Oppgavene 186(; og 1891 fra N.O.S.: De kommunale finanser, Folketellingene. For 1865 Folketellingen og Amtm.beretn. Av tekniske grunner har en for noen tall måttet bruke 1866 istdf. 1865. Jfr. Lund 83, Coll II 58.
Branntakstprot. 1867-81 Ø. P. og Oseb. f. 1621). Swensen: Kulturbilder 124-27.
Navnene fra branntakstprot. Ø. P. og Oseb. 1867-81, 1881-96, Vestsiden 1846 -76 (sterkt makulert, senere prot. tapt), og fra bykartet 1887. F.skap 1872 21/6, 1887 25/3. Porsgr. div. kontorpkr. pk. 1. Chr. Abrahamsen har gjort oppmerksom på at Slottsbrogaten (kalt Hovenga) burde skrives Slåttsbrogaten, da broen førte over til de slåtter som var ryddet og som borgerne hadde der.
Liknings- og budsjettoppgavene fra Amtm.beretn., N.O.S.: Norges kommunale finanser, utdrag i avisene, likningsprot.
De to sitater fra Amtm.beretn. 1871-75, 1881-85.
Amtm.beretn. 1866-70, 1871-75 med tilh. dok. Lund 69. Grenmar 1921 24, 27, 28/9 («Byens vannforsyning i eldre tid»), 1884 12/12, 1896 31/12, 1900 11/1, Corresp. 1867 22/3. Morgenbl. 1868 27/1. F.skap: Gamle dok. mottatt fra Skien, 1823 30/5.
7a. Hans far var kjøpmann i Christiania, Cornelius Johan Wessel (1814-80) Stadsing. Jonas Wessel var gift med en datter av Fritz Trampe Flood, og deres sønn var Hjalmar Wessel, direktør for Borregaard, gift med datter av Johan Jeremiassen. En annen av sorenskr. J. Wessels sønner var hans W. Chr. Huitfeldt Wessel, som eide og bodde på Klyve (nå gamlehjem), i mange år ordfører i Solum, hvor han drev sakførerforretn. til han i 1864 ble borgermester i Halden. Dennes sønn var ing. Jonas Wessel (1839-84), Stockholm, som under et besøk i Porsgr. 1878 fremkom med planen om å bygge broen over elven som en pontongbro. (Se G. Wessel: Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, Chra 1898, s. 34 ff.).
Østvedt: Norske jernbaner II 52, 53, 65, 109, 128. Porsgr. Blad 1881 21/12, 1886 13/3 (utførl. jernbanekomiteens innstill. om Vestlandsbanen og bybroen). F.skap 1883 20/11.
Utførlig ref. i Grenmar 1893 nr. 74 79. Jfr. Lund 108, Porsgr. Spareb. I 72.
Det er her ugjørlig å henvise til alle brosakens akter. Den beste historikk i Grenmars festnr. 1891 11/12 ved innvielsen av broen. En mengde dok. i Bratsberg Amt og Porsgrunn bys arkivalia i 0.sta. Forøvrig F.skap og Havnevesen forh.prot., Skiens og Porsgrunns aviser 1878-91. Jfr. Lund 75, Coll II 43, Porsgr. Sjømannsf. II 170, Helland: Bratsberg Amt II 51.
Love og Anordn. kgl.res. 1870 21/1 approb. av reglem. for isvekking i Porsgr. Corresp. 1853 26/2, 1869 9/11. F.skap 1869 23/10. Havnekom.prot. 1875-93 fl.st.
Lund 39. Gjerp.-Porsgr. 146. Grenmar 1878 20/6 1895 3/1, 1898 13/1, 1897 13/9, 11/12, 1899 6/5. Porsgr. Blad 1886 16/1. SkoIekom. og F.skap fl.st. Kemnerens prot. Borgerskolen 1855-87 årl. regnsk.
Meget om skoleforholdene tatt fra det i kap. VII anm. 16 nevnte skrift av St. Vemmestad.
Det må gjøres oppmerksom på at i kommunearkivet er nesten alt materiale ang. fattigvesenet tapt, sannsynligvis ved Rådhusets brann 1901.
Stoffet fra mange spredte kilder, vesentlig F.skap, Kemnerregnskap, Forsorgsvesenets manntall, avisene, Lund 47. 80. -
Dr. G. Klems praksis ble etter hans død overtatt av hans bror, Fingal Klem.
Lund 35, 46, 56. Våre besteforeldre 118, 145, 157. Sanitetsfor. i Grenmars 100-års nr. 1950. Grenmar fl.st. 1898-1900.