Andre brygger

De industribedrifter som hadde sin beliggenhet langs med elven var det selvsagt naturlig at båtene anløp direkte en teker da spesielt på Porsgrund Porselænsfabrikk og Porsgrunn Metallverk. Nesten daglig var rutebåtene og tilfeldige frakteskuter innom disse bryggene og tok inn sin last f.eks. til hovedstaden hvor fra en stor del også skulle videre både til inn- og utland. Bunter med metallrør og blytunge porselenskasser var som regel dekkslast, det var nemlig svært viktig å ha en riktig fordeling av tonnasjen under og over dekk. Det kan vel tenkes at det også hadde noe å gjøre med at man beregnet det slik i og med at innlastingen begynte øverst i fjorden var det naturlig at man fyldte opp på dekk på de siste anløpsstedene før turen gikk til sjøs. Ikke sjelden gikk turen innom Knapp Næring ytterst i Knarrdalstrand for å ta ombord tomfat, og kanskje samtidig fylle opp bunkerstankene. Hydros kaier var også flittig besøkt. Ofte kunne det her dreie seg om store partier, kanskje full last i enkelte tilfeller.

I Brevik har nok forskjellige brygger vært i bruk for kysttrafikken og her var tilsynelatende god plass, men av en eller annen grunn var man havnet inne i kanalen med både brygge og lagerskur for lokalbåtene - en prøvelse for skipperne hver gang de skulle manøvrere inn i dette «hullet». I tillegg til at det var trangt nok for båter på opptil 2-300 tonn, er jo strømforholdene i Brevik ytterst vanskelige, og dessuten var maskinkraften ofte i svakeste laget. Det førte fra tid til annen til problemer inne i «hullet», men stort sett var de så dyktige og kjente skuta si ut og inn, så det smatt alltid på plass, om ikke ved første forsøk, så gikk det ved andre. En annen ting, var at plassen mellom lagerskuret og bryggekanten var så smal at det såvidt var nok til å få satt å land «hiven» (last i stropp). At det var nødvendig å anlegge brygge og lagerskur på dette umulige stedet forteller om en situasjon fra dengang Brevik var et knutepunkt for samferdsel og kommunikasjon hvor jernbane, veg og skipstrafikk møttes. Også oversjøiske linjer hadde sine faste anløp av Brevik, noe navn som «Englandsbryggen» forteller om. Kystruten hadde sine daglige anløp både østgående og vestgående, så det er klart det ble trangt om plassen langs Breviks brygger. At man fortsatte å bruke «hullet» også etter krigen i enda 20 år, da bryggekapasiteten ellers var blitt romslig, er jo merkelig, men slik var det.

Trafikken forsvant midt på 60-tallet, det samme gjorde skuret, og det var som så mange andre steder: snipp, snapp, snute for all rutetrafikk pr. båt i Brevik, - ja bortsett fra fjordfergene da, de iler fortsatt ut og inn - til og fra Sandøya og de andre øyene og holder liv i det maritime miljøet på Breviks havn sammen med taubåtflåten ved Trafikksentralen.

J.J.