Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen som ble avholdt i 1801, bodde det to familier på Siktesøya. Den første familien var en gårdbrukerfamilie, mens den andre familien var husmenn.
Amund Mikkelsen solgte på slutten av 1700-tallet sin del av Siktesøya sammen med bygselsretten til en sønn, Søren Amundsen. Omkring år 1800 kjøpte Søren Amundsen den delen av øya som Berg kirke i Brunlanes eide.
Søren Amundsen (1774-1858) var sønn av Amund Mikkelsen og Ingeborg Ouensdatter. Han var første gang gift med Inger Pedersdatter (Bentsdatter?) (ca. 1771-1807).
Søren og Inger hadde disse barna:
Inger Pedersdatter døde i barselseng. Dette skjedde like etter at hun hadde født sitt femte barn.
Søren Amundsen giftet seg senere med Karen Marie Christensdatter (ca. 1785-1859). Hun var datter av Christen Halvorsen fra Geitøya i Brunlanes og Aase Pedersdatter.
Søren og Karen Marie hadde disse barna:
Tangene, senere løpenummer 78 (nå bruksnummer 8), ble skilt ut fra hovedbruket i 1801. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 3 skinn. Etterfølgende skjøte viser de nærmere spesifiserte detaljene i eiendomsoverdragelsen:
Jeg underskrevne Søren Amundsen Sigtesøen i Eidanger sogn, tilstaaer og herved vitterligjør, at have solgt og afhendet, ligesom jeg og herved, uden derover at have opprettet nogen kjøbekontract, selger, skjøder og aldeles afhender til Velægte Christen Halvorsen Giederøen af Bergs sogn i Laurvigs Grevskab, et stykke jord, af min efter skiøde dateret 4de mai og tinglest 1ste sept. 1797, hvis strekning og merker ere følgende: Begynder fra Kalveholdt strand, ved Nordre kandt ved vandet, og går øster over til vandet paa den andre side til fjeldet paa den vestre kandt, - alt hvad som findes sønden for denne strekning tilhører kjøberen - hvilket saaledes af mig herved følgende jordstykke bliver end mere at bestemme i skyld ved en lovlig skyldsetnings forretning. -
Kjøbesummen er = 480 = skriver fire hundre firsenstyve rigsdaler. Og da denne kapital til fomøyelse er bleved mig betalt, saa erkjender jeg for mig og mine arvinger, ingen viiedere rett, lod, deel eller eiendom at have til eller udi den af mig herved selgende andel af gaarden Sigtesøen, men samme med alt sit tilhørende og indeholdende saaledes som samme i skyldsetningen nærmere vil blive bestemt skal herefter følge og tilhøre kjøberen bemeldte Christen Halvorsen og arvinger fra mig og arvinger upaa-anket og upaakaldt hver for sig i overenstemelse med loven skal hiemle. -
Den befalede Attest medfølger dette skjøde - som til bekreftelse om alt forestaaende herved udstedes under min hånd og segl, samt vidners underskrifter.
Brevig den 8de April 1801
Søren Amundsen
Sigtesøen
M.P.P.
Søren Amundsen kom i 1828 i klammeri med lensmannen. I et brev av 17. juni dette året ber fogden skriveren oppta forhør angående uenighet mellom Søren Amundsen Sigtesøen og lensmann Hans Andersen Tveten. Den førstnevnte stod som anklager over den sistnevnte. Denne uenigheten førte senere til lensmann Hans Andersens avskjedigelse:
Til Lensmann H. Andersen 6.8.1828. «Da lensmannen i anledning av Søren Sigtesøens klage av 5.6. til amtet over ham og Eidangers stevnevitners mislige forhold til formentlig spild av hans klagers. lovlige ret, under det påkIagete befalte og den 10. forrige, måned opptatte undersøkings forhør har erklært at den svakhet han har i det ene bein var årsak til at han ikke etter plikt kunne avgi møte til tid og sted hvor til han var innkalt, så utleder amtet (amtmannen) den naturlige følge av sådan svakhet at den er ulegelig, og at han følgelig er uskikket til å bestyre lensmannsombudet. Amtet fordrer lensmannens yderligere erklæring, som fogeden ber han sende med første post.»
Til lensmann Hans Andersen 13.4.1829. «Foranlediget af det høie Amts skrivelse av 6 dennes maa ieg (Fogeden) herved tilkjendegive Kr. Lensmanden at Amtet ikke vil eller kand indlade sig paa Vedtagelse af den mellem Dem og Hr. Schultz under 3de dennes udgaaede Accord om Lensmansombudets afstaaelse, men siden det deraf erfares at det ikke kan være Dem om at giøre længere at forestaae Ombudet til Mgiørelse af dets Anliggender er jeg paalagt at tilkjendegive Dem at St. Hansdag næstkommende at regne maa de anse Dem for entlediget fra Lensmandsombudet i Eidanger.»
Siktesøya hadde fra gammelt av matrikkelnummer 55. I matrikkelen av 1838 ble dette nummeret forandret til 32. Løpenummer 77, «Siktesøen», med Søren Amundsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 1 hud og 6 skinn til 3 skylddaler og 12 skilling.
I 1841 ble det holdt to skylddelinger på Siktesøya. Da ble løpenummer 77b (senere bruksnummer 3), «Gunnulsplads», med en skyld på 21 skilling og løpenummer 77c (senere bruksnummer 2), «Holtanmyren», med en skyld på 20 skilling fraskilt hovedbruket. Gunnulsplassen ble allerede året før den offisielle skylddelingen skjøtet fra Søren Amundsen over til en sønn, Amund Sørensen, for 100 spesidaler. Holtanmyren ble i 1841 skjøtet over på en annen sønn, Mikkel Sørensen, for 100 spesidaler. Senere samme år skjøtet Søren Amundsen den resterende delen av hovedbruket over på Amund Sørensen for 500 spesidaler.
Av hensyn til kreditorer og arvinger ble skiftet etter Søren Amundsen holdt i 1843. Han døde i 1858, - hele 85 år gammel. Kona, Karen Marie Christensdatter, døde året etter. Boet utgjorde brutto og netto 500 spesidaler. Løsøret ble taksert til 100 spesidaler.
Av innbo nevntes blant annet: i Nürenberger stueur med kasse, 1 eikeskatoll med skap, 1 dragkiste av eik, 1 firkantet bord av bjørk, 6 stoler trukket med gyldenlær og en del tinnsaker. Av sølv fantes: 1 punsjøse, 5 spiseskjeer og 2 teskjeer.
Michel Sørensen (1804-1853) giftet seg i 1833 med Karen Kristine Christensdatter Leerstang (1815-1880). De bosatte seg sammen med sine barn på Lerstang (senere bruksnummer 9). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Amund Sørensen (1819-1894) giftet seg i 1844 med Jørgine Marie Pedersdatter Skavrager (1821-1894).
Amund og Jørgine Marie hadde disse barna:
Amund Sørensen tok seg senere arbeid på sjøen. Han seilte mellom annet som kaptein. Senere flyttet Amund Sørensen en del på seg før han på begynnelsen av 1880-tallet kjøpte Lillegården under Bjørkevold (bruksnummer 1).
I 1845 ble løpenummer 77d (senere del av bruksnummer 4) med en skyld på 1 daler, 1 ort og 22 skilling fraskilt hovedbruket. Fire år senere skjøtet Amund Sørensen denne delen av eiendommen over på sin far, Søren Amundsen, for 500 spesidaler. Umiddelbart etter skjøtet Søren Amundsen bruket over på en annen sønn, Severin Sørensen, for 300 spesidaler.
Det ble i 1855 holdt to nye skylddelingsforretninger på Siktesøya. Først ble løpenummer 77e (senere bruksnummer 5) fraskilt hovedbruket med en skyld på 4 ort og 11 skilling. Skjøtet gikk samme år fra Amund Sørensen til Hans Aletus Hansen for 1300 spesidaler. Senere ble løpenummer 77f (senere del av bruksnummer 4) med en skyld på 1 ort og 18 skilling fraskilt til en bror, Severin Sørensen, for 400 spesidaler.
Michel Sørensen hadde eiendommen sin, Holtanmyren, fram til 1845. Da solgte han bruket til Niels Paulsen for 300 spesidaler.
Niels Paulsen (1819-1875) kom fra Auen. Han var første gang gift med Anne Thorsdatter (ca. 1810-1852).
Niels og Anne hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Niels Paulsen seg med Kirsten Marie Larsdatter (ca. 1827-1886) fra Brunlanes.
Niels og Kirsten Marie hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde Niels Paulsen på løpenummer 77b, «Holtanmyren», sammen med sin kone fra annet ekteskap og deres tre barn. Løpenummer 77a som tilhørte Søren Amundsen, var ubebodd. En bror, Severin Sørensen, drev bruket sammen med sin egen eiendom (senere bruksnummer 4).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på Niels Paulsens bruk var på 10 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1 mål naturlig england.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, ¼ tønne bygg og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy. Det hørte ingen utslått til gården.
Det var 1 ku på bruket. Havnehagen var ubetydelig. - Det var litt skog til brensel på eiendommen.
Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å sette opp skylden på eiendommen fra 20 skilling til 1 ort og 9 skilling.
Niels Paulsen døde i 1875. Kona, Kirsten Marie Larsdatter, døde i 1886. I 1888 kjøpte Niels Paulsens bo og arvinger Amund Sørensen Lillegaardens del av Siktesøya, løpenummer 77a, for 600 kroner.
Matrikkelen av 1889 gav «Siktesøen» gårdsnummer 31. Løpenummer 77a fikk bruksnummer 1. Skylden ble revidert fra 16 skilling til 39 øre. Løpenummer 77b fikk bruksnummer 2. Skylden på dette bruket ble revidert fra 20 skilling til 76 øre.
De to sønnene til Niels Paulsen og Kirsten Marie Larsdatter bosatte seg på Siktesøya. Eiendommen drev de i fellesskap.
Lars Andreas Nilsen (1856-1948) var gift med Anna Marie Nilsdatter (1855-1924) fra Helgeroa i Brunlanes. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Anders Nilsen (1863-1938) giftet seg i 1887 med Laura Kristiane Larsen (1864-1902) fra Langesund.
Anders og Laura Kristiane hadde disse barna:
Ved folketellingen som ble avholdt i år 1900, bodde ikke Lars Andreas Nilsen og kona, Anne Marie, på Siktesøya. De hadde Nystrand som sin boligadresse. Lars A. Nilsen oppgav fiskeri og jordbruk som sin livsstilling.
I 1913 ble bruksnummer 1 og 2 sammenlagt til ett bruk etter begjæring og attest. Samme år ble det holdt to skylddelinger. Da ble bruksnummer 13, Vesthjem, skilt ut med en skyld på 34 øre og bruksnummer 14, Østhjem, skilt ut med en skyld på 38 øre.
Det ble fram mot 1931 holdt fire nye skylddelingsforretninger. I 1931 var skylden på hovedbruket redusert til 23 øre. Samme år fikk Lars A. Nilsen skjøte fra sine medarvinger på deres deler av eiendommen for 2250 kroner.
På 1930-tallet ble det holdt tre nye skylddelingsforretninger. Skylden på hovedbruket var etter dette nedskrevet til 15 øre.
I 1948 gikk hjemmelen til bruket over til Laura Kristiane Berntsen. Hun var eneste arving etter den forrige eieren.
| Utdrag (s. 548-552) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |