Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nedre Solli

Gårdsnummer 17, bruksnummer 3 og 6

av Per Chr. Nagell Svendsen

Solli var ett bruk helt fram til 1847. Da gjorde Amund Nielsen en overenskomst med sine to sønner, Nils og Anders Amundssønner, om salg og deling av gården. (Se nærmere under bruksnummer 1.)

Skylddelingen mellom brødrene førte til at hver del, løpenummer 45a (senere bruksnummer 1) og løpenummer 45c (denne eiendomnen), fikk en skyld på 3 daler, 1 ort og 20 skilling. Det ble den eldste av brødrene, Nils Amundsen, som overtok hovedbruket (øvre Solli), mens Anders Amundsen bosatte seg på det fraskilte bruket (Nedre Solli).

Anders Amundsen (1826-1906) giftet seg i 1849 med Kirsten Oline Christensdatter Wiersdalen (1830-1896).
Anders og Kirsten Oline hadde disse barna:

1. Marie Anne, født 1851 - død 1921. Gift 1873 med lærer Isak Constantinius Olsen (1846-1920). Sønn av Ole Isaksen Ramberg. Bosatt på Langangen skole under Sundsåsen. (Se «Husmenn og festere».)
2. Karen Sophie, født 1853 - død 1933. Gift første gang 1878 med Erik Johnsen (1843-1884). Sønn av John Eriksen Wiersdalen.
   Gift andre gang 1885 med svogeren Johan Johnsen Wiersdalen (1845-1926). Bosatt på Viersdalen (bruksnummer 1).
3. Amund Nicolai, født 1856 - død 1876. Ugift.
4. Carl, født 1858 - død 1926. Kjøpmann. Gift 1881 med Martine Marie Nilsdatter (1858-1932). Datter av Nils Aslesen Sundsaasen. Bosatt på plassen Dalen under Sundsåsen, senere i Kjose.
5. Martinius, født 1861. Gift 1890 med Gunhilde Elise Pedersdatter (født 1867). Datter av Peder Jacobsen Kjendalen. Emigrerte til USA.
6. Olga Amalie, født 1867. Gift med Anders Kråketo fra Gjerpen.

Anders Amundsen var med i Eidanger herredsstyre i seks perioder (1860-63, 1866-69, 1884-87). Han nevnes dessuten som lagrettemann i 1856 og 1869.

Da Anders Amundsen overtok Nedre Solli, stod det et gammelt uthus fra Anders Olsens tid på bruket. Dette ble reparert og tatt i bruk. Anders Amundsen bygde så opp et innhus som senere ble brukt til bryggerhus. Noe senere bygde han et våningshus.

Folketellingen fra 1865 viser at det bodde to tjenestefolk på bruket. Det var Ingeborg Olsdatter (født 1840) og Johan Johnsen (født 1845). På bruket bodde dessuten en skolelærer med navn Niri Nielsen (født 1838 i Rollag) fra Numedal.

HerredsbeskriveIsen fra samme år forteller at gårdens åker og dyrkede eng var på 57¾ mål, mens det naturlige englandet ved gården utgjorde 7¾ mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket. Eiendommen hadde omtrent 5 mål udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 6 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy. På bruket ble det holdt 1 hest, 4 kyr og 6 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran, furu og litt eik utgjorde omtrent 45 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - 3/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Eiendommen lå ikke frostlendt til, men var undertiden utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive ned skylden på eiendommen til 3 daler og 13 skilling.

I 1877 kjøpte Anders Amundsen løpenummer 45e, Hegna (senere bruksnummer 5), av Mikkel Nielsens dødsbo for 2200 kroner. Noen år senere, i 1883, ble løpenummer 45f (senere bruksnummer 6), Sørskogen, skyldsatt med en skyld på 2 ort og 4 skilling.

Midt i 1880-årene kom Anders Amundsen opp i økonomiske vanskeligheter. Han solgte i 1885 Hegna (senere bruksnummer 5) til Hans Eriksen Wiersdalen for 2000 kroner. Senere samme år ble løpenummer 45g (senere bruksnummer 7), Myren, skilt ut med en skyld på 2 ort og 6 skilling og solgt til Hans Eriksen for 2000 kroner.

I 1887 måtte Anders Amundsen gi opp gården. Den ble solgt på auksjon til Hans Kristian Nilsen og hans bror, Martin Nilsen. De fikk skjøtene på løpenummer 45c og 45f for til sammen 9900 kroner. Det ble til at Martin Nilsen overtok driften av Nedre Solli.

Martin Nilsen (1861-1936) var sønn av Nils Jacob Halvorsen Wiersdalen. Han giftet seg i 1884 med Nella Mathilde Nilsdatter Solli (1862-1954).
Martin og Nella Mathilde hadde disse barna:

1. Martha, født 1885 - død 1965. Gift med Peder Karinius Larsen (1882-1976). Sønn av Lars Pedersen Kokkersvold. Bosatt på Kokkersvold (bruksnummer 13).
2. Anna, født 1889 - død 1971. Gift 1913 med Peder Larsen (1888-1967). Sønn av Kittil Larsen Røra. Bosatt på Røra (bruksnummer 13).
3. Nils, født 1894. Gift 1918 med Nelly Fløtterød (født 1899). Datter av Marthinius Nilsen Fløtterød. Bosatt på Solli (denne eiendommen).
4. Magnus, født 1897 - død 1927. Ugift.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 45c, Solli, bruksnummer 3 og løpenummer 45f, Sørskogen, bruksnummer 6 under gårdsnummer 17. Skylden på de to brukene ble revidert fra 2 daler, 2 ort og 10 skilling til 6,37 mark og fra 2 ort og 4 skilling til 1,11 mark.

Martin Nilsen var en dyktig skog- og jordbruker. I hans tid ble flere nye jordbruksredskaper tatt i bruk. Slåmaskin ble anskaffet i 1898 og separator i 1904. Vann ble lagt inn i husene i 1898. Kunstgjødsel ble tatt i bruk etter 1920.

Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Marie Jørgensen Holmene (født 1881 i Kvelde) og var midlertidig bosatt på gården.

I 1935 ble bruksnummer 3 og bruksnummer 6, Sørskogen, skjøtet over fra Martin Nilsen Solli og Hans Kristian Nilsen til en sønn og nevø, Nils M. Solli, for 20 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 6000 kroner. Martin Solli tok sammen med sin kone, Nella, føderåd på bruket.

Nils Solli (født 1894) giftet seg i 1918 med Nelly Fløtterød (født 1899).
Nils og Nelly har disse barna:

1. Yngve, født 1920. Ugift. Bosatt på Solli (denne eiendommen).
2. Kåre, født 1926. Gift 1957 med Anne Sylvia Bergerud (født 1932) fra Stathelle i Bamble. Bosatt på Solli (denne eiendommen).

Nils Solli har hatt flere tillitsverv. Han var mellom annet med i Eidanger herredsstyre fra 1956 til 1959.

Den samlede skylden på gården var på begynnelsen av 1950-tallet på 7,48 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 50 dekar (myr- og sandmold), mens annet jordbruksareal dekket 3 dekar. Den produktive skogen var på 500 dekar, mens annen utmark utgjorde 200 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 12 høner («Norske Gardsbruk», 1953).

Våningshuset som ble bygd omkring 1850, ble reparert i 1921. Bryggerhuset ble satt opp like før våningshuset. Uthuset ble reist i 1898 og ombygd i 1953. I 1940 ble det bygd ny stall. Branntaksten på bygningene utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet til sammen 100 000 kroner.

Nedre Solli ligger i en høyde av 50 meter over havet, mens Øvre Solli ligger omkring 70 meter høyere. Skogen ligger øst og vest for gården. Den er til dels brattlendt. Solliåsen er høyeste punktet i Vestskogen med sine 317 meter. I øst rager Metalen med sine 285 meter over alle de andre toppene. Ellers ligger skogen jevnt over i ca. 200 meters høyde.

Av andre navn under Nedre Solli kan nevnes: Stordalsåsen, Brentåsen, Korsveiåsen, Hestehageknattene og i vest Spireåsen og Danseberget. Like nord for Metalen ligger Seterstulvollen.

Ingen nålevende kan huske når Seterstulvollen var i bruk. Det finnes ikke noe tradisjonsstoff om stedet. Noen få ti-år tilbake kunne en se murrester etter hus. Disse er etter hvert blitt nedrevet.

Seterstulvollen har ganske sikkert vært en raste- og hvileplass for de veifarende. Middelalderveien fra Kjose til Eidanger gikk forbi. Stedet ligger svært nær fylkesgrensen og utgjør omtrent 1/3 av veilengden fra Kjose til Eidanger. Stien er ennå i bruk som skogsvei. Det er 200 meters fall ned til dalbunnen.

Solligårdene hadde i senere tid sommerfjøsene sine nær husene på brukene. På Nedre Solli lå sommerfjøset i Roa. Ovenfor lå Kollaberget som tidligere var utjorder.

Sollibekken var før i tiden en svært så fin fiskebekk. Sjø-ørreten gikk helt opp under Sollibakken. En tid var bekken stengt av en sagdemning som ikke lenger er i bruk. På den tiden hadde Solligårdene fiskerett i elva nedenfor. En regnet verdien av fisket likt med verdien av ei ku.

I 1970 fikk den eldste sønnen, Yngve Solli, skjøtet på bruksnummer 3 for 16 200 kroner, mens bruksnummer 6, Sørskogen, ble skjøtet over på den andre sønnen, Kåre Solli, som gave. Sørskogen var på 700 mål og ble verdsatt til 16 000 kroner. Skylden på bruksnummer 3, Solli, var på det tidspunktet redusert til 6,36 mark.

Yngve Solli (født 1920) er ugift. Broren, Kåre Solli (født 1926), giftet seg i 1957 med Anne Sylvia Bergerud (født 1932) fra Stathelle i Bamble.
Kåre og Anne Sylvia har disse barna:

1. Aud, født 1958
2. Øyvind, født 1962