Ble reist og avduket den 17. mai 1923. Det var laget av billedhuggeren A. Svor og var gitt navnet «Skipbrudd». Det var først plasert på Rådhusplassens søndre del. Ble senere flyttet på plassens nordre del. I 1963 ble så minnesmerket flyttet ned til Neptunparken ved broen.
Helt til flytningen i 1963 ble det hver 17. mai etter «Borgertoget» med Sjømannsforeningens medlemmer i spissen, gitt offer i minebøssen somvar plasert på monumentet. Denne gode skikk ble slutt etter siste flytning.
Vår by kunne i 1957 feire sitt 150 års jubileum som kjøpstad. Foreningen feiret jubileet med en torskeaften den 4. desember samme år.
Vår daværende formann, Martin Andersen, var invitert til den kommunale Jubileumsmiddag på Hotell Vic. Han overrakte der et sølv skrivestell som foreningens gave til jubileet. På havnestyrets vegne overrakte han en blomsterdekorasjon.
Vår by hadde i en årrekke hatt sjøkyndig besiktigelsesmann for skipskontrollen. Denne stilling var av stor betydning, grunnet den store skipsfart som var knyttet til fjorden, da især i forbindelse med den store industri som dette distrikt jo har.
Denne stilling ble året 1946/47 flyttet til Sandefjord, uten noen begrunnelse. Det viste seg efter en kort tid at denne ordning var lite tilfredsstillende, det store anløp av fartøyer tatt i betraktning. Ordningen ble meget tungrodd, ved at henvendelser måtte gjøres til Sandefjord ved eventuelle saker, da især i forbindelse med overlasting av fartøyer.
Denne sak ble tatt opp til behandling på flere medlemsmøter, hvoretter en henvendelse ble gjort til Sjøfartsdirektoratet, om at det som en nødutvei, i alle fall ble oppnevnt en sjøkyndig besiktigelsesmann i distriktet, for enkel leilighet, som det heter.
Året 1953 anmodet Sjøfartsdirektoratet foreningen om denne kunne oppnevne en sjøkyndig besiktigelsesmann for enkel leilighet.
En av foreningens medlemmer påtok seg denne oppgave, og kunne da stå i en nærmere kontakt med Skipskontrollens kontor i Sandefjord, da især i forbindelse med overlasting på fartøyer, men også være denne behjelpelig med vanlige besiktigelser på fartøyer.
Om ikke denne ordning var helt tilfredsstillende, så resulterte den i alle fall i at såvel Tolletat som Havneetat, hadde en mann på stedet å henvende seg til.
Efter at noen fartøyer ble kontrollert, og funnet å være overbelastet, hvorav enkelte måtte losse opp endel av sin last, hva igjen forårsaket såvel ekstra tid som ekstra utgifter, viste det seg at overlastingen avtok i vesentlig grad.
Denne ordning varte endel år, hvoretter Sjøfartskontoret, høyst sannsynlig forsto at det store anløp av fartøyer som var tilstede i dette distriktet, flyttet Skipskontrollens kontor tilbake til distriket. Endel år senere ble også Teknisk besiktigelsesmann for Skipskontrollen lagt til byen.
Vår by må derfor sies å være godt dekket efter denne ordningen trådte ikraft.
I anledning Porsgrunn by's 150 års jubileum i 1957 ble Sjømannsforeningenes Landsforbund's delegertmøte henlagt til vår by, den 24. mai samme år, med Porsgrund og Omegns Sjømandsforening som arrangør.
Det møtte 50 representanter fra de tilsluttede foreninger samt landsforbundets Æresmedlemmer, kaptein Hjalmar Hansen, Oslo, kaptein Fr. Siegwarth, Tønsberg, og kaptein Ingolf Isaksen, Oslo.
Delegertmøtet ble avholdt i Sjømandsforeningens lokaler og ble ledet av landsforbundets formann, kaptein Edv. Hauff Gundersen, Oslo og sekretæren, kaptein Math. Anzjøn, Oslo. Foruten de tilreisende representanter deltok følgende fra Porsgrund og Omegn Sjømandsforening: Formannen, havnefogd Martin Andersen, kaptein Henry Beck d.e., maskinsjef Joachim Larsen samt sekretæren, havarlagent Ragnar Knudsen. Hilsningstelegram ble sendt H. M. Kongen.
Efter formiddagens møte holdtes lunsj i Parkrestauranten og derefter fortsatte forhandlingene i eftermiddagsmøte.
Om aftenen ble det holdt middag i Odd Fellow for representanter, æresmedlemmer og innbudne, i alt 80 deltagere. Blant gjestene var byens ordfører E. Bolstad og rådmann E. Graaberg, representanter for byens skipsfart og industri, sjøfartskontoret i Oslo, Porsgrunn's sjømannskontor og sjømannsskolen. Meny: Erter, kjøtt og flesk med is-dessert. Kaffe avec. med påfølgende punchbolle. Som festkomiteens formann fungerte kaptein Borger Eriksen og som toastmaster skipsreder H. Tangvald Pedersen. Foreningens formann, havnefogd M. Andersen, ønsket de utenbys representanter, æresmedlemmer og øvrige innbudne velkommen. Fellesforeningens formann, kaptein Hauff Gundersen, utbragte H. M. Kongens skål. Ved desserten talte han også for byen, kaptein Math. Anzjøn for Æresmedlemmene og den 93 årige kaptein Hj. Hansen svarte for disse. Kontorsjef Alfred Øvrum talte for gjestene. Blant de øvrige talere var ordfører E. Bolstad, skipsreder G. K. Borgestad, kaptein G. Selmer Lindeberg og skipsreder H. Tangvald Pedersen.
Til festen innløp telegrammer fra H. M. Kongen, H. K. H. Kronprirs Olav og konsul C. P. Wright. Ved kaffen og senere ved punchbollen fortsatte festen i den aller beste stemning, med sang, historier og annen underholdning til ut i de små timer.
Delegertmøtet var dermed avviklet i et knirkefritt og vel tilrettelagt arrangement.
Grunnet den store utvikling ved lystfartøyer, ved overgang til hurtigere typer enn de vanlige kogger, viste dette også å medføre at misbruken av disse lystbåter tok en meget uheldig vending.
Det var ikke uvanlig at personer uten den ringste kjennskap til sjøen og sjøveisreglene, i de fleste tilfeller ble den store gruppe som etterhvert benyttet denne lystbåttype. Især efter at glassfiberskrog og utenbordsmotorer med meget store hestekrefter gjorde sitt inntog.
Året 1959 ble derfor dette spørsmål tatt opp til drøftelse for første gang.
Spørsmålet ble reist gjennom Fellesforeningen, og det viste seg at det var flere av våre Sjømansforeninger, som lokalt hadde arbeidet med samme sak.
Spørsmålet om mulighetene om innføring av et båtførerbevis, ble derfor drøftet overfor Sjøfartsdirektoratet, som viste meget stor forståelse overfor saken.
Året 1965 sammenkalte derfor vår forening til et fellesmøte. Her møtte distriktets motorbåtforeninger, representanter fra politimyndighetene, havnemyndighetene, navigasjonsskolen og losoldermannen. Det fremkom under disse forhandlinger at en innskjerpelse av registreringen av lystfartøyer var meget nødvendig, for på denne måte å kunne holde en viss kontroll.
At lystbåtene også burde ha den nødvendige lanterneføring og det nødvendige utstyr, var det også stor enighet om. Derimot viste det seg meget store motsetninger på fremsatt forslag om «obligatorisk båtførerbevis», samt føring av lystbåt burde være aldersbetonet, da i forbindelse med utstedelse av båtførerbevis.
Båtførerbeviset var nu oppnåelig for dem som ønsket å kvalifisere seg for dette, men ikke obligatorisk.
Dette spørsmål ble igjen reist i skriv til Sjøfartskontorets nu opprettede avdeling for «Trygg Trafikk Tilsjøs».
Sjøfartskontoret var også av den formening at den någjeldende ordning for å få «båtførerbevis» burde forsøkes over et lengere tidsrum, da mulighetene jo kunne være tilstede for at det eftersom tiden gikk, at eiere av lystbåter innså nødvendigheten av å ha et sådant bevis, med de kvalifikasjoner som dette innebar.
Året 1970 er det i henhold til Meddelelse fra Sjøfartsdirektoratet utgitt forskrifter med en minstealder og visse krav, også for føring av lystbåter under 25 brutto register tonn, basert på båtens største lengde og hestekraft. I forbindelse med denne sak har man også ofret det erstatningsmessige som en lystbåt i dag, efter at Sjøfartsloven ble omarbeidet, kan bli utsatt for. Man gikk inn for at i alle fall tvungen ansvarsforsikring burde kunne innpasses i lov-verket.
At det på dette felt hersker en meget stor uvitenhet, er uten tvil tilfelle. I henhold til den omtalte omarbeidelse av sjøfartsloven, innebærer dett,at ethvert lystfartøy kan gjøres ansvar gjeldende opp til kr. 78.000,- i materielle skader og kr. 300.000,- vedrørende personskader. Et ansvar som meget få av oss kan bære.
Man må derfor beklage at efter meget arbeide også på dette felt har resultatet vært magert, men man mener at saken av den grunn ikke bør oppgis, men arbeides videre med.
Utdrag (s. 33-40) fra: Porsgruns og Omegn Sjømandsforening. Et minneskrift ved 125 års jubileet. - Porsgrunn 1972. |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |