Kapitelberget til Borgestad kapell» i Porsgrunns Dagblad 24/12 1929, et par avsnitt er overført til foregående artikkel. «St. Olavs kirke i Bamble» er fra Porsgrunns Dagblad 23/12 1941. «Fra Porsgrunnskirkene» er sammensatt av flere artikler som alle så nær som en har stått i Porsgrunns Dagblad. Alter og prekestol i Porsgrunns-kirkene 24/12 1937, Immanuels kirke i Vestre Porsgrunn 23/12 1933, her med et lite tillegg, Orglet i Østre Porsgrunns kirke 24/12 1940, Truels Stoelmager i Grenmar 24/12 1929. Porsgrunnskirkenes stolsamlinger i Porsgrunns Dagblad 24/12 1938. I samme blad har Gammelt jern stått 24/12 1930. Her en del forkortet. «Skiens Gamle kirke» er fra Fylkesavisen 27112 1941, «Tårn og spir på Eidanger kirke» fra Porsgrunns Dagblad 23/12 1935.

  1. Gerhard Fischer: Kryptkirken på Kapitelberget. Fortidsminnesmerkeforeningens Årsberetning 1932, s. 79.
  2. Jonas Hansen: Kirkeruinen paa Kapitelhjerget ved Skien. Skiens-Telemarkens Turistforenings Årsskrift for 1905, s. 33-62, og Fortidsminnesmerkeforeningens Årsberetning 1900, s. 144-150. Fortidsminnesmerkeforeningens Årsberetning 1899 har en artikkel s. 17-31 av H. M. Schirmer om kirken.
  3. Hans Reynolds: Girnsøy Kloster ved Skien. «Noreg»s forlag 1917.
  4. Bartholomæus Herman von Løvenskiold: Beskrivelse over Bradsblerg Amt og Scheens Bye med sine Forstæder. Christiania 1784.
  5. Anders Bugge i Kirkebygninger og deres utstyr, i serien Nordisk Kultur. København 1933, s. 248.
  6. Fredrik Pettersen: Bamble stenkirke, Bratsberg Amt. Fortidsminnesmerkeforeningens Årsberetning 1915, s. 156.
  7. Etter senere undersøkelser er det brakt på det rene at det forelå tegninger til Østre Porsgrunns kirke fra byggmesterens hånd. Canselliråd Deichman sendte tegningene til sin venn Langebek i Kjøbenhavn, som gikk til slottsarkitekt Thura med dem. Thura overlot arbeidet med tegningene til byggmester Pfützner, Kjøbenhavn.
  8. Under restaureringen ble det gjort forsøk med å plasere de to figurer «Håbet» og «Kjærligheten» på postamenter i koråpningen, en plass de sikkerlig har innehatt, men de ble atter ført tilbake til sin beskjedne plass på veggen mot sakristiet bvor figurene virker høyst malplaserte. Foto av forsøksplaseringen i Fortidsminnesmerkeforeningens Årsberetning 1933, s. 179.
  9. Kirkeverge Johan Henrik Knudsen (f. 1855, død 1937) viste Porsgrunns-kirkene varm interesse og vernet bygninger og inventar. Han arbeidet også for fremme av restaureringen av begge kirker og tok vare på inventardeler som ellers ville gått tapt, således kirkens stolsamlinger.
  10. Bartholomæus Herman von Løvenskiold, 1. c., s. 250. Videre opplyser Løvenskiold. Orgelets Bredde er ungefær 6 Alen, Høyden fra Gulvet til det øverste Gesims ungefær 81/2 Alen. De klingende Stemmer der i alt er 19 i Tallet, ere følgende.
    I Manual:
    1) Principal4 Fod, af Tin.
    2) Gedact8 Fod, af Metal.
    3) Violong4 Fod, af Ditto.
    4) Qvinta3 Fod, af Ditto.
    5) Flaute4 Fod, af Ditto.
    6) Octave2 Fod, af Ditto.
    7) Mixtur3 Fach, af Ditto.
    8) Trompet Sper Ventil.8 Fod, af Ditto.
    I Bryst- eller Ober-Værk:
    9) Qvintadena8 Fod, af Metal.
    10) Flaute minor 4 Fod, af Metal.
    11) Super Octav 2 Fod, af Ditto.
    12) Sielfløte eller Tertia1½ Fod, af Ditto.
    13) Scharff 3 Fach, af Ditto.
    14) Vox Humana Sper Ventil. 8 Fod, af Tin.
    I Pedal:
    15) Subbass16 Fod, af Metal.
    16) Principal8 Fod, af Tin.
    17) Octav 4 Fod, af Metal.
    18) Trompet af stor Mensur8 Fod, af Ditto.
    19) Cornett Sper Ventil.4 Fod, af Ditto.

    i alt 19 klingende Stemmer, 3 Sper Ventil, Tremulant og Simbel Stiern hvortil ere 4 Klokker der stemmer C, e, g, c, der udgiør 24 Registere. Alle 3 Bxlger ligger i Taarnet i deres dertil indrettede Bælge-Kammer; enhver Bælg er 4 Alen lang og 2 Alen bred, og give enhver i sær, som og alle paa eengang opspxndte, 30 Grader Vind.

    Pedalet er saaledes indrettet at man kan koble det til Et, eller begge Clavérene, eller bruge det alene, ligesom forlanges. Clavérene bestaae af fuld Octav, dog er det nederste cis og dis, udeladt; Pedalet indeholder 2 Octaver undtaget det nederste cis, som er udeladt. Løvenskiold nevner orgelet også s. 224.

  11. Etter Peter Schwarck kom: 1814-21 J. Frank, 1821-59 H. Bye, 1859-60 Oftedahl, 1866-72 0. Zegbaum, 1872-83 Oscar Hansen (ansatt 19 år gammel), 1883-84 Theodor Helle, 1884-85 Edvard Olsen, Skien, 1885-87 Karl Svensen (senere domorganist i Stavanger). Fra 1887 virket Leonard Helland gjennom hele 45 år. Han har kjent det gamle orgelet med dets skrøpeligheter og dets goder, og med den varme interesse han nærte for kirkemusikken og orgelet skulle det undre meg om han ikke har notert noe om det gamle orgels stemmer og konstruksjon. Siden organist Hellands død har Finn Skottner vært organist.
  12. Harry Fett: Bænk og Stol i Norge 1, Kra. 1907, s. 99. Henrik Grevenor: «Fra museer og samlingers i Norges Håndverk årg. 1926, nr. 21, s. 194-95: «Egnens hovedmand indenfor den dekorative skjæring later til at ha været en Skiens-snekker ved navn Truels Simonsen.»
    I arkitekt Børves artikkel «Om gamle offentlige bygninger i Porsgrund 1807-1907», Porsgrunn 1907, er Truels stolemager nevnt s. 171.
  13. jfr. Joen Jacobsen og hans slekt i denne boka og Norsk Folkekultur, Skien 1927.
  14. De 4 har vi navn på: Helje Christensen, John Omholt, Christian Nielsen og Ketil Jensen. Hans Christian Arveschoug er ikke nevnt og var vel da død. Han finnes som skatteborger allerede i 1743 og var en formuende mann og høyt aktet borger som titulertes monsieur. Hans hus ved Rådhusplassen, som nå eies av dr. Anders Nielsen, var i familien Arveschougs eie inntil den gamle mesters sønnesønn Halvor Arveschoug utnevntes til havnefogd i 1871.
  15. Bartholomæus Herman von Løvenskiold, 1.c., s. 221 ff.
  16. Reprodusert i A. Schøning: Eidanger Kirke. Porsgrunn 1929, s. 33.
  17. Fortidsminnesmerkeforeningens Årsberetning 1922 s. 86-87 med bilde. Hvoslefs første prosjekt fra 1778, samme år som Eidangerkirkens tårn ble reist.

    Slektninger til Herregården

    «Borgestad gård» er tidligere trykt i Porsgrunns Dagblad 23/12 1950, «Porsgrunns prestegård» i Grenmar 16/7 1927. Noen nye avsnitt er satt til. «Tollboden» i Porsgrunn var en del av artikkelen Porsgrunnshuset i neste del. «Roligheden» i Porsgrunn har før stått i Porsgrunns Dagblad 9/8 1940, «Cochegården» og Tollboden i Brevik i samme blads julenummer 1948, her litt forkortet. «Halen» i Langesund i samme blad 31/12 1931, Rafnes i Bamble i samme blads julenummer 1949. Et avsnitt er tatt til innledning for denne delen.

  18. Jfr. Wilhelm Swensen: Fra barokk-residens til kjøpmannshus. Et arkitektmotivs vandring, Fortidsminnesmerkeforeningens Årsberetning 1950, s. 51 ff, der forbildene til Herregarden er nærmere omtalt.
  19. Bilde i Domenico Erdmann: Norsk dekorativ maling fra reformationen til romantikken, Oslo 1940, s. 179.
  20. Bilde i Erdmann, 1. c., s. 223.
  21. Bilde i Wladimir Moe: Norske Storgårder, 2. utg. Kra. 1920, s. 43.
  22. Bilde gjengitt i Finn C. Knudsen: Eidanger-Porsgrunn, Porsgrunn 1933, s. 204.
  23. H. Krog Steffens: Slægten Aall, Kra. 1908, s. 151.
  24. I artikkel Gårder i Bamble, Rafnes. Porsgrunn Dagblad 26. mars 1927. I samme artikkel heter det at fløyene ble tilbygget av kammerherre Fritz Løvenskiold (1790-1869).

    Porsgrunnshus

    Artikkelen «Porsgrunnshuset» har tidligere stått i Porsgrunns Dagblads julenummer 1946. Her er omtalen av Tollboden i Porsgrunn overført til foregående del. «Falne kjemper» er fra Porsgrunns Dagblad 23/12 1952, her noe forkortet. «Byens ansikt» er fra samme blad 24/12 1932, «Det skjulte Porsgrunn» er fra Brevikpostens julenummer 1947, enkelte avsnitt her overført til Immanuels kirke i Vestre Porsgrunn og til Porsgrunns Prestegård. «Dukkehjem i Porsgrunn» har stått i Porsgrunns Dagblad 24/12 1939.

  25. I Fortidsminnesmerkeforeningens årsberetning for 1950, s. 51 ff. har jeg pekt på den eiendommelige bygningsform som distriktet oppviser ved Borgestad, Kammerherregården og de to vakre bygninger i Brevik, Cochegarden og Chrystiegården med forbilde i Gyldenløves residens i Larvik.
  26. Beskrevet av arkitekt Børve i Porsgrunn 1807-1907, Porsgr. 1907, s. 179 ff. Det skal heller ikke glemmes at Inga Friis gjennom sine artikler i dagspressen ga et verdifullt bidrag til forståelsen av bebyggelsen i det gamle Porsgrunn.
  27. Nedre Frednes ble herjet av ildebrann 20. anuar 1952. Tross vanskelige vilkår lyktes det brannvesenet å begrense ilden. Taket og vestre delen av midtfløyen ble totalskadd. Med en del av midtfløyen og begge sidefløyene intakte var det naturlig å restaurere Frednesbygningen. Diskusjonen om dette endte med at det ble besluttet å rive hele anlegget, og dermed fikk Frednes samme skjebne som Floodegården som i brente 30. april 1950.
  28. Finn C. Knudsen: Eidanger-Porsgrund, Porsgr. 1933, s. 184.
  29. Jfr. note 27.
  30. a Er skildret av J. H. K. i «Gamle Porsgrundsprofiler», Grenmar julenummer 1927.
    30b Arne Stenseng: Frederik Collett, Oslo 1947, s. 69. Bilde fra 1886. Et annet bilde med samme motiv fra 1901 er gjengitt i Kunstnernes Hus' katalog No. 14, Oslo 1933.

    Uten- og innendørs

    «Gamle trær og hager i Porsgrunn» har før vært trykt i Grenmar 24/12 1928, her helt omarbeidet. «Eidangeralléen» i Porsgrunns Dagblad 19/2 1927, «Skriften på ruten» i Grenmar 24/12 1932, avtegningene er gjengitt i 1/3 størrelse, «Falkumportalen» i Fremskridt (Skien) 24/1 1931, og «Det gamle kjøkken» har tidligere stått i Porsgrunns Dagblad 24/12 1931.

  31. Carl W. Schnitler: Norske haver i XVIII og XlX Aarhundre, Kra. 1916, s. 106 f. Torfinn Skard: Borgestadhagen. Selskapet Hagedyrkningens Venners medlemsskrift, hft. 2, 1930.
  32. Også kalt «hasseltunneller», var et yndet motiv i hagene fra 1780-årene og framover. En spaservei var tilvokset med hassel på begge sider. Det nydelige perspektivet en oppnår i en slik gang ble alminneligst avsluttet av et lysthus, helst med en hagefigur.
  33. Carl W. Schnitler: Norske haver i gammel tid. Kra. 1915, s. 175 og 177.
  34. H. Børve: To gamle Porsgrunnshjem. Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland årsskrift 1914, s. 79-96.
  35. Carl Lund: Porsgrund 1807-1907, s. 165.
  36. Carl Lund: Porsgrund 1807-1907, s. 25.
  37. «Wessel på Bjørndalen». Grenmar 24/12 1930.
  38. «Omkring Lysthusåsen», Grenmar 24/12 1926.
  39. Etter planen vil bjerkene måtte hugges. Foreløpig er bjerkene på vestsiden av veien tatt. Eiketrærne skal bli stående.
  40. Dokumentet er datert 3. april 1521.
  41. NF 292-08. jfr. omslagsbildet til denne boka.

    Håndverk og tradisjon

    «Joen Jacobsen og hans slekt» er en ny artikkel. (Jfr. En håndverkerslekt i Skiensfjorden. Norsk Folkekultur, Skien 1927.) «Håndverk i by og bygd» er også ny. Noe av stoffet er tatt fra en jubileumsartikkel, «Håndverk og tradisjons til Porsgrunn Håndverk og Industriforenings 100 års jubileum, trykt i Porsgrunns Dagblad 13/1 1948. «Telemarkstuen» er tidligere trykt i Telemark Husflid og Husindustriskule. Jubileumsskrift 1937-47, «Loft og bur» har stått i Skien-Telemark Turistforenings Årbok 1944, og «Gamlekirken i Bø» i samme skrift for 1950-51.

  42. Etter meddelelse fra dr. Arne Nygård-Nilssen inneholder Deichmanbladets jubileumsnr. jan. 1935 opplysninger om Østre Porsgrunns kirke. Disse opplysninger har gjort det mulig å finne fram til data vedr. kirkens tilblivelseshistorie.
  43. Breve fra Jacob Langebek nr. 133 - 28/4-1759 til Carl Deichman. Udgivne af Det Kongelige Selskab For Fædrelandets Historie og Sprog. Kbh. 1895.
  44. Christian Elling: Palæer og Patricierhuse fra Rokokkotiden. Kbh. 1930. Hoftømmermester Pfützners gård gjengitt som bilde 26.
  45. Langebeks brev nr. 133.
  46. Meddelt av Marianne og Carl Ditlefsen, Porsgrunn, som har samlet en rekke opptegnelser om Joen Jacobsen og hans slekt.
  47. Jacob Vetlesen leverte to tre-blokker og en kiste til Brevik kirke. C. S. Schilbred: Brevik gjennom tidene, s. 221.
  48. J. Schneider: Fra det gamle Skien III, s. 217. Ole Nilsen fikk utdannelse i «tegning for finere snekkere» i Kristiania. Han var med ved ombyggingen av Søndre Brekke for statsråd Niels Aall, og den vakre søylefront mot gårdsplassen skyldes antagelig Ole Nilsen. Av andre arkitekturarbeider kjennes søylefronten på Gjemsø kloster og den sjarmerende lille portbygning samme steds - nå inngang til Fylkesmuseet på Søndre Brekke, Skien.
  49. Iflg. skiftet var det i snekkerverkstedet: 7 høvelbenker, 4 sett høvler, 5 stk. av div. sorter sager, 1 dus. hoggjern, 3 hammere, 2 økser, 1 slipestein, 1 dusin kilhøvler, 1 dreiebenk.
  50. Dokumenter vedr. Brevik kirke i «Kirkestolen». Se også C. S. Schilbred: Brevik gjennom tidene, s. 267 ff.
  51. I Riksantikvariatets arkiv.
  52. Cochegården står fremdeles i Brevik i noe ombygd stand. Mange detaljer tyder på Joen Jacobsen som byggmester. Chrystiegården er flyttet til Norsk Folkemuseum, Bygdøy.
  53. Gullerauen i Hedrum ble flyttet til Larvik som «Jægersborg» og ble samtidig ombygd.
  54. Schneider: Fra det gamle Skien III, s. 110.
  55. Av arbeider som bærer preg av Joen Jacobsens virke nevnes: Lagmannsgården i Skien med sterkt profilert enkeltdør svarende til sakristidøren i Ø. Porsgrunns kirke. Søndre Falkum, Skien, har en lignende dør tross årstallet 1794 i hoveddørens overlys. Tollboden i Brevik, Stiansens hotell og kjøpmann Albretsens gård på Storgaten i Brevik har alle profilerte trappevanger og ellers detaljer av karakter som Cochegårdens. Jahnsengården ved fisketorget i Brevik har en profilert enkeltdør av karakter som Lagmannsgården. Lignende dørdetaljer finnes ved Berg i Eidanger.
  56. Hilmar Stigum i Norges Håndverk II, Oslo 1936, s. 202, ff.
  57. Ivar Aasen har i Norsk Ordbok, Christiania 1873: Sidkast, n. slutning, seneste Tid. I forbindelse «paa Sidkaste (t)»: paa det sidste. Nhl. Isl. Sidkast.

Utdrag (s. 197-202) fra:
W. Swensen: Kulturbilder fra Grenland og Telemark. - Oslo 1954
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen