Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934
Allerede i 1913 blev der oprettet en «Teknikernes Sykekasse» ved skolen. På et konstituerende møte den 22. april 1913 vedtok elevene lover for denne sykekasse, og der blev valgt et styre på 3 medlemmer, nemlig: Anders Horne, Olav Mugaas og Birger Johnsen. Hertil kom skolens direktør som efter lovene var selvskreven medlem av styret. Medlemskontingenten til sykekassen blev satt så lav som kr. 1.00 pr. elev pr. år, men i § 4 i lovene står: «Skulde det ved usedvanlig sykelighet vise sig at kassens inntekter ikke er tilstrekkelig til bestridelse av dens utgifter, skal underskuddet utlignes på medlemmene med inntil kr. 1.00 - - -». I 1914 vedtokes en ny tilføielse i § 4, gående ut på at intet medlem kunde forlange mer enn kr. 30.00 av sykekassen i året. Tilslutningen til kassen var til en begynnelse meget god, idet de fleste av skolens elever tegnet sig som medlemmer. Men med den lille kontingent av kr. 1.00 i året var selvfølgelig økonomien meget begrenset. Sykekassen virket imidlertid efter sin begrensning ganske bra. I 1917 blev der optatt et arbeide for en omordning av sykekassen med ansettelse av en fast læge. Direktøren satte sig i forbindelse med Den norske Lægeforening for å få utredet spørsmålet om ansettelse av fast Iæge. Forutsetningene for en sådan skolesykekasse var den gang at der til en behandlende Iæge betaltes kr. 4.50 pr. elev pr. år, mens skole. kassen for hygienisk kontrollerende læge betalte kr. 0.50 pr. år pr. elev, eller minimum kr. 150.00 årlig. Man blev enig om å organisere en sykekasse efter disse forutsetninger snarest mulig og treffe fornøden avtale med en av byens læger herom, idet man hertil nærmest tenkte på sundhetskommisjonens formann, dr. Tønnes Birkeland. Videre blev det bl. a. besluttet å innkassere kr. 0.50 pr. måned pr. elev i skoleårets 10 måneder til sykekassen.
Dr. Birkeland blev i 1917 ansatt som kassens Iæge og har været det hele tiden siden.
Skolen opnådde allerede i 1917 å få en statsbevilgning på kr. 150.00 til hygienisk kontroll og tilsyn med skolen. Denne bevilgning blev senere forhøiet til kr. 225.00 i året, men efter 1927 er intet bevilget til dette.
Sykekassekontingenten blev til en begynnelse innsamlet av en av elevene i hver klasse med det månedlige beløp, kr. 0.50. Denne ordning er nu forlatt og innkasseringen overtatt av skolens kasserer. Medlemskontingenten er for tiden kr. 10.00 årlig pr. elev.
Sykekassen er beregnet på Iægehjelp i almindelig forekommende sykdomstilfelle hvor der ikke behøves spesialist. Ved større operasjoner og annen behandling som utføres av spesialister, har sykekassen dog gjerne ydet et beløp til dekning av noget av elevens utgifter, når kassens økonomi har tillatt dette.
Forutsetningen er at alle elever som ikke har huslæge eller som bor i distriktet utenom byen, skal være medlemmer av skolens sykekasse; dog er der ikke innført absolutt tvang i denne retning. Efter at skolen i de senere år helt har overtatt kassens administrasjon er der ikke lenger valgt noget styre blandt elevene. Det kan også nevnes at siden 1933 er alle skolens elever ulykkestrygdet i Rikstrygdeverket.
Porsgrunns tekniske Skolesamfund blev stiftet 12. februar 1898 på en «generalforsamling» av skolens elever efter at spørsmålet hadde været oppe til behandling på flere møter tidligere. Samfundet blev stiftet med det formål for øie å virke for et godt kameratskap blandt elevene. Det blev valgt en bestyrelse bestående av 5 medlemmer. Samfundets første formann var Sveinnung Poulsen. Formennene i 1933-34 har været Arne Ommundsen og nu Haakon Grøsle.
Det vilde sikkert være stoff nok til å fylle en liten bok, om man skulde gå nærmere inn på P. T. S.'s virksomhet i de forløpne 36 år som det nu har eksistert. Samfundet er en institusjon, som når det ledes på riktig måte, kan være til både glede og nytte for elevene og skolen. En passende blanding av alvor og «lek», foredrag, diskusjon og underholdning er en avveksling i elevenes daglige arbeide som i riktige former kan være av betydning også for deres personlige utvikling. Men der stilles store fordringer til samfundets ledelse, og dette arbeide legger kanskje i enkelte tilfelle nokså meget beslag på deres tid.
Samfundets møter holdtes tidligere i et av skolens undervisningsrum (2 M.). Men ved skolens utvidelse i 1923-24 fikk man i de gamle verkstedslokaler plass til innredning av en fest- og forsamlingssal. Denne blev bekostet innredet ved midler som var innsamlet til et hyttefond, men som elevene besluttet foreløbig for en del å anvende til dette formål, idet mangelen på et skikket møtelokale ved skolen var meget følelig. Det er forutsetningen af «Hyttefondet» igjen litt efter litt skal ha de utlånte midler tilbake, således at en sportshytte for elevene kan bygges så snart økonomien tillater det. Ingeniør E. C. Knudsen, Borgestad, har stillet en vakkert beliggende tomt til disposisjon for hytten, ved Trolsåsen i Gjerpen.
Festsalen har 168 sitteplasser og er utstyrt med en mindre scene, nærmest til bruk for foredrag med eksperimenter eller lysbilleder. Fra skolens elektrotekniske målerum (laboratorium) er der ført ledninger frem til en krafttavle på selve scenen. For øvrig er der til festsalen knyttet et mindre rum med lysbilled- og kinematografapparater.
Elevene har også i de senere år (1929) fått et leseværelse ved skolen. Det er skolens eldste elektrotekniske målerum som nu er innredet til delte bruk. P. T. S. har et «ordenskapittel».
Samfundets organ, Regulatoren, er like gammel som samfundet selv. Den begynte å «utkomme» i slutten av skoleåret 1897-98 som håndskreven avis. Men allerede i 1899 blev det besluttet af den skulde trykkes, og lørdag 11. februar 1899 utkom den første gang som trykt avis. Den er siden gjennem alle år såvidt erindres utkommet forholdsvis regelmessig, og er stadig blitt trykt i Brødrene Dyrings Boktrykkeri, Porsgrunn. Her er det vel særlig faktor J. Th. Nilsen som i alle disse år har hatt med trykningen å gjøre. Ved samfundets og Regulatorens 25-årsjubileum, 12. februar 1923, kan derfor også Regulatoren med en viss rett skrive : - - - «Vår» faktor, J. Th. Nilsen, kan også i år se tilbake på 25 års arbeide i Regulatoren, og det er ikke noget almindeligt jubileum - -», hvoretter redaksjonen gir de overbevisende grunne for at det ikke er lett å lede trykningen av dette organ. Avdøde redaksjonssekretær H. B. Henrichsen i «Grenmar» var også mangen gang en god venn og støtte når det knep på stoff til Regulatoren. Hvad billedstoffet angår, da må i første rekke nevnes avdøde arkitekt Gunnar Norby. Han var en utmerket tegner og har levert en mangfoldighet av billeder til Regulatoren. Norbys tegninger var alltid stilige og uten brutal overdrivelse. Han var også selv, i sine elevdager ved Fagskolen, en tid redaktør av regulatoren.
Av andre foreninger eller sammenslutninger innenfor skolen kan nevnes: Teknikernes Idrettsforening og Teknikernes Avholdslag, som har hatt vekslende tilslutning op gjennem årene. I sin tid hadde skolen også en sangforening. Avdøde organist L. Helland var i flere år instruktør i denne skolens sangforening.
Dette blev stiftet i 1906 og hadde til formål å virke for en sammenslutning og vedlikeholde et samarbeide mellem S. M. F., dens elever og de fra skolen utgåtte teknikere. Der blev fra skolens side nedlagt et stort arbeide for å organisere forbundet. Tilslutningen var også ganske stor til en begynnelse, men den døde efter noen få år hen, og man var klar over at skulde det bli til noget, måtte elevene selv ta fatt. Dette er også gjort i den senere tid, idet tidligere elever av S. M. F. i 1932 optok tanken om å danne et nytt Porsgrunns Teknikernes Forbund i Oslo. Det blev dannet i begynnelsen av 1933 med sterk tilslutning av en rekke tidligere elever av skolen. Det nye forbunds nuværende formann er ingeniør Gottfr. Christensen, Ulevålsveien 88, III C, Oslo. I den seneste tid er der optatt arbeide for å danne underavdelinger av forbundet også utenfor Oslo. Det vilde være gledelig om dette nye tiltak vilde føre til en sterk samling av de mange spredte krefter av Porsgrunnsteknikere rundt om i vårt land.
Distriktets første relæstasjon og studio var ved S. M. F. Etter overenskomst mellem skolen og Kringkastingselskapet, Oslo, blev radioanlegget installert i et av skolens laboratorierum i 1925-26, og et studio for lokalsending blev samtidig innredet i skolens 2nen etasje. Hosstående billede viser antenneanlegget.
i årenes løp har skolen foretatt større og mindre ekskursjoner til en rekke fabrikker, anlegg, gruber m. m. på Østlandet. I 1923 leiet skolen Arendalskes D/S Galtesund for en tur til Gøteborgsutstillingen, hvor nesten samtlige skolens elever var med og hadde en prektig og meget interessant tur. Dessverre er der i de senere år ikke bevilget noget til slike ekskursjoner for skolens elever, og de har derfor måttet innskrenkes til de mere nærliggende bedrifter og anlegg. Ekskursjoner er et viktig supplement til undervisningen og burde økes istedenfor å innskrenkes, men uten bevilgninger lar dette sig vanskelig gjøre.
Teknikerne er blitt et kjent trekk i Porsgrunns ansikt. Man ser dette best på de store festdager som 17. mai. Elevene i sine hvite luer under skolens fane er et vakkert, tradisjonelt billede blandt mange andre i byens festlige liv på slike dager. «Tekniker-toget» i Porsgrunn er også blitt en tradisjon gjennem årene. Det kan være vellykket og more publikum kostelig uten å gå over streken, og da utfyller det en trang hos mange til å se utmalet med noget sterke farver det som efter tekn.s mening har været skakt og skjevt i årets borgerlige begivenheter. Men vi innrømmer gjerne at det til sine tider kanskje kan gå litt utover harmløshetens grense, og dette er selvfølgelig ikke bra, og må motarbeides.
Når det gjelder fest, vil vi ikke glemme de mere interne fester ved skolen, hvor Iærere og elever møtes innenfor skolens vegger, og begrepet Iærere og elever er strøket, og alle møtes som kamerater i en festlig stund. Det blir kanskje litt lite av dette, hvor det rent menneskelige får komme til uttrykk. Vi arbeider jo daglig i stål og metaller. Vi former dem under vår vilje med alskens krefter. Kanskje tenker vi under alt dette for lite på at det er andre ting som også skal formes og utvikles hos elevene i disse viktige ungdomsår som de tilbringer ved skolen. Vi har dog også slike anledninger, f. eks. våre julemøter. Det er noget eget ved de siste dagene før juleferien. Da går gjerne guttene og lengter mot den glade jul, og hjemmet som kanskje i de travle arbeids. dager er kommet noget på avstand, stiger atter sterkere frem i deres tankekrets. Ikke alle kan dog komme hjem til jul. Særlig for dem som har sitt hjem langt oppe i de nordligere deler av vårt land, faller reisen hjem for besværlig og kostbar midtvinters, og de må bli på stedet. Men sikkert er det at når julesangene toner utover bordene ved årets julemøte, da er det nok sterke hjemlige følelser, som rører sig i en teknikers bryst.
| Utdrag (s. 119-125) fra: Ant. Kjølseth: Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934. Porsgrunn 1934 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |