Senteret for festelighetene var Constitution-Aasen, et navn den må ha fått nettopp i disse år. Tidligere het den Skredderåsen (etter skredder Bye, som også har fått Bybakken oppkalt etter seg), senere Lysthusåsen.
Kl. 5 om morgenen den 17. mai ble alle som ennu ikke var på benene vekket av en kanonsalve, som man for å gi mer vekt forøkte med en gammel kanon fra krigens tid. Den hadde endog navn, Skjægga, het den. Under salven ble heist to nasjonalflagg med et unionsflagg i midten. «Porsgrunns og Osebakkens forende Ønske var gått i oppfyllelse. Frihetens vennlige genius beskyttet oss!» Klokken 8 tordnet kanonene igjen, og skipene på havnen heiste flagg. Nu arrangerte man seg for dagen.... noen tok smørbrød ut av et renslig stykke papir og drakk akevitt til, mens andre nøydes med øl.... hvem som hadde råd til å drikke et glass vin, drakk det; munterhet og glede besjelet alle... Så var det tre mindre høytidelig skåler, for Eidsvollmennene, for det norske flagg og til slutt for Porsgrunns og Osebakkens Vel. De fattige ble gratis bespist. Klokken 11 firtes flaggene under salutt, og noen gikk hjem, men mange ble til kl. 2. «Enighet og orden hersket overalt», sluttet Morgenbladets referent, «og make til en så alminnelig glad dag erindrer ingen å ha opplevd i Porsgrunn».
På billedet sees Lysthusåsen på knausen til høyre.
Det var aldri noen dissens om hvor jernbanestasjonen skulle ligge. Derimot var man i tvil om hvordan man skulle forbinde den med Storgaten. Albert Baumann tilbød fri grunn til gate på oversiden av sitt hus, men ble vraket til fordel for et tilbud fra P. M. Petersen, som ble enstemmig vedtatt av formannskapet 13. oktober 1880:
«P.M. Petersens villighet til å avgi grunn til ny veipluss hva jernbanen ekspropierer til vei fra Storgaten til den vordende jernbanestasjon i en bredde av 40 fot, mot selv å få matjorden og at der anlegges en vel gruset chausse med fortau på begge sider, kjørebanens bredde innskrenkes til 18 fot etter ingeniør Isachsens forslag, resten av veibredden fordeles likelig på de to fortau. Formannskapet innstiller til å bevilge 2. 500 kroner.
Så foreslår P.M. Petersen dette tilbud:
Hvis det besluttes anlagt grusede fortau med huggen bordursten og rennestener av hugsen broleggingssten på begge sider, vil han dessuten betale omkostninger utover de 2.500 kr., men forbeholder seg adgang til treplanting langs veien».
Klyvedammen ble opprinnelig anlagt for drift av KlyvemølIen. MølIen ble oppført og drevet av sakfører Hans Wessel (1808-1900). Hans Wessel drev mølIen frem til 1864, da han ble borgermester i Fredrikshald. Hans far, sorenskriver Jonas Wessel, født på Bjørntvedt 1851, var en brorsønns dattersønn av Tordenskjold.
Isrennen fra Klyvedammen ble bygget av J. P. Stavdal på Bjørntvedt og senere solgt til megler Didr. Andersen i Porsgrunn.
Den første skjæring og utskiping av is fra Klyvedammen skjedde i 1869.
I den første tid foregikk utskipningen bare om vinteren og våren, da man kunne laste direkte fra isrennen ombord i skutene. Senere lærte man å ta vare på isen i ishus til lagring for eksport i en varmere årstid, når etterspørselen var større og prisene høyere.
Ishusene hadde dobbelte vegger med isolerende lag av sagmugg i mellem. Den vanligste tykkelsen var en fot.
Iseksporten var en meget betydelig inntektskilde for byen og distriktet. Vinteren 1895-96 var det i Solum, Porsgrunn, Eidanger og Bamble nesten 130 mann i arbeid i 20-25 uker. På den tid var det ialt 52 isdammer og 101 ishus i disse områder. Det ble i denne sesong skåret 125.000 tonn is, til en verdi av ½ million kroner. Utførselen fra Bratsberg Amt utgjorde i årlig gjennemsnitt litt over halvparten av hele Norges iseksport.
På fotografiets nederste del, fra høyre hjørne, sees endel av taket på reperbanen. Det var denne som på folkemunne ga eiendommen navnet «Banen».
Om begivenhetene kan man lese i Porsgrunns Historie:
«Alle byens tre partier oppfordret i en felleserklæring byens borgere til å stemme Ja den 13. august. Fra balkongen på det nye rådhus vaiet et veldig norsk flagg, og over døren sto i guirlander: JA!
En høytidelig, alvorsfull stemning hvilte over byen. Enhver følte at det var en historisk dag, og da resultatet, ikke en nei-stemme, ble kjent, stemte bymusikken "Heimdal" på Osebakken, og til "Sønner av Norge" bølget et veldig tog gjennem gatene»
Etter at byens første rådhus, Kammerherregården, brant ned til grunnen 9 desember 1901, satte man straks i gang forberedelser til bygging av nytt rådhus.
Grunnstensnedleggelsen for det nye rådhus fant sted 3. mars 1904 og allerede den 20. juni 1905 ble rådhuset tatt i bruk.
Rådhusets arkitekt var Halldor Børve (1857-1933), som hadde åpnet arkitektpraksis i Porsgrunn i 1889. Halldor Børve kom til å sette varige spor etter seg i Porsgrunn. Blant hans mange markante byggverk kan nevnes Den katolske kirke (1899), Skiensfjordens mekaniske fagskole på Osebakken (1894), Tollboden (1890-årene), Meierigården (1899-1901), Direktør Dick's villa (nu Holens Gård) i 1898, Øvre Frednes (1905-06), med mange flere.
Av kjente byggverk utenfor Porsgrunn kan bl. a. nevnes Fredrik Croft's villa på Gjerrmundsholmen, Stathelle, (1890-95) og Hotel Dalen, Dalen i Telemark.
| Utdrag (s. 17-20) fra: Porsgrund Historielag: Gamle Porsgrunnsbilder. Serie II. - Porsgrunn [1988] |
Innholdsfortegnelse for Gamle Porsgrunnsbilder |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |