Litt om Porsgrund Historielags virke siden siste årsskrift ble utgitt

Museumsvirksomheten

Som nevnt i de tidligere årsskrifter hadde Historielaget fått overtatt av Porsgrunn kommune «Den gamle Prestegård» til innredning av et bymuseum. Byggningen med omliggende uthus var blitt oppført i 1781-82. Man hadde fått bidrag av Staten og Kommunen og en del private til restaureringen. Det var lagets daværende formann, driftsingeniør Ingvald Tovsen som med en stor interesse og kraft stod for begynnelsen av restaureringsarbeide. Han døde desværre 25/7-1961. Arbeidet ble forsatt av styret slik at museet kunne åpnes 13/9-63 og ble åpnet for publikum til bestemte tider noen dager i uken. Laget hadde i mange år, spesielt under driftsbestyrer Tovsen's ledelse, samlet ved gaver og kjøp, diverse gamle møbler, gjenstander og diverse ting fra Porsgrunns distriktet. Alt dette var til å begynne med samlet i en annen gammel bygning laget hadde overtatt og som var flyttet til museumstomten og kalt «Skipperhuset». Meget av det som var samlet der ble under arbeidet med monteringen av «Den gamle Prestegård» overført dit. Man hadde også fortsatt innsamlingen av gamle ting som hadde interesse for museet. Alle værelsene i «Den gamle Prestegård» var blitt restaurert og montert da åpningen fant sted. Under åpningen ble driftsbestyrer Tovsen minnet for det store arbeid han hadde nedlagt, for Historielaget.

Styret holdt så i årene framover Bymuseet åpnet for publikum til forskjellige tider. Besøket kunne dog ha vært større. Men den 26/7 1969 skjedde noe som skaffet laget store vanskeligheter. Under en eksplosjon i en av Metalverkets bygninger, som lå rett vis a vis «Den gamle Prestegården» ble vårt Bymuseum sterkt skadet.

Praktisk talt alle vinduer i hovedbygningen ble slått inn og gulvet var oversådd med steinbiter, jernstykker og mye annet. En del av gjenstandene ble skadet, men heldigvis oppstod det ikke brann. Hovedbygningens vegg mot Storgaten ble sterkt skadet likeså en del av uthusfløyene. Man fikk erstatning av Brannkassen, som i årene fremover ble brukt til å utbrede skadene. Hovedbygningen ble etter på malt i den farve den opprinnelig hadde hatt.

I 1972 ble en karakteristisk gammel Porsgrunns byggning «Den gamle Toldbod» flyttet over til Museumstomten. Havnestyret som eide bygningen hadde beredvillig overlatt den til Bymuseet. Porsgrund Metalverk hadde bevilget et beløp hertil for å få tomten som bygningen stod på frigjort. Dessuten fikk man støtte av Statsmidler til formålet. Det var et svensk selskap som påtok seg oppgaven som var meget vanskelig. Dessverre oppstod det store forsinkelser med å få utført det etterfølgende arbeide med kjeller m.v. Restaureringen måtte derfor utstå. Søknad om midler til restaurering ble innsendt, men spørsmålet ble utsatt. Endel arbeider ble dog utført og er fremdeles i gang.

Da man hadde fått forespørsel fra noen foreninger om besøk i Bymuseet om aftenen, gikk styret med på å la disse og andre sammenslutninger holde møter og sammenkomster særlig om aftenen i Bymuseet, og hvor alltid noen av styrets medlemmer var tilstede. Vedkommende forening måtte selv sørge for program, bevertning m.v. og ble under samværet omvist. Man fant ut at dette var en praktisk form for benyttelse av Bymuseet og dermed få vist fram våre samlinger. Det har vist seg at folk har satt stor pris på dette og den stemning de samtidig opplever i de gamle og hyggelige stuer i Bymuseet.

I 1970 hadde bl.a. Porsgrunn Vannførelag sitt årsmøte der. Likedan Porsgrunn Soroptimistklubb. Noen mindre grupper benyttet seg også av tilbudet.

I 1971 hadde bl.a. Porsgrunn Sangforening sitt årsmøte i Bymuseet. Porsgrunn Malerklubb begynte med å holde sine årsmøter der, likedan sine julemøter. Rebekkalosjen «Urd» hadde en tilstelning hvor en rekke danske gjester deltok. De hadde aldri opplevet at man kunne benytte et museum på denne måte og var meget begeistret.

I 1972 besøkte bl.a. 1. Herøya St. Georgs Gilde museet. Den 12/12 hadde en studiegruppe blant skipsfartens folk i distriktet sammen med sine damer en festkveld i Museet tilrettelagt av sekretær Odd Kjell Andersen i gruppen. En del mindre foreninger har hatt sammenkomster.

I 1973 hadde bl.a. Porsgrunnsklubben D.4 en sammenkomst. Porsgrunn Kvinneråd hadde sitt årsmøte. Kulturutvalget ved Eidanger Fabrikker hadde foranstaltet en omvisning for interesserte ved fabrikken. Grenland Ættehistorielag hadde medlemsmøte. Porsgrunn Husmorlag hadde lagsmøte. Porsgrunn Arbeidersamfund hadde en sammenkomst.

I 1974 hadde Porsgrunn Kvinneråd sitt årsmøte. Noen interesserte arrangerte en hyggekveld for eldre fra Grønli-distriktet. Porsgrunn Blindeforening hadde årsmøte. I anledning Telemark Krets av Norske Kvinders Sanitetsforenings årsmøte, samledes etter høymessen i Østre kirke 9/6 de mange deltagere til kirkekaffe i de gamle stuer i Museet. Vestre Porsgrunn Sjømannsmisjon hadde en sammenkomst. «Porsgrunds-klubben», en samling av Porsgrunns-gutter, hadde med damer til en sammenkomst. Den 6/10 arrangerte Menighetspleien kirkekaffe etter høymesse i Vestre- og Østre-Porsgrunn kirke, i Bymuseets hyggelige stuer. Det var installert høytalere rundt omkring for de mange tilstedeværende. Frelsesarmeens Hjemforbund har hatt et hyggesamvær der nede.

I 1975, den 8/6, hadde Porsgrunn Menighet etter gudstjenesten i Østre og Vestre kirke arrangert kirkekaffe hvortil Museet var stilt til disposisjon. En komite med kirkeverge Nils J. Thorsen i spissen hadde ordnet med arrangementet som ble holdt ute i det vakre tunet som omkranser museumsbygningene. Det var nemlig et herlig sommervær den dagen. Ca. 220 personer deltok.
Losje «Første Norske» av I.O.G.T. holdt 26/6 et møte i Museet. Flere mindre grupper har også vært til stede og blitt omvist om aftenen og har hatt tilstelninger. Den 29/9 hadde losjene «Dag» og «Grenmars» Dameklubb en sammenkomst i Museet.
Den 12/12 hadde Porsgrunn Menighetspleie arrangert et adventsmøte i alle Museets stuer som var fullsatt. Også da hadde man oppsatt høytalere flere steder, så alle kunne delta.

I 1976 hadde Telemarks avdeling av «Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring» møte i Museet. Sandefjord Høyrekvinners Klubb var til stede under et besøk i Porsgrunn. Under Norsk Pediatrisk Selskaps vårmøte i Porsgrunn var de medfølgende damer til stede en formiddag til en sammenkomst. Medlemmer av «Round Table» i Skien og Porsgrunns-distriktet hadde en sammenkomst i Museet en aften. «Lions Club» med damer hadde et festmøte i Museet.
En unnlater ikke å nevne at fra de forskjellige foreninger og lag som har hatt sammenkomster med befaring i Museet er det uttalt at disse besøk har vært meget vellykkede og samtidig hyggelige for de deltagende. Mange skoleklasser har i disse årene blitt omvist på vanlig måte.
På grunn av de mange reparasjonsarbeider som måtte gjøres på hovedbygningen og fløybygningene samt en del restaurering av gjenstander ble lagets økonomi etterhvert anstrengt. Det koster jo å drive et museum med flere bygninger selv om administrasjonen av det hele er utført som gratisarbeid. Bidraget fra kommunen var ikke stort. Men da staten hadde bevilget større midler til kulturformål til fylket, søkte man om bidrag derfra og mottok for 1975 kr. 15.000,- av nevnte midler. Det var da en forutsetning at det måtte foretas en nyregistrering av museets gjenstander. Dette ble igangsatt og man fikk cand. mag. H. C. Fyndall til å ta seg av arbeidet på timebetaling. Han påbegynte også monteringen av det hjem fra seilskutetiden man aktet å innrede i Skipperhuset. Arbeidet fortsatte i 1976 og den 21/9 1976 var monteringen ferdig og man kunne åpne dette hjemmet fra seilskutetiden for publikum. Fyndall utførte et meget godt arbeid. Dette hjem består av forgang, stue, soverom og kjøkken.

I 1976 var Bymuseet åpent for publikum til bestemte tider noen dager i uken med faste omvisere. Det var forholdsvis bra søkning, særlig da hjemmet fra seilskutetiden var åpnet. Historielaget hadde nå mottatt i bidrag fra fylket kr. 17.000,- og fra kommunen kr. 9.000,- for 1976.

For 1977 ble disse bidrag forhøyet til h.h.v. kr. 20.000,- og kr. 11.000,-. Dette bevirket at styret vedtok å søke å få en fast bestyrer av Museet. Cand. mag. Aasmund Beier hadde i noen tid arbeidet for Brevik Historielag som konsulent m.v. Det ble reist spørsmål om ikke dette og Porsgrund Historielag skulle gå sammen om å få engasjert ham til begge lag mot å dele utgiftene forholdsvis etter virksomheten på begge steder, foreløpig på timebetaling. Samtidig skulle man søke om større bidrag, vesentlig til avlønning for en fast bestyrer. Søknader herom er innsendt både til kommunen og fylket, men er ikke behandlet ennå.
1977 har forøvrig vært et hektisk år for Historielaget. «Den gamle Toldbod» som ble flyttet til museumets tomt, er under restaurering, både innvendig og utvendig. Beier har utført et meget godt arbeid. Således har han bl.a. innsamlet og fått delvis montert en gammel skolestue i «Skipperhusets» 2. etasje. Men om Historielagets virksomhet forøvrig i 1977 får man en nærmere beskrivelse i neste nummer av årsskriftet som biblioteksjef Ernst W. Lund skal ta seg av. Han er også redaktør av dette årsskrift.

Om møtevirksomheten m.v.

Historielaget har hvert år flere møter som alle holdes i den såkalte «Dagligstue» i museumsbygningen. På alle møter, også årsmøter, har man foredrag og kåserier med lysbilder, om interessante emner, som regel vedrørende kulturlivet i eldre tid. Etter møtene som er åpne for alle interesserte, samles deltagerne ved dekkede kaffebord i «Storstuen» og øvrige værelser som vår dyktige kaffekomite har arrangert. Tidligere holdt Historielaget sine møter i Sjømannsforeningens lokaler, men etter åpningen av Museet holdes disse i Museumsbygningen.

Den 13/4 1964 holdt fylkeskonservator Halvor Landsverk kåseri med lysbilder om «Kulturvernet i Telemark». Det var stort fremmøte. Det har det som regel også vært ved de nevnte møter som kort refereres.

Den 5/4 1965 holdt lektor dr. phil. Einar Østvedt et kåseri med lysbilder over emnet «I Henrik Ibsens fotspor i Italia».

Den 15/11 1965 holdt forkningsstipendiat Hans Emil Liden foredrag om «Våre stavkirker».

Den 28/3 1966 holdt rektor C. S. Schilbred kåseri med lysbilder om «Kjenn din slekt».
Den 25/4 1966 holdt dr. Johan Knap fra Sandefjord kåseri om et maritimt emne: «John Harrison og hans kronometer».
Den 6/9 1966 var formannskapets medlemmer med damer innbudt til en sammenkomst for å bese Museet. Man hadde gjort en ekstra tilstelning for de innbudte.

Den 1/4 1967 kåserte formannen K. Zachariassen om kanselliråd Carl Deichman.
På årsmøtet 3/4 1968 holdt arkitekt Jens P. Jensen kåseri om «Bebyggelsen i byområdene i Grenland i perioden 1750 til 1850».
14/10 1968 holdt sekretær Chr. H. Grosch kåseri om «Stiftelsen Gamle Norske Byer».

21/4 1969 kåserte biblioteksjef Ernst W. Lund om «Forholdet mellom Porsgrunn og Skien gjennom tidene».
Under Norske Museers Landsforenings årsmøte i Skien 13/4 1970 var deltagerne på besøk i Bymuseet. Kommunen hadde beredvillig invitert deltagerne til en lunsj i Hotell Vic.

Den 26/4 1970 holdt postmester Rolf Albretsen kåseri om Brevik i gamle dager.
Den 21/10 1970 kåserte fru Bergljot Sinding om emnet «Redd fotografiene» og om innsamling av fotografier fra eldre tid.

Den 3/5 1971 holdt lærer Halvor Svartdal fra Seljord et kåseri om registrering av gamle ting i Seljord og omegn.

Den 18/10 1971 hadde laget arrangert en Hans Reynolds-kveld som hadde samlet mange folk. Formannen redegjorde først litt om den innsamling av ord og uttrykk i Porsgrunns-dialekten som Hans Reynolds i mange år hadde foretatt. Herunder nevnte han at Historielaget i 1949 hadde hatt et arrangement i Teatersalen i Porsgrunn Rådhus til inntekt for utgivelsen av det materiale Reynolds hadde samlet. Det ble trykt og utgitt i en bok som også inneholdt en del av de Porsgrunns-viser Hans Reynolds hadde forfattet på Porsgrunns-målet. Deretter fikk biblioteksjef Ernst W. Lund ordet og fortalte om Hans Reynolds virke som forfatter. Han og Einar Rossing hadde deretter en morsom dialog på Porsgrunns-målet. Rossing sang et par av Porsgrunnsvisene. Det var stor stemning blant de fremmøtte. Denne fortsatte ved kaffebordene hvor alle deltok i allsangen og til slutt «Porsgrunns-sangen», også som kjent skrevet av Hans Reynolds.
I anledning «Porsgrunns-dagene» som Handelsstandforeningen hadde begynt med, arrangerte Historielaget 12/12 1971 en spesiell åpningsdag i Museet fra kl. 10.00 til kl. 19.00. Hele dagen var det jevnt med folk. Det ble servert kaffe og julebakst og kaffekomiteen opptrådte i gamle drakter som passet for stemningen.

26/4 1972, på årsmøtet, kåserte fylkeskonservator Halvor Landsverk om «Norske fortidsminner nettopp nå». Emnet var blitt meget aktuelt etter forskjellige bestrebelser rundt omkring regulering og bebyggelse som ville skade mange av fortidsminnene. Det inspirerende kåseri ledsaget av lysbilder gjorde et sterkt inntrykk, og en tror at Landsverk har skapt en opinion til fordel for bevaring.
I forbindelse med «Porsgrunns-dagene» avholdt Historielaget 4/12 1972 en «Porsgrunns-kveld» hvor Tellef Nilsen holdt et interessant og morsomt kåseri om gamle dagers Porsgrunn, ledsaget, av lysbilder. Det var igjen fullsatt hus og utmerket stemning som fortsatte ved de hyggelige kaffebord.

28/5 1972 arrangertes en fellesutflukt til utstillingen av Middelalderkunst som da holdtes i Oslo. Ca. 40 deltok i den vellykkede turen.
Den 3/5 hadde laget invitert Porsgrunns Husmorlags medlemmer til en sammenkomst hvor forfatterinnen Ingebjørg Mælandsmo kåserte om prestedatteren Olea Crøgers livsverk.
Den 19/12 1972 skulle formannskapet ha sitt siste møte for året. Etter at dette var holdt, samledes medlemmene til et festlig dekket bord i Museet. Kommunen hadde betalt for en stående bufe.

På årsmøtet 2/4 1973 kåserte lektor Jon Homme om «Island før og nå» med lysbilder. En islandsk student fortalte om Islands natur og viste en film utlånt fra den islandske ambassade. Nylig hadde det jo vært et vulkanutbrudd på en av øyene.
Den 24/6 1973 ble det arrangert en vellykket fellestur til Skipperhuset på Merdøy. Man beså også museet i Arendal. 24 deltok.
Den 9/10 1973 kåserte Leif Brynildsen om familien Bodenhoff på Jønnevald og Fossum i Gjerpen i 1840-åra. Han viste også lysbilder bl.a. fra sine besøk i Danmark hos slektninger av Bodenhoffs. Han kom særlig inn på boken «Et lykkelig hjem» utgitt av en av etterkommerne av fru Bodenhoff.

Den 18/4 1974 holdt rektor Halvor Dalene et kåseri om «Porsgrunns-målet» og Grenlandsdialektene forøvrig. Han hadde i sin tid gått igjennom Hans Reynolds' opptegnelser om Porsgrunns-dialekten og skrevet om den. Mange av Reynolds' sanger ble sunget ved kaffebordene.
16/6 1974 arrangertes en fellestur til Telemark, hvor man beså forskjellige steder av interesse. På hjemveien var deltagerne innom godseier H. S. D. Cappelen. Han og hans frue hadde elskverdigst innbudt deltagerne til å bese den vakre Holden hovedgård, og bød på forfriskninger på terrassen.
Den 7/10 1974 kåserte Leif Brynildsen med lysbilder om «Vandring i gamle kirker i Telemark».

Den 24/4 1975 kåserte arkivar Andres Svalestuen om emigrantfarten til Amerika, særlig fra Telemark, og viste lysbilder.
Den 20/6 1975 arrangertes en fellestur til Østfold hvor man bl.a. beså «Rød Herregård» og museet «Halden Minner».
Den 15/10 1975 holdt navigasjonslærer Jørn Jørgensen kåseri med lysbilder om seilskuter, særlig de herfra distriktet.

Den 21/4 1976 hadde man på ny fått den dyktige kåsør Leif Brynildsen til å fortelle og vise lysbilder om «Utenfor allfarvei i Telemark».
Den 13/9 1976 holdt Historielaget et møte hvortil man hadde fått arkitekt Hans Jørgen Vik til å fortelle om «Porsgrunn før og nå» fulgt av lysbilder. Møtet var innkalt vesentlig for å kunne behandle spørsmålet om bevaring av «Hammondgården». Det var stor interesse for saken og det ble vedtatt å sende kommunen en henstilling om å få bevart bygningen ved restaurering.
Den 14/10 1976 holdt fonnannen i Norsk Fotohistorisk Forening, Robert Meier, et kåseri med lysbilder om fotografienes utvikling til idag.