Redningsmateriell og livbåter

Redningsmateriellet ombord i våre fartøyer og dets plasering, er dette tilfredsstillende, likeledes livbåt-typer og disses plasering, har dette fulgt med den utvikling som har funnet sted i vår skipsfart?

Dette er spørsmål som over en årrekke har vært oppe til diskusjon og behandling på våre medlemsmøter.

Med den voksende størrelse på vår skipsflåte, skipstypen på over 200.000 ton d.w., og med all overbygning plasert akter, må det jo sies at alt såvel redningsmateriell som livbåtmateriell er blitt konsentrert på et fartøys mest sårbare punkt, over maskinrommet.

Med de ofte eksplosjonsartede branner som har oppstått, i maskinrom og oppholdsrom, har dette vist seg å være et spørsmål som ikke har fått den nødvendige ettertanke.

Med den stadig voksende høyde på overbygningen akter, og livbåtene ofte plasert på øverste dekk, båtdekket, har dette vært bemerket og begrunnet med at konkrete tiltak og instruks om en riktigere plasering bør forlanges. Det ideelle hadde jo vært om disse kunne plaseres midtskips på et fartøy, hvor man jo også har en slett skuteside, men dette byr jo på mange problemer på vår nåværende skipstype.

Det har derfor vært arbeidet med forslag om plasering av livbåter så langt forover som mulig og så langt nede som praktisk på et fartøys overbygning akter.

Det viser seg også at endel rederier etterhvert har kommet frem til en sådan plasering, dog uten at noen faste pålegg om dette er utarbeidet.

Livbåt-typen har også vært meget oppe til diskusjon. Et stort fremskritt kom med at glassfiberlivbåten ble godkjent av sjøfartskontoret, da denne jo ikke påvirkes av tidens tann.

Livbåt-typen i seg selv har derimot vært ofret liten oppmerksomhet for en forbedring i det det er kun den konvensjonelle åpne typen som er godkjent.

Med det store anløp av fartøyer i vårt havnedistrikt, har det derfor vært av stor interesse å iaktta at utenlandske fartøyer til en viss grad er gått over til å benytte dekkede livbåter, livbåter av glassfiber med overbygning av glassfiber.

Endel av foreningens medlemmer foretok derfor et besøk ombord i et av disse fartøyer for nøyere å se såvel byggemåte som utforming av disse livbåter, og kom med følgende bemerkninger:

«Livbåten var bygget av armert glassfiber på vanlig måte, som de her i vårt land godkjente glassfiberlivbåter, men med en overbygning også i glassfiber, forsterket med innebyggende stålprofiler i nødvendig utstrekning.

Overbygning fra stevn til stevn, nærmest som en fortsettelse av skroge, fra esingene. Overbygning var av en sådan høyde at det var meget god sitteplass på de langsgående benker -Inne i livbåten.

For innskipning var det på hver side 2 stykker luker av en lengde på 1,10 meter og som gikk 0,40 meter inn over overbyggets tak, topp. Luker og åpninger var forsterket med stålprofiler, luker kunne åpnes og stenges fra inn- og utside. Innskipningsforholdene var derfor meget gode.

Akter var det en mindre oppbygd cockpit hvorfra det var full oversikt gjennom glassruten, hvorfra livbåten også ble styrt. Det var montert to mindre luker, mannhull, i baug og akter hvorfra slippanordning fra båttaljer kune betjenes, samt fangeline. På topp av disse luker var montert stengbare lufteanordninger.

Livbåten, motordrevet, var utstyrt med faste glassfiber oppdriftstanker i sider, samt glassfiberkasser for proviant og utstyr midtskips, for og akter. Det var anretning for påsetting av 2 stykker rorgafler i hver lukeåpning, så båten kunne roes med 4 årer på hver side, hvis nødvendig.

Årer, båtsmannshaker og annet var plasert oppe under dekket i dertil monterte anordninger. På denne måte var alt stuvet vekk, så båten var helt ren for løse gjenstander, med dertil tilsvarende god plass for besetning.

For fremdrift var det en SABB diesel 2 cyl. 8-10 HK, luftavkjølt med såvel luftinntak som eksosuttak ført over overbygningen, så motoren arbeidet uavhengig av den luft som var tilstede i båten.

Til motor var montert en ekstra vannpumpe for benyttelse ved et overvannrislingsanlegg plasert på båtens hyttetak fra for til akter, for avkjøling av dette hvis nødvendig, ved for eksempel passering av brennende olje og annet.

Alt utstyr inkludert radiomateriell sto stuvet meget tørt under alle værforhold, hva ble fremhevet som en meget stor fordel. Skipets offiserer opplyste at tilsynet på denne måte av materiel var meget lite tidkrevende, grunnet livbåtens tette overbygning.»

Det var udelte meninger om denne type livbåter, blant de deltagende medlemmer. Den virket innbydende og pålitelig, som en sterk kontrast til de benyttede åpne livbåter.

Det kan derfor være av interesse å konstatere at våre myndigheter, omsider nærmere tre år senere, har gått inn for en prøveanordning av denne livbåttype, dog i tillegg til de åpne livbåter.

Lloyds Register of Shipping har nu godkjent denne type livbåter. En bedre fordeling av det sikkerhetsmessige utstyr ombord i våre fartøyer har også ofte vært oppe til diskusjon.

Våre fartøyer hadde tidligere om enn maskineri var plasert akter, en brooppbygning midtskips, hvor det vesentlige av sikkerhetsutstyret var Oppbevart, som radiostasjon og annet utstyr.

Våre nuværende fartøyer, med all overbygning akter, har derfor alt sikkerhetsutstyr plasert akter, bortsett fra en nødbrannpumpe, vanligvis plasert under bakken.

Skipsulykker har vist at denne ordning i dag er lite tilfredsstillende, og har vist at radiostasjonen inkludert nødsender ofte fort har blitt satt ut av drift, grunnet denne plasering. Livbåtradiosendere er vanligvis plasert i bestikklugar eller radiorom, så i uheldige situasjoner har alt radiokommunikasjonsmateriell blitt satt ut av drift.

Radiomateriellet har heller ikke vært utstyrt for de nødvendige bølgelengdeområder for kontakt med fly, som nu etterhvert er kommet sterkt med i alle redningsaksjoner.

Efter at denne sak er reist, må det sies å være gledelig at våre myndigheter har ofret saken den oppmerksomhet som den tilsier, og etterhvert har utarbeidet de nødvendige pålegg og anordninger for dette.

Som en konklusjon må man derfor med en viss rett si at redningsutstyr, sikkerhetsutstyr og den nye type livbåter, etterhvert vil komme vår handelsflåte tilgode, og at dette nu etterhvert skjer paralelt med den store utvikling som denne gjennomgår.