Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Linna (Gunnulsplassen)

Gårdsnummer 31, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Tidligere navn på dette bruket er «Gunnulspladsen» og «Kullebundsrydningen». Det sistnevnte navnet tyder på at det har foregått trekullbrenning på stedet.

En sitter inne med opplysninger som forteller at Gunnul Torkildsen ryddet seg en husmannsplass i området på slutten av 1700-tallet. I det gamle panteregisteret fra 1791 finner vi nedtegninger om et «rødningsbrev» fra Amund Mikkelsen på et stykke jord til Gunnul Torkildsen. Jordstykket var beliggende på østre side av øya og ble kalt «Kullebrerødningen». Festeretten gjaldt for ham selv og hans hustru for deres levetid. Den årlige avgiften var 4 riksdaler og 3 arbeidsdager på hovedgården. Dessuten skulle leieren ha fri grasgang til ei ku.

Gunnul Torkildsen (ca. 1755-1839) var gift med Gunnil Marie Nirilsdatter (ca. 1760-1844).
Gunnul og Gunnil Marie hadde disse barna:

1. Tora, født 1784 - død 1810.
2. Tor, født 1787.
3. Niels, født 1790.
4. Ole, født 1791. Gift 1826 med Ingeborg Marie Christiansdatter (født ca. 1802). Datter av Christian Sørensen Haaøen.
5. Anne Elisabeth, født 1792. Gift 1822 med tjenestegutt Isach Abrahamsen (født 1790). Sønn av Abraham Erichsen på Nedre Lunde.
6. Anne Margrethe, født 1793. Gift 1815 med Knud Pedersen (født ca. 1790) fra Stathelle i Bamble.
7. Gunnil Marie, født 1798.

Ved en skylddeling som fant sted i 1841, ble løpenummer 77b (denne eiendommen), «Gunnulspladsen», skilt ut fra hovedbruket (senere bruksnummer 1) med en skyld på 21 skilling. Allerede året før hadde en sønn av Søren Amundsen, Amund Sørensen, fått skjøte på den tidligere husmannsplassen for 100 spesidaler.

Amund Sørensen overtok også hovedbruket under Siktesøya (senere bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) I 1843 solgte han Gunnulsplassen til Anders Gjertsen for 120 spesidaler.

Anders Gjertsen (født 1813) var gift med Anne Margrethe Isaksdatter (ca. 1813-1846).
Anders og Anne Margrethe hadde ei datter:
Anne Marie, født 1845

Anne Margrethe Isaksdatter døde i 1846. Skiftet etter henne utgjorde brutto 252 spesidaler og 98 skilling, netto 121 spesidaler og 34 skilling. Jordegodset ble taksert til 210 spesidaler.

Anders Gjertsen giftet seg i 1848 med Maren Dorthea Christensdatter (født ca. 1824) fra Risør. Hun var bosatt på Garstad.
Anders og Maren Dorthea hadde ei datter:
Margrethe Mathea, født 1849

Bruket ble solgt i 1853 for 415 spesidaler til Jens Severin Larsen. Han satt med bruket fram til 1862. Da solgte han det til Peder Sørensen for 400 spesidaler.

Peder Sørensen (1818-1901) kom fra Brunlanes. Han var gift med Ingeborg Marie Knudsdatter (1817-1890).
Peder og Ingeborg Marie hadde disse barna:

1. Søren, født 1844.
2. Christian, født 1846. Gift 1879 med Karen Marie Andersdatter.
3. Elise Marie, født 1852.
4. Ole Andreas, født 1854 - død 1919. Skipstømmermann og fisker. Gift 1882 med Maren Marie Iversdatter (født 1861) fra Helgeroa i Brunlanes. Bosatt på Gunnulsplassen (denne eiendommen).
5. Karen Anne, født 1857. Gift 1883 med matros Anders Hansen Marum.
6. Marte, født 1861.
7. Knud, født 1863 - død 1863.

Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at et av barna var død. Knud som ble født etter at familien var kommet til Siktesøya, døde like etter at han var født. Eldstemann, Søren Pedersen, oppgis å være. «søefarende». Ingen av barna var gifte.

Herredsbeskrivelsen av samme år forteller at bruket hadde en skyld på 21 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 7 mål. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
På bruket ble det sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner poteter. Avlingen utgjorde 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
Det var 1 ku på gården. Kua hadde ikke tilstrekkelig havnehage. - Av skogsprodukter fantes litt ved til brensel.
Bruket ble av herredskommisjonen omtalt som alminnelig lettbrukt og dyrket. Forslaget til ny skyldlegning lød på 1 ort.

Peder Sørensen livnærte seg som fisker ved siden av å drive gårdsbruket. I 1883 solgte han bruket til en av sine sønner, Ole Andreas Pedersen, for 2000 kroner. Denne eiendomsoverdragelsen ble tinglyst i 1887.

Ole Andreas Pedersen (1854-1919) giftet seg i 1882 med Maren Marie Iversdatter (født 1861). Begge ektefellene var født i Brunlanes.
Ole Andreas og Maren Marie hadde disse barna:

1. Amalie Iverine, født 1883 - død 1971. Gift med gårdbruker Erik Kolstad (1873-1955) fra Gvarv. Bosatt på Gvarv.
2. Inga Marie, født 1884 - død 1981. Ugift.
3. Augusta, født ca. 1886 - død ca. 1905.
4. Olga Pauline, født 1888 - død 1977 Gift med fisker og båtbygger Gudmund Knutsen (1887-1956) fra Tangen i Brevik. Bosatt på Linna (denne eiendommen), senere på Sandøya.
5. Anna Karoline, født 1891 - død 1973. Gift med drosjesjåfør, senere Hydro-arbeider Johannes Kristoffer Sandersen (1891-1930) fra Langesund i Bamble. Bosatt i Langesund, flyttet senere til Porsgrunn.
6. Peder Marinius, født 1893 - død 1973. Fraktet arbeidere mellom Langesund verksted og slippen. Gift med Inga Marie Aasoldsen (1898-1968) fra Langesund i Bamble. Bosatt i Langesund.
7. Ivar Karinius, født 1895 - død 1957. Ansatt ved Langesund verksted. Gift med Martha Brustad (1894-1980) fra Brevik. Bosatt i Langesund.
8. Olav Martin, født 1898 - død 1964. Ansatt ved Norsk Hydro på Herøya. Gift med Ovidia Moland (1903-1975) fra Kjose. Bosatt på Herøya.
9. Magnus Arthur, født 1902. Ugift.
10. Arnt Meidel, født 1904 - død 1958. Ugift.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 77b, «Gunnulsplads» eller «Kullebundsrydningen», bruksnummer 3 under gårdsnummer 31, «Siktesøen». Skylden på bruket ble revidert fra 21 skilling til 56 øre.

Husbondens far, Peder Sørensen, bodde på gården i år 1900. Han var da 86 år gammel og ble fattigunderstøttet. På gården bodde også Elise Pedersen (født 1852) fra Brunlanes. Hun var ugift og ble også fattigunderstøttet. Siktesøya var egen skolekrets fram til 1898.

Før den tid var det omgangsskole. På Siktesøya ble skolen i mange år holdt hos Ole Pedersen Linna og i Risøysundet. Barna fra østsiden av Bjørkøya kom også til Siktesøya når de skulle på skole. I 1915 ble Bjørkøya og Siktesøya slått sammen til en skolekrets. Året etter bevilget herredsstyret 4900 kroner til nytt skolehus på Bjørkøya.

Ole Pedersen døde i 1919. Enken, Maren Marie Pedersen, ble sittende i uskiftet bo. Hun bodde på Linna til 1929 sammen med sin nesteldste datter og sine to yngste sønner. Da fikk sønnene arbeid på Norsk Hydros fabrikker på Herøya, og familien flyttet dit. Gårdsbruket ble overtatt av svigersønnen, Gudmund Knutsen, og hans kone.

I 1935 ble det avholdt en skylddeling. Bruksnummer 21, Fjordly, med en skyld på 44 øre, ble skilt ut til brødrene Ole og Bent Fosse i Bjørkedalen.

Tre år senere skjøtet Maren Marie Pedersen den gjenværende delen av eiendommen over på Gudmund Knutsen for 3000 kroner. Bruket hadde da en skyld på 12 øre.

Gudmund Knutsen (1887-1956) var gift med Olga Pauline Pedersen (1888-1977).
Gudmund og Olga Pauline hadde disse barna:

1. Georg Olaus, født 1917 - død 1976. Gift med Sally Elfrid Jakobsen (født 1919) fra Sandøya. Bosatt på Sandøya.
2. Ingrid Margrethe, født 1922. Gift med Walter Eriksen (født 1913) fra Sandøya. Bosatt i Eidanger.

Bruket ble i 1954 solgt til Skiensfjordens kommunale kraftselskap for 18 000 kroner. Selgeren flyttet sammen med sin kone til Langesund. Den nye eieren bruker eiendommen som feriested for sine ansatte.