Fra: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis

D/S «Bard»

(H.D.J.L.) av Brevik

Reg.ton br.: 709, last: kul, ødelagt 11te december 1917 paa reise fra Glasgow til Hennebout. Omkommet: 7 mand.

Aar 1917 den 17de december avholdtes efter berammelse sjøforklaring paa generalkonsulatet i London i anledning av d/s «Bard»s sænkning ved en torpedo eller mine den 11te dennes.

Forretningen administrertes av vicekonsul Hjalmar Ohlsen og som bisiddere fungerte fhv. kaptein H. Stranger Sand og kaptein Johan K. I. Jacobsson, tidligere fører av d/s «Blaatind» av Aalesund.

Kaptein Otto Salvesen av Brevik fremstod og forklarte, at han var fører av d/s «Bard» av Brevik, kjendingssignal H.D.J.L., drægtig 709 tons brutto, 400 tons netto, bygget av staal i Christiania i 1892, klasse 1 A I i Norsk Veritas, værdi og assurance ubekjendt.

Fartøiet, som tilhørte A/S «Furulund», disponent Samuel Ugelstad, Brevik, og som hadde en besætning av 12 mand foruten føreren, var paa reise fra GIasgow til Hennebont med ca. 880 tons kul (værdi og assurance ubekjendt), da det den 11te dennes klokken 11 formiddag sank efter en eksplosion, foraarsaget av mine eller en torpedo ca. 5 kvartmil nord nordost av Godrevys Head (nordost av Lands End). Kapteinen med 5 mand blev optat av en patrolbaat og landsat i St. Ives klokken 2 em. samme dag. 7 mand savnedes.

Da skibsjournalen var gaat tapt, fremlagde dep. en skriftlig fremstilling av begivenheten. Denne var saalydende:

Beretning
over d/s «Bard» av Brevik.

Søndag den 9de december beliggende i Glasgow med S/S «Bard», og bestemt til Hennebont med en ladning kul.

Klokken 9 formiddag fik lods ombord og avgik styrende efter hans kommando ut roveret og kvitterte samme klokken 12,30 samme dag.

Styrte derefter Admiralitetets kurser og intet særskilt at bemærke for den 11te december, man befandt sig da ca. 5 kv.mil NNO av St. Ives fyr. Klokken 11 formiddag samme dag var der en forfærdelig eksplosion, hvorav fartøiet sank øieblikkelig ca. 15 sekunder. Det var ingen tid til at laare baatene og alle som var paa dæk kom i sjøen. Seks mand blev optat av en passerende steambaat og sat ombord i en patrolbaat som landet os i St. Ives. Resten av mandskapet 7 i tallet antages druknet.

Vinden var hele tiden løi N.ostlig, liten sjø.

London den 14de december 1917.

Otto Salvesen (sign)
fører av s/s «Bard».

Kapteinen henholdt sig til denne fremstilling og forklarte videre, at han netop hadde gaat ned fra broen og kun været nede en ganske kort tid, da eksplosionen indtraf. Dep. og 2den styrmanden, der var paa broen i eksplosionsøieblikket, hadde ikke mærket noget mistænkelig, og ingen hadde tidligere paa dagen seet noget til nogen u-baat. Kapt. oplyste, at agterskibet sank under vand straks, saa eksplosionen formentlig er indtruffet agterut eller ved maskinen. Ingen av dem, der opholdt sig i maskinrummet, kom op. Dep. hadde fulgt Admiralitetets ordre om at styre saa nær land, som en sikker navigation tillot. Der var flere skibe i nærheten, men de holdt sig længer ute fra land. Skibet var antagelig ca. 1 fot styrelastet. Der blev ingen tid til at sætte baatene paa vandet. Alle som var paa dæk, kom i vandet, da skibet sank efter ca. 15 sekunders forløp. Der omkom 7 mand ved anledningen:

  1. Styrmand August Wonen, 29 aar, av Horten, født i Christianssund N.
  2. Stuert Jørgen Amundsen, 30 aar, av Brevik.
  3. Matros Harald Lie, 24 aar, av Porsgrund.
  4. letmatros Arthur Andersen, 18 aar, født i Tjøtta, bosat i Haugesund.
  5. Donkeymand Anton Almli, 32 aar, av Trondhjem.
  6. Fyrbøter Johan Johannesen, 23 aar, av Greaker ved Fredriksstad.
  7. Fyrbøter Aseni Sestakoff, 33 aar, av Moskow.

Dep. saa den ene av de omkomne, fyrbøter Sestakoff, som dep. gav et livbelte. Men fyrbøteren kunde øiensynlig ikke svømme og han forsvandt snart efter. Den omkomne styrmand blev likeledes seet av dep. Han kom paa dæk og sprang til sin livbaat paa styrbord side. Det var det sidste dep. saa av ham. Livbeltene var paa broen i en kasse og blev i fint veir hængt ut paa rækken. De, der arbeidet i maskinrummet, hadde ordre til at ha sine livbelter med sig der. Der kom fire mand paa skibets flaate, men da denne drev fort undav, kom dep. og 2den styrmanden sig ikke op paa denne. De laa i vandet over en halv time til de blev tat op av en livbaat, der var sat ut fra en engelsk lastebaat. De blev saa sat direkte ombord i en engelsk patrolbaat, der var kommet til. Samme livbaat tok de fire mand, der var paa flaaten, ombord i patrolbaaten.
Oplæst og vedtat.

Fremstod derpaa som
1ste vidne, Even Marinius Evensen, 25 aar, av Nøtterø pr. Tønsberg, 2den styrmand.
2det vidne, Magnus Karenius Andreassen, 17 aar, av Brevik, matros.
3die vidne, Oskar Karl August Strøm, 37 aar, av Borre pr. Horten, 1ste maskinist.

Vidnerne formanedes til at sige den fulde sandhet og foreholdtes edens betydning, hvorefter de fratraadte med undtagelse av

1ste vidne, 2den styrmand Evensen, der oplyste, at han var vagthavende officer ved anledningen. Han hadde tiltraadt sin vagt klokken 8 morgen og hadde ikke seet noget til nogen u-baat før eksplosionen indtraf. Veiret var pent ved anledningen. Eksplosionen indtraf ved no. 3 luke i agterkant av maskinen og skibets agtre del sank næsten straks under vand. Vidnet saa flere skibe i nærheten. Man fulgte de ordrer, man hadde mottat av Admiralitetet. Skibet sank saa hurtig, at der ikke blev tid til at sætte ut livbaatene. Vidnet saa den omkomne styrmand oppe i bakbords livbaat. Det sidste han saa av ham var, at han øiensynlig hadde faaet den ene david over hodet paa sig; det var saaledes sandsynlig, at styrmanden var blit huket fast og trukket med ned, da skibet sank. Vidnet saa likeledes den omkomne russiske fyrbøter. Han laa i vandet og skrek, men vidnet antok, at han var blit saaret og vistnok fra sans og samling. Kapteinen gav ham et livbelte, men fyrbøteren forsvandt snart efter. 4 mand kom op paa redningsflaaten, men vidnet og kapteinen blev liggende i vandet over en halv time, til de blev tat op av en livbaat fra en engelsk lastebaat, der kom tilstede. Vidnet antar nærmest, at skibet blev rammet av en torpedo, da eksplosionen ikke indtraf forut, men han har ingen bestemte grunde for denne antagelse. Vidnet holdt godt utkik fra broen, men saa intet mistænkeligt, før eksplosionen indtraf.
Oplæst og vedtat.

Fremstod derpaa som 2det vidne matros Andreassen, der oplyste, at han stod tilrors ved anledningen. Han hadde været tilrors ca. ¼ time, da eksplosionen indtraf agterut. Vidnet hadde fra sin plads god anledning til at se utover sjøen, men han hadde ikke seet noget til nogen u-baat forinden. Vidnet hoppet straks i sjøen, da skibet begyndte hurtig at synke. Agterenden var straks under vand efter eksplosionen. Han saa ikke noget til de omkomne sjømænd. Han kom sig op paa flaaten sammen med tre andre mand. Han blev senere tat op av en livbaat fra en engelsk lastebaat, der var kommet tilstede og sat ombord i en engelsk patrolbaat. Vidnet oplyste, at livbelterne hang paa rækken oppe paa broen, færdige til bruk, men han glemte i farten at tage noget paa sig. Der var desuten fire belter forut til bruk for dem, der var i ruffen. Der var ikke noget styrehus paa «Bard», saa vidnet hadde et godt over blik over sjøen rundt om.
Oplæst og vedtat.

Fremstod derpaa som 3die vidne, maskinist Strøm, der forklarte, at han hadde fri vagt, da eksplosionen indtraf. Han opholdt sig i sin Iugar, hvor han laa paa sofaen og sov. Han vækkedes av eksplosionen og forsøkte at springe op paa dæk den vanlige vei. Men vandet fosset ind gjennem kappen, saa han sprang til maskintoppen. Men da heller ikke denne vei var aapen, sprang vidnet tilbake og kom sig ut paa dæk den vei han først hadde forsøkt. Vidnet trodde først at eksplosionen hadde indtruffet i maskinrummet, men i saa fald vilde nok hans lugar, der laa paa styrbord side horisontalt med maskintoppen, være blit aldeles ødelagt. Vidnet antok, at eksplosionen indtraf ved no. 3 luke, nær maskinskuddet. Han saa bare ca. 3 fot av agtermasten, da han kom op, og litt igjen av baugen. Han lagde paa svøm og reddet sig paa flaaten. Vidnet saa ikke noget til nogen av de omkomne sjømænd. Han saa bare kapteinen og 2den styrmanden, der ikke kunde række at komme bort til flaaten.
Oplæst og vedtat.

Fremstod derpaa samtlige vidner, for hvem den skriftlige beretning oplæstes. De hadde ingen bemerkning at gjøre til sammes indhold. Vidnerne, hvorav ingen hadde paahørt hin andens forklaringer, blev derpaa edfæstet.

Bisidderne finder intet at anmærke.
Sjøforklaringen avsluttet.

Hjalmar Ohlsen (sg).
H. Stranger Sand (sg).    Johan K. T. Tacobsson (sg).

Utdrag (s. 240-242) fra:
Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis, b. III
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen