Baumannsgate

av Harald Bache Bystrøm

Navnet Baumann vil for den eldste generasjon porsgrunnsfolk først og fremst være knyttet til Baumanngården og Baumannbyen - storgården i byens sentrum og boligområdene mellem Sverresgate og Grensegaten. hvor man også finner Baumannsgate, parallellgaten mellem Bjørntvedtgaten og Skolegaten.

Baumann, hvem var så det?

Konsul Albert Baumann ble født i 1844 og var sønn av foged Baumann. Hans yrkesbakgrunn var i det militære, med løytnants grad i marinen. I Porsgrunn dukker hans navn første gang opp i 1874. Da ble han ansatt ved Porsgrunds offentlige Sjømansskole, først som lærer, senere som bestyrer. Denne stilling innehadde han i 27 år, inntil han døde i 1901, 57 år gammel.

Under Albert Baumanns myndige ledelse vant Porsgrunds sjømannsskole stor anerkjennelse og opparbeidet seg et meget godt renommé. I Baumanns første bestyrerår inntraff en høykonjunktur for skipsfarten. Stigende rater ga økende etterspørsel etter nye skip og mere mannskap, og sjømannsskolen opplevde en rekordartet søknad om opptak. Det er forøvrig verd å nevne, at skolen, som ble etablert etter initiativ fra Porsgrund og Omegns Sjømandsforening, var blant de aller første i sitt slag i Norge. Da skolen begynte sin undervisning 1. november 1848, forøvrig på samme dag som også Drammen Sjømandsskole startet sin virksomhet, var det bare i hovedstaden man hadde et tilsvarende skoletilbud for unge sjøfolk Det kan derfor trygt fastslås at Sjømandsforeningen i Porsgrunn var blant pionerene ved etablering av den maritime utdannelse i Norge.

I 1877 kjøpte Albert Baumann av konsul Mathias Vauvert en av byens vakreste og mest tradisjonsrike patrisiereiendommer - Aallgården i Storgaten. Gården som senere kom til å bære den nye eiers navn, Baumanngården. Denne dominerende og fornemme bygning midt i Porsgrunn sentrum hadde ikke bare alltid stått i en særstilling som bolig for byens fremste handelsfamilier. Den hadde også i høy grad, under sine skiftende eiere, stått helt sentralt i distriktets kulturelle liv.

Nøyaktig når huset ble bygget, vet man ikke. Men det antas å ha blitt oppført ca. 1710 av James Bowman, en meget velstående engelsk forretningsmann som like etter århundreskiftet slo seg ned i Porsgrunn. Ved en betydelig trelasthandel og et omfattende skibsrederi ble han i løpet av få år en av ladestedets mektigste handelsmenn.

Av eiere etter James Bowman finner man blant andre kanselliråd Ulrich Schnell, jernverkseieren fra Nes, som var den største bidragsyteren ved byggingen av Østre Porsgrunn kirke i 1760. Siden ble Nicolai Benjamin Aall eier og beboer av gården, deretter hans sønn, statsråd Niels Aall. Etter dem hadde gården i mange år sitt navn.

Da Albert Baumann kjøpte gården i 1877 var den ombygd fra to etasjer til en etasje. En forandring som fant sted mens handelsmannen og rederen Niels Johansen sto som eier fra 1831 til 1850. I tillegg til den sentrale tomt midt i byen og med tilhørende vanntomter hvor Niels Aall bygde flere av sine skip, var også store deler av de bakenforliggende tomter blitt tillagt Aallgården. Slik at da kommunen i begynnelsen av 1880-årene ble nødsaget til å bygge både ny folkeskole og middelskole, falt tomtevalget på Baumannløkkene, hvor skolene ble oppført og tatt i bruk i 1883. For begge skoletomtene betalte kommunen tilsammen kr. 5.200. I løpet av de etterfølgende år ble også resten av de ubebygde løkkene utparsellert til boligtomter. Og rundt århundreskiftet var byens første organiserte boligfelt et faktum - Baumannbyen, på folkemunne.

Den 14. april 1908 inntraff katastrofen. Det brøt ut ildebrann i Baumanngården. Et teknisk dårlig utstyrt brannvesen hadde lite å stille opp mot det voldsomme flammehavet fra den knusktørre, hundreårige trebygningen. I løpet av få timer var gården nedbrent. Om denne tragedie skriver Joh. N. Tønnessen i «Porsgrunns historie»:

«.... kanskje det største kulturhistoriske tap av alle de rike minner fra Bowmans, Schnells og Aall'enes tid. Det var den siste rest av byens kulturelle sentrum i 100 år som ble ødelagt, og det begynte å minke uhyggelig på minnene fra byens storhetstid fra det 18. århundre. »

En utbredt misforståelse har ofte gjort seg gjeldende hva angår familienavnene Bowman og Baumann. Mange har trodd at det siste navn var en fornorskning av det engelske. I virkeligheten er det overhodet intet slektsbånd til stede. Misforståelsen er imidlertid lett å forstå, idet Aallgården ble oppført og først bebodd av Bowman, mens Baumann eide og bodde i gården inntil han døde i 1901, syv år før gården brant ned.

Etter Albert Baumanns bortgang overtok datteren Johanne Marie og hennes mann, assuransedirektør Halvor Erichsen Pohlmann eiendommen. På branntomten ble oppført to murbygg, Storgaten 133 og 135. I den siste drev Kathrine Ytterbø i mange år sin forretning. (i dag Porsgrunn Reiseeffekt A/S.) I nr. 133, hjørnetomten mot Skolegaten, kom den senere Pohlmanngården, hvor bl.a. optiker Erland Hansen og Inger-Lise Skoe i dag har sine forretninger.

Det hører med til historien om Baumanngården og dens etterfølger, Pohlmanngården, at direktør H. E. Pohlmann allerede i 1907 startet byens første kino, Porsgrunds Kinematograf, i snekkermester Næss' gård, tvers over gaten på elvesiden. Etter at nybygget i Storgaten 133 var blitt ferdig, flyttet han kinoen over til sin egen eiendom. Forestillingene med de «levende billeder» var fra første dag en suksess og ble en meget god inntektskilde for innehaveren. Også etter at konkurrenten «Kveldsol» dukket opp i Kirkebakken i ved Meieritorvet. Så inntektsbringende ble de to kinoene, at de folkevalgte ikke kunne akseptere at privatfolk skulle ha hånd om disse pengemaskinene. I 1921 vedtok derfor bystyret med 26 mot 13 stemmer at all kinodrift i Porsgrunn skulle foregå i kommunal regi. Etter dette vedtak ble «Kveldsol» nedlagt 1. september 1921 og Pohlmanns Kinematograf opphørte 31. desember samme år.

Politikernes maktarroganse i 1921 gir unektelig grunn til refleksjoner - i lys av flerkinostriden i Porsgrunn anno 1992, 71 år senere.

Men den strid hører en helt annen historie til...

Utdrag (s. 138-142) fra:
Harald Bache Bystrøm: Gatelangs i Porsgrunn. - Porsgrunn 1993
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen