Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1804 skjøtet Anders Olsen det senere løpenummer 5 (denne eiendommen), Kokkersvold, over på sin eldste sønn, Lars Andersen, for 470 riksdaler. Denne eiendommen hadde en skyld på 2¼ skinn og lå på toppen av Kokkersvoldbakkene. Selv bodde Anders Olsen på Nedre Kokkersvold (senere bruksnummer 19).
Lars Andersen (1781-1831) giftet seg i 1805 med Karen Pedersdatter (1785-1859). Hun var datter av Peder Tollefsen Klevstrand.
Lars og Karen hadde disse barna:
Alle barna til Lars Andersen og Karen Pedersdatter døde som mindreårige. Ekteparet tok i 1824 til seg en sønn av konas søster, Peder Nilsen Klevstrand.
Omkring århundreskiftet 1700-1800 ble «Kongeveien» eller «Postveien» gjennom Langangen utvidet og forbedret. Den første brua over sundet ble bygd i år 1800. Lars Andersen bygde husene på gården i den hensikt å drive skyss-stasjon. Han bygde mellom annet en stall til 11 hester og et herberge for overnattingsgjester.
Lars Andersen ble da også den største skyssskafferen og gjestgiveren i distriktet på den tiden. Han hadde «tilsigelsesplikt» til Oklungen, Langangen, Bergsbygda og Øyene. Skyss-stasjonen ble drevet med stor dyktighet. Særlig var kona, Karen Pedersdatter, meget avholdt av de reisende.
På de gule og grønne glassrutene i gjestgiveriet kunne en i lange tider etterpå lese navnetrekk og innskrifter. Dette var noe de reisende risset inn med diamantringene sine. Et sted stod det skrevet: «Den Nat jeg laa her, blev en Ko drept af en biørn i Blødekjær. Hoffgaard 1839.»
En annen storkar hadde risset sitt navnetrekk på vinduet. Senere kom en annen reisende og tegnet en gris ved siden av navnet.
Lars Andersen døde vinteren 1831 under en reise fra Brevik til sitt hjem. Kona drev senere så vel bruket som gjestgiveriet på en utmerket måte, - godt hjulpet av nevøen Peder Nilsen.
Matrikkelen av 1838 gav «Bjerkevold» matrikkelnummer 1. Løpenummer 5, Kokkersvold, fikk samme år en revidert skyld på 1 daler, 2 ort og 18 skilling.
To år senere ble ved en skylddeling løpenummer 5b (senere bruksnummer 14) skilt ut med en skyld på 23 skilling. Denne delen lå på den vestre siden av bekken og ble solgt til Hans Jacob Christoffersen.
I 1844 skjøtet Karen Pedersdatter hovedbruket over på sin nevø, Peder Nilsen, for 250 spesidaler. Dette skjøtet ble datert 4. september og tinglyst 2. oktober samme år.
Peder Nilsen (1818-1903) var sønn av
Niels Isachsen Klevstrand (Solli). Han giftet seg første gang i 1843 med Anne Karine Hansdatter
(ca. 1819-1850). Hun var datter av Hans Nielsen Blegebakken.
Peder og Anne Karine hadde disse barna:
Den første kona, Anne Karine Hansdatter, døde i 1850 av barselfeber. I skiftet etter henne ble enkemannen utlagt eiendommen for en takst av 800 spesidaler.
Peder Nilsen giftet seg andre gang i 1852 med Ingeborg Marie Hansdatter Blegebakken (ca. 1824-1858). Hun var søster av hans første kone.
Peder og Ingeborg Marie hadde disse barna:
Den andre kona, Ingeborg Marie Hansdatter, døde i 1858. Hun ble begravd samme dag som den sist fødte datteren, Inger Petrea, ble døpt i kirken. I skiftet etter kona ble stervboenkemannen utlagt eiendommen for en takst på 1400 spesidaler.
Peder Nilsen var senere gift ytterligere to ganger. I 1859 giftet han seg med Anne Margrethe Jacobsdatter (1811-1871). Hun var datter av Jacob Knudsen Kokkersvold. Den fjerde kona het Kristine Danielsdatter (1833-1908). Hun var datter av Daniel Torbjørnsen Kjøya (tidligere Ørstvetøya). - Det var ingen barn i de to siste ekteskapene.
Det ble til at Peder Nilsen fortsatte å drive med skyss og bevertning. På slutten av 1850-tallet ble veien omlagt. Peder Nilsens bruk kom da til å ligge noe ufordelaktig til. Dette førte til at løpenummer 5b (senere bruksnummer 14) kom til å overta forretningen med å betjene de reisende.
Da den nye veien var ferdig, kom det i stand en ny skyssordning. Bøndene som i årtier hadde sett seg leie på skyssplikten, gikk nå med på å betale en «skyss-skaffer-toll» i stedet. Ved hjelp av denne ordningen ble all skyssplikt lagt til en gård mot betaling. Søren Stoesen på Lanner tok seg av dette. Fra samme tid ble Lillegården og Kokkersvold skyss-stasjoner nedlagte.
Under folketellingen i 1865 bodde Peder Nilsen på bruket sammen med sin tredje kone, Anne Margrethe Jacobsdatter. På bruket bodde også tre barn fra de to første ekteskapene: Lars, Karine og Nilia.
I 1865 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 5c (senere bruksnummer 15) fraskilt med en skyld på 2 ort og 17 skilling og solgt til en svigersønn, Knud Sørensen. Den resterende skylden på hovedbruket var etter dette nedskrevet til 4 ort og 2 skilling.
Herredsbeskrivelsen av samme år viser at brukets dyrkede jordbruksareal var på 27 mål. Ved gården var det 4¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ble regnet å være tilstrekkelig stor.
Det fantes noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 6 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og nær sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen
foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 20 skilling.
I 1865 forpaktet Peder Nilsen bort en del av eiendommen til kjøpmann Johan C. Webjørnsen i Larvik. Han fikk rett til å bygge en isdam i «Blautkjæmmyr» og rydde vei til stedet mot en årlig avgift på 15 spesidaler.
Tre år senere skjøtet Webjørnsen sine rettigheter etter den forannevnte forpaktningskontrakten over til agent Grove Knudsen. Samme år fikk Webjørnsen kjøpekontrakt fra Peder Nilsen på «Kaasa med 2 Myrer og Rettigheder til 2 Myrer kaldte Blødskjær». Denne delen av Kokkersvold fikk løpenummer 5e (senere bruksnummer 17). Skylden på eiendommen ble satt til 5 skilling.
I 1885 solgte Peder Nilsen bruket til en sønn, Lars Pedersen, for 4000 kroner. Skjøtet ble datert 12. september og tinglyst 23. oktober samme år.
Lars Pedersen (1847-1921) giftet seg i 1869 med Anne Hellene Knudsdatter (1848-1928). Hun var datter av Knud Nilsen Rødseter.
Lars og Anne Hellene hadde disse barna:
Lars Pedersen hadde i 1873 kjøpt Rødseter under Rørarød (bruksnummer 9) av sin svigerfar, Knud Nilsen, for 420 spesidaler. Han brukte denne eiendommen fram til 1882 da han solgte den til Amund Andersen fra Hobekk i Brunlanes for 4000 kroner.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 5a, Kokkersvold, bruksnummer 13 under gårdsnummer 1, «Birkevold». Skylden på eiendommen ble revidert fra 3 ort og 18 skilling til 2,50 mark. Lars Pedersen eide også bruksnummer 14 (tidligere løpenummer 5b) med en urevidert skyld på 13 skilling og en revidert skyld på 28 øre. Dessuten eide han bruksnummer 18 (tidligere løpenummer 5f) med en gammel skyld på 3 skilling og en ny skyld på 7 øre.
Under folketellingen i år 1900 bodde konas far, Knud Nilsen, på bruket. Han var på «fletføring» og drev som åremaker. I sitt eget hus under bruksnummer 13 bodde husbondens far, Peder Nilsen, sammen med sin fjerde kone, Kristine Nilsen. Peder Nilsen drev også som åremaker. Begge ektefellene var metodister.
Da Lars Pedersen overtok farsgården, var jernbanen mellom Larvik og Skien kommet i drift. Den regulære post- og skysskjøringen var derfor opphørt. Derimot kom Lars Pedersen til å ta på seg den faste post-, avis- og varekjøringen mellom Eidanger og Langangen. Denne kjøringen ble drevet fra gården inntil vanlig busstrafikk kom i stand.
I 1909 utstedte Lars Pedersen skjøte på bruksnummer 13 til en sønn, Peder Karinius Larsen, for 8000 kroner. Selgeren forbeholdt for seg og sin kone 2 værelser i hovedbygningen, samt fôr og husrom for 1 ku og hva de måtte trenge av poteter og ved. Samme år solgte Lars Pedersen bruksnummer 14 og 18 foruten bruksnummer 2 under Oksum, Oksumåsen, til en yngre sønn, Nils Larsen, for 2000 kroner.
Peder Karinius Larsen (1882-1976) giftet seg i 1909 med Martha Martinsdatter Solli (1885-1965).
Peder Karinius og Martha hadde disse barna:
Husene som i 1870-årene ble flyttet nærmere riksveien, ble i 1924 flyttet tilbake til sitt opprinnelige sted. Der var det mer solrikt og også fredeligere med hensyn til den stadig økende trafikken.
Etter hvert kom moderne gårdsredskaper i bruk. Slåmaskin ble tatt i bruk i 1890-årene. Kunstgjødsel ble første gang brukt i 1914. Elektrisk kraft kom i 1919, og springvann ble lagt til husene i 1930.
Skylden på eiendommen var uforandret i 1953. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 30 dekar (myrmold). Den produktive skogen var på 200 dekar, mens annen utmark dekket 100 dekar.
På begynnelsen av 1950-tallet var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr og 200 høner på gården. Husene ble i 1953 branntaksert til 68 000 kroner.
I 1958 gikk skjøtet på gården til Lars Kokkersvold for 25 000 kroner. Medregnet i denne summen var løsøre for 5000 kroner.
Lars Kokkersvold (1912-1971) var gift med Ingrid Kristine Bjørnsen (født 1915).
Lars og Ingrid Kristine har disse barna:
I 1973 ble eiendommen skjøtet over på den eldste sønnen, Per Jakob Kokkersvold, for 55 000 kroner. Besetning med mer ble verdsatt til 5000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Per Jakob Kokkersvold (født 1943) var gift med Aase Sørbøe (født 1943) fra Gjerpen.
Per Jakob og Aase har disse barna:
Fra bruket er det skilt ut to mindre deler med en samlet skyld på 2 øre. Skylden på bruksnummer 13 var i 1979 på 2,48 mark.
| Utrag (s. 36-40) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |