Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934
Ved kgl. resolusjon av 25. mars 1893 blev det gitt elever av Skiensfjordens mek. Fagskole rett til å underkaste sig maskinisteksamen ved fagskolen. Da skolens ordinære undervisning ikke var beregnet bare på å utdanne maskinister, men også folk for en rekke andre stillinger, blev det bestemt at de av skolens elever som vilde gå maskinistveien måtte delta i et kortvarigere spesialkursus før avleggelsen av maskinisteksamen. Efter denne ordning blev der utdannet maskinister ved fagskolen i en rekke år, inntil den nye maskinistlov av 14. desember 1917 trådte i kraft i 1923. Efter den gamle ordning hvor der bare var én eksamen, blev skolens praksis i verkstedene godskrevet maskinistelevene med 14 måneder. Efter den nye maskinistlov av 1917 og senere lover på området (lov av 9. februar 1923 om maskinister på motorfartøier, og de midlertidige tilleggslover av 1. juli m. v.), er maskinistutdannelsen, og særlig avleggelsen av maskinisteksamen, nu omlagt. Det er nu 3 eksamener, nemlig til 3dje, 2nen og 1ste klasses certifikat. Ved denne nyordning kom S. M. F. på mange måter i en annen stilling til maskinistutdannelsen enn før, idet den nu blev bygget op i tre trinn. Fagskolens undervisning i teori går i mange retninger både videre og inn på andre felter enn hvad der forlanges både til 3dje og 2nen klasses maskinistcertifikat. På den spesielle dampmaskinlæres og mekanikkens område tas der med mange ting som først kreves ved 1ste klasses maskinisteksamen og på flere områder ikke så litet utover dennes pensum, likesom fagskolens pensum omfatter ikke bare skibsmaskiner og skibskjeler, men også landmaskiner og landkjeler, dessuten undervises der i fag som mekanisk teknologi, vannkraftmaskiner, maskindelers beregning m. v. På den annen side er det enkelte områder av en maskinists spesielle gjøremål som fagskolen i sin undervisning ikke kan komme så sterkt inn på, da på langt nær alle skolens elever blir maskinister, det er bare i almindelighet et mindretall. Ved nogen omlegning av fagene ved den mekaniske avdelings 2nen klasse er pensumet og dets gjennemgåelse blitt sådan, at det tar tilbørlig hensyn til skolens maskinistaspiranter. Og da skolen nu som før må ansees som et utmerket grunnlag for maskinistutdannelsen, så blev det bestemt av de myndigheter hvorunder maskinistutdannelsen sorterer (Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri) at elever av S. M. F. som gjennemgår skolens ordinære kursus i den mekaniske avdeling har rett til uten videre å gå op til 3dje kl. maskinisteksamen ved skolen eller ved de almindelige maskinistskolen, når de er ferdig med fagskolen.
Da det er av betydning for de av skolens elever som ønsker å gå maskinistveien å få avlegge maskinisteksamen mens de er elever ved fagskolen, så henstillet skolen i 1933 at en sådan ordning kunde etableres. Departementet gikk med på dette, og ved kgl. res. av 3. februar 1933 er det bestemt:
«At den 3dje kl. maskinisteksamen som Skiensfjordens mek. Fagskole ved kgl. res. av 26. oktober 1921, blev tilstått rett til å avholde for skolens elever, tillates avholdt inntil 2 måneder forut for avgangseksamen ved det ordinære 2-årige kursus ved skolens mek. avdeling som vedk. elever gjennemgår, under forutsetning av at elevene innen maskinisteksamens begynnelse har gjennemgått det i forannevnte res. omhandlede ca. 30 timers tilleggskursus i skibsmaskiners behandling».
Da de her omhandlede elever under sin skolegang ved fagskolen får behandle skibsmaskiner i drift, idet sådanne er installert i skolens kraftmaskinrum, og da skoletiden strekker sig over et tidsrum av 2 år, blev det videre bestemt at disse elever kan tilstedes adgang til 3. kl. maskinisteksamen uten forutgående fartstid. Skolens praksistid (se nedenfor) før avleggelsen av maskinisteksamen er så lang at eventuelt manglende fartstid kan erstattes med dobbelt så lang verkstedstid som betingelse for avleggelse av 3. kl. maskinisteksamen.
Hvad angår beregningen av den praksistid som maskinistaspirantene opnår ved fagskolen, så fremgår denne av departementets rundskrivelse av 10. juni 1929 til mønstringssjefer og maskinistskolen, sålydende:
«Gjennemgått kursus ved Skiensfjordens mek. Fagskoles mekaniske avdeling regnes for 17 måneder verkstedstid for erholdelse av maskinistcertifikat. Denne tid medregnes i alle tilfelle fullt ut under de første 36 måneders verkstedstid efter maskinistlovens § 2.
For at tiden skal kunne medregnes under de siste 12 måneders verkstedstid for erholdelse av 2nen klasses certifikat (dampskibsmaskinistlovens § 4, motormaskinistlovens § 5) kreves skolens attest for at vedkommende i den angjeldende tid har deltatt i tilvirkning eller reparasjon av skibsmaskiner på minst 75 indikerte hk, eller skibsmotorer på minst 125 indikerte hestekrefter».
I sjeldnere tilfelle kan det, når det gjelder maskinistutdannelsen, bli spørsmål om praksistiden i skolens elektrotekniske avdeling. Forholdet er at begge skolens avdelinger har ens pensum og undervisning i 1ste klasse. Praksistiden blir derfor å regne lik 8½ måned for det første skoleår også i den elektrotekniske avdeling. For 2nen klasse, fag. avdelingen E, er der ikke nogen off. fastsatt regel for beregning av praksistiden når det gjelder maskinistcertifikat. Men denne praksis godskrives med en viss tid ved henvendelse til departementet i slike tilfelle.
Tidligere, fra 1906 og til 1915, avholdtes der ved skolen elektrotekniske tilleggskurser for maskinister. Disse kurser var også tilgjengelige for andre enn skolens egne elever og omfattet 60 timer teoretisk elektroteknikk, 60 timer elektroteknisk praksis og 60 timer tegning. Ved gjennemførelsen av planforandringen i 1912 blev elektroteknikk innført som undervisningsfag også i skolens mekaniske avdeling (2 M.) og behovet for disse kurser falt derved bort. Så vel i disse elektrotekniske tilleggskurser som i de tidligere nevnte spesialkurser eller repetisjonskurser som blev avholdt like før avleggelsen av maskinisteksamen efter den tidligere ordning, var det skolens egne lærere som også var Iærere i disse kurser. I det tilleggskursus på ca. 30 timer i skibsmaskiners behandling som nu avholdes ved skolen før avleggelsen av 3dje kl. maskinisteksamen, er for tiden ingeniør Karl Nabeit, Skien, lærer. Om de nu opnevnte censorer ved maskinisteksamen, se under skolens censorer side 54.
i den følgende navnefortegnelse over samtlige skolens elever som har gått frem til avgangseksamen, er der for dem som også har tatt maskinisteksamen ved skolen tilføiet et (m).
Efter anmodning fra Den norske Meieriforening avholdes der ved fagskolen i 1919, 1921 og 1922 for regning av denne forening kurser for meierimaskinister. Kursenes varighet var litt forskjellig de forskjellige år, fra vel 3 uker til ca. 14 dager. Undervisningen omfattet teor. maskinfag, elektroteknikk og praktiske øvelser (fyring, maskinpassing, rørlegging m. m.) Hertil kom foredrag over kjøleanlegg etc. med ekskursjoner i den anledning.
Den ordinære daglige undervisning blev utført av fagskolens forskjellige overlærere og lærere. De mere spesielle emner som kjøleanlegg o. a. for meierier blev behandlet av ingeniører utenfra med spesialkjennskap til disse anlegg, likesom enkelte andre meieritekniske spørsmål blev behandlet av meierikonsulenter eller andre landbruksutdannede folk fra forskjellige kanter av landet.
I årene 1922, 1932 og 1933 blev der ved fagskolen avholdt kurser for arbeidsledig ungdom. Det første av disse kurser omfattet ca. 10 ukers undervisning i metallsløid.
Ved kurset i 1932 blev der kun undervist i teoretiske fag, nemlig: norsk, regning og elektrisitetslære, i alt 75 timer. Ved det siste kursus som omfattet både teori og praksis, og som delvis hadde lokaler utenfor fagskolen, var fagene: metallarbeide, trearbeide og lakkering, i alt 120 timer, samt i teori 30 timer motorlære.
Som Iærere ved disse kurser har fungert:
Faglærer Johs. E. Johannessen.
Lærer J. P. Johansen.
Lærer T. Nøkleberg.
Direktør Ant. Kjølseth.
Faglærer H. Stenvang.
Lærer O. Rand.
Malermester Holm Johnsen.
Ingeniør Sverre Johansen.
I de avsnitt av denne 50-årsberetning som hittil er gjennemgått, har vi forsøkt å gi et billede av skolens tilblivelseshistorie, dens utvikling og vekst op gjennem årene og dens arbeide på den tekniske undervisnings område inntil idag.
Skolen har deltatt i en rekke utstillinger o. a. gjennem årene. Den har forsøkt også på denne måte å vise det store publikum læreanstaltens virksomhet og undervisningsmåter. Vi kan nevne utstillingen i Stockholm i 1897, utstillingen i Bergen 1898, jubileumsutstillingen i Oslo i 1914, flere fagskoleutstillinger i Oslo og Bergen, og en rekke lokale utstillinger o. lign. Fra disse mange fremvisninger av elevarbeider fra skolens teori og praksis er den tildelt en rekke medaljer og diplomer, i alt 5 gullmedaljer og 4 sølvmedaljer. Vi tolker også dette derhen at der ved skolens oprettelse i 1884 blev skapt en Iæreanstalt som gjennem årene har vunnet anerkjennelse ikke bare innenfor, men også utenfor vårt lands grenser. Vi har forøvrig mange beviser på at S. M. F. er kjent av skolefolk o. a. rundt om både i den gamle og den nye verden. Årsaken hertil er naturligvis i første rekke at de fra skolen utgåtte elever ved sitt arbeide og sin dyktighet også har formådd å henlede opmerksomheten på den skole de er gått ut fra.
S. M. F.s karakter av statskole fremgår best av de årlige bevilgninger som skolen mottar av stat, fylke og kommuner. I de siste 10 år har den gjennemsnittlige statsbevilgning til skolen været kr. 69,287.00 pr. år. Av fylke, kommuner og institusjoner har der været bevilget i gjennemsnitt kr. 3,800.00 pr. år.
Skolens inntekter ved skolepenger og salg av fabrikata (elevarbeider) har i de siste 10 år været i gjennemsnitt kr. 29,744.00 pr. år.
Den 26. september 1925 hadde skolen den glede og ære at H. M. Kongen avla skolen et besøk. Sammen med statsminister Gunnar Knudsen, Porsgrunns ordfører (boktrykker Kr. H. Dyring) og skolens forstanderskap, overvar kongen med følge hele skolens praktiske undervisning ved anledningen. De forskjellige elevarbeider og arbeidets gang i det hele falt i skolens maskinverksteder, modellverksted, smie og støperi, likesom øvelsene i det elektrotekniske målerum (laboratorium) blev studert med interesse av H. M. Kongen med følge. Hosstående amatørbillede blev tatt ved anledningen av skolens sekretær, frk. Schanke. Bak H. M. Kongen ser vi litt av statsminister Gunnar Knudsens karakteristiske skikkelse. Vi skulde ha ønsket at statsministeren ved denne anledning hadde kommet tydeligere frem på billeder. Han var en mann med sterk interesse for skolen, og han fulgte den med sympati og velvilje helt til sin død. Til høire for kongen, borgermester H. E. Kjølseth og skolens direktør. I bakgrunnen sees kongens adjutant, kaptein Hartmann og forstanderskapets formann, ingeniør Finn C. Knudsen.
Til minne om denne for skolen sjeldne begivenhet blev der modellert og av elevene støpt i bronse en minnetavle som er innmuret i veggen på den nye verkstedsbygning.
| Utdrag (s. 115-119) fra: Ant. Kjølseth: Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934. Porsgrunn 1934 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |