Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934

Tiden efter 1920

av Anton Kjølseth

Efter departementets anmodning av juli 1920, blev der gått igang med en detaljert utformning av planen for skolens utvidelse, og utarbeidet nytt omkostningsoverslag. Herunder reiste der sig forskjellige spørsmål som visstnok ikke var nye, men som tidligere kun hadde været diskutert innenfor skolen selv. Et av disse spørsmål vil vi berøre her, fordi det griper inn i de endelige planer for utvidelsen, og var medbestemmende i den måte hvorpå skolens utvidelse blev iverksatt. Vi sikter her til spørsmålet om å gjøre S. M. F. 3-årig. Sammen med skolens budgettforslag for 1920-21 fremsattes et foreløbig forslag til en sådan utvidelse av undervisningstiden ved skolen. Man mente at det var riktig å fremkomme med forslaget på dette tidspunkt, da Iæreanstalten efter all sansynlighet nu stod foran betydelige utvidelser, bl. a. av sitt verkstedsanlegg. Ved disse utvidelser måtte der tenkes på en eventuell fremtidig utvikling av skolen også hvad undervisningstid og pensum angikk. Gjennem lang erfaring var skolen forlengst kommet til at det for mange vilde være av stor betydning å kunne fortsette sine studier ved skolen et 3die år og få en noget videregående utdannelse enn hvad der er mulig å opnå på 2 år. Dette gjelder i like sterk grad for begge skolens avdelinger. I den mekaniske avdeling er det særlig de teknologiske fag som det vilde være av betydning å gå videre i, og i den elektrotekniske avdeling er det mange avsnitt av elektroteknikken som det blir for liten tid til å komme inn på. For begge avdelinger gjelder det videre fag som driftsøkonomi, kalkulasjon o.s.v. Mange av skolens tidligere elever som har opnådd gode stillinger i det praktiske liv, har gitt oss verdifulle vink, og meddelt oss sine erfaringer i mange retninger, erfaringer som vi er takknemlige for. Men med den nuværende tid av 2 år er det ikke mulig å rekke mer, snarere kan vi vel si at skolens undervisning for elever med folkeskolen som grunnlag er drevet så langt som det er mulig med den nuværende varighet av skolen.

Mens det således ikke er tvilsomt at en forlengelse av undervisningstiden ved skolen med ett år (10 måneder) vilde være et stort fremskritt, så vilde skolen på den annen side bli kostbarere, og man turde av denne grunn ikke foreslå et obligatorisk 3die år, men foreslo at skolens testimonium likesom nu skal kunne erholdes efter 2 år, og at elever som ønsker å gå videre, gis anledning til dette i et tilleggskursus på 10 måneder, som avsluttes med en videre eksamen.

Av hensyn til en mulig fremtidig oprettelse av slike tilleggskurser ved skolen, blev utvidelsesplanen av 1913 endret i ganske betydelig grad.

Det endelige forslag gikk ut på å gjennemføre skolens utvidelse i 3 terminer eller trinn. Første trinn omfatter i motsetning til forslaget av 1913, en helt ny verkstedsbygning, som optar alt det som har med den praktiske undervisning å gjøre. Annet og tredje trinn omfatter henholdsvis påbygning på de gamle verkstedslokaler og en påbygning og forandring av den gamle hovedbygning. Denne ordning var heldig, fordi man derved først fikk det som var absolutt mest påkrevd, nemlig verkstedsbygningen. De to neste trinn - utvidelsen av de gamle bygninger - kunde da tas senere. Det kunde også tenkes å inntre forhold som betinget en forandring av planene for den videre utvikling av skolen. Ved en sådan opdeling stod man friere m. h. t. et fremtidig behov.

Arkitekt H. Børve utarbeidet overslag og nye regninger overensstemmende med det endelige forslag, likesom nu avdøde arkitekt Gunnar Norby gav skolen verdifull assistanse under den første del av dette arbeide. Verkstedsbygningen var det største og viktigste. Den blev beregnet til å koste kr. 450,000.00, mens de to andre trinn i utvidelsen efter dagens priser vilde komme på henholdsvis kr. 160,000.00 og 114,000.00. For den nye verkstedsbygning kom der dessuten et betydelig beløp til anskaffelse av nye arbeidsmaskiner og annet utstyr. Det var kalkulert til ialt kr. 22-5,000.00, et beløp som dog ikke behøvdes i sin helhet med en gang, men kunde fordeles over flere terminer.

I sin budgettproposisjon av 10. januar 1922 uttaler departementer at det under de vanskelige tider, man nu går imøte, vil være tvilsomt om der kunde påbegynnes noget byggearbeide. Imidlertid blev der nu efter at det nye omkostningsoverslag og nye tegninger forelå, og saken var utredet i sine detaljer, innledet underhandlinger mellem departementet og Porsgrunns kommune om å sette byggeforetagendet igang, hvad verkstedsbygningen angikk.

I møte den 7. april 1922 besluttet Porsgrunnns bystyre å påla sig å opføre den som første byggetrinn planlagte nye verkstedsbygning for det beløp kr. 319,000.00 som hittil var bevilget til utvidelsen, idet kommunen dog forbeholdt sig å opta dette sitt tilbud til ny behandling, såfremt der efter at anbud var innhentet skulde vise sig at kommunen måtte yde et større kontant tilskudd til denne bygning enn kr. 20,000.00 utover de tidligere av kommunen avsatte kr. 30,000.00 til samme øiemed.

Under 28. mai 1922 besluttet Stortinget å bemyndige departementer til å slutte overenskomst med Porsgrunns kommune om opførelse av verkstedsbygningen. Som betingelse blev stillet at statens tilskudd ikke måtte overskride det allerede tidligere avsatte beløp på ialt kr. 270,000.00 til byggeforetagendet, uten at saken på ny blev forelagt Stortinget. Hermed var saken bragt hen imot sin løsning, Departementet anmodet Porsgrunns kommune om forslag til overenskomst på basis av de av arkitekt H. Børve utarbeidede tegninger og overslag. Anbud blev så innhentet.

Der innkom i alt 6 anbud som alle viste et noget større beløp enn hvad der forelå bevilget. Saken måtte derfor igjen inn for Porsgrunns bystyre, som i møte den 26. september 1922 bevilget det resterende og nødvendige beløp for å få arbeidet iverksatt,

Samtidig opnevntes som byggekomite d'herrer: byggmester Jacob Augestad, verkseier Chr. J. Reim, borgermester H. E. Kjølseth og direktør Ant. Kjølseth. Til formann i byggekomiteen blev valgt borgermester Kjølseth.

Byggmestrene Albert Monsen og Nils Opsund, Porsgrunn, som var blandt anbyderne, fikk i opdrag å utføre arbeidet. Senere sluttedes kontrakt med Chr. Wisbech, Oslo og rørlegger Bernhard Sørensen, Porsgrunn, om sanitær- og varmeanlegget.

Den 10. oktober 1922 blev arbeidet med opførelsen av den nye verkstedsbygning påbegynt. Det var beregnet å ville ta 2 år forinnen bygningen var helt ferdig og kunde tas i bruk. Men allerede i april-mai 1924 kunde overføringen av skolens gamle maskineri og innmonteringen av nytt påbegynnes, og fra skoleårets begynnelse 1/9 1924 blev de nye verksteder tatt i bruk. Hele anlegget var dog ikke, hvad innredningen og utstyret angikk, ferdig. Således kom f. eks. støperiet egentlig først i full virksomhet da skolen den 1/9 1931 fikk ansatt egen faglærer for støperiet. Men stort sett kunde skolen allerede i 1924 glede sig over å ha fått et prektig og moderne verkstedsanlegg. Bygningen (se hosstående fugleperspektiv av fagskolen, tatt av flyveren Wilh. Omsted i 1931) er en 3 etasjes murbygning med 2 like sidefløier i retning mot de gamle verkstedslokaler. Den nye verkstedsbygning dekker over et areal av ca. 1000 m² med et meget rummelig gårdsrum, hvorfra der er inngang til samtlige verksteder.

Selve bygningsanlegget kom på kr. 364,600.00. Av hosstående 3 plantegninger vil man se hvordan arrangementet er i sin helhet

Den 13. september 1924 blev det nye verkstedsanlegg ved en smukk høitidelighet på skolen overdradd til staten, under tilstedeværelse av en rekke kommunale og andre autoriteter, deriblandt Kirke. og undervisningsdepartementets representant, hr. byråchef Alfred Gill, Oslo.

Byggekomiteens formann, borgermester H. E. Kjølseth, gav en utredning av byggesakens historie, og et riss av skolens utvikling fra dens første begynnelse av. Han konkluderte med å overgi bygningen til Porsgrunns ordfører, hr. boktrykker Kr. H. Dyring. Ordføreren gav i anerkjennende ord uttrykk for den smukke måte hvorpå byggekomiteen hadde utført sitt hverv, og mottok bygningen på kommunens vegne. Han tilkjennegav videre sin beundring for den måte hvorpå arkitekt, håndverkere og alle som hadde deltatt i arbeidet hadde løst sin opgave. Videre fremholdt han bl. a. at skolen ved denne utvidelse av sitt verkstedsanlegg kunde sidestilles med en hvilken som helst Iæreanstalt på sitt område i andre land. Han rettet også en varm takk til regjering og storting for at de hadde strukket sig så langt like over for skolen og håpet at denne støtte fremdeles vilde bli skolen til del. Han overdro bygningen til den tilstedeværende representant for staten, hr. byråchef Gill, som mottok bygningen på statens vegne, og fremholdt med full rett at fullførelsen av dette byggearbeide var en merkedag i skolens historie. Byråchefen uttalte videre at S. M. F. inntar en fremskutt stilling i vårt tekniske undervisningsvesen. Det er gledelig å se - uttalte han - at man nu på alle hold forstår, hvilken betydning den har for vårt industrielle liv. Han nevnte til slutt at det er et stort og vanskelig arbeide som påhviler ledelsen av en teknisk skole som denne, hvor det teoretiske og praktiske skal gå hånd i hånd. Han ønsket skolen til lykke med at den gjennem alle tider hadde hatt folk i alle stillinger som har forslått å løse sin opgave, og han overleverte bygningen til skolens forstanderskap og direktør, og rettet til slutt en takk til Porsgrunns kommune som hadde påtatt sig arbeidet med opførelsen av bygningen, ved siden av de beløp som kommunen hadde bevilget. Han rettet også en takk til de øvrige - fylke og kommuner - som hadde været med å yde bevilgninger til foretagendet.

Direktør Ant. Kjølseth takket på skolens vegne de bevilgende myndigheter for det prektige verkstedsanlegg, man nu hadde fått. Utvidelsen var nødvendig, fordi man ved en skole som denne måtte gi elevene vilkår å arbeide under som i størst mulig utstrekning harmonerte med det praktiske liv selv. Han gav en utredning av hvordan han mente den videre utvikling ved skolen burde foregå. De nærmeste opgaver som forelå var å utvikle og modernisere skolens laboratorier. Et arbeide som også har pågått i de senere år , og som fremdeles pågår, om enn midlene som der rådes over for tiden ikke er store. I de gamle verkstedslokaler hadde man også fått skikkede lokaler for skolens laboratorier. Han nevnte til slutt at det var nøiaktig 100 år siden skolens grunnlegger, R. J. Brønlund blev født. Skolens store fremgang skyldes bl. a. at den fikk en god start, og at den gjennem tidene hadde været så heldig alltid å ha dyktige og interesserte menn i sitt styre - forstanderskap.

Ved lunsjen efterpå fremholdt bl. a. byråchef Gill det utmerkede arbeide som skolens arkitekt, hr. H. Børve, hadde utført ved planleggelsen og fullførelsen av denne nye del av skolen. - -

Arkitekt H. Børve døde den 11. angust 1933. Han hadde været fagskolens arkitekt helt siden 1890-årene, da skolens første bygninger efter hans tegning blev reist på Osebakken. Han var også medlem av skolens forstanderskap helt fra 1910 og til sin død. Arkitekt H. Børve var ikke alene en landskjent, dyktig arkitekt, hvis kalkulasjoner man kunde stole på, men han var også en rikt utrustet personlighet, som det var en glede å arbeide sammen med. Når vi gjennemgår fagskolens annaler, støter vi titt og ofte på arkitekt Børves navn. Han var sterkt knyttet til skolen som rådgiver i alle bygningstekniske spørsmål gjennem ca. 40 år. Han var dessuten en sterkt interessert skolemann, som derfor også som medlem av skolens forstanderskap har ydet verdifullt arbeide i skolens liv og virksomhet gjennem mange år. Hans minne vil bli bevaret i takknemlig erindring ved S. M. F.