13

Et karakterdannende skoleopphold

av Håvard Hvalen

Teknikerne skulle ved siden av å formidle tekniske kunnskaper også virke personlighets- og karakterdannende. Karakterer for flid, orden og oppførsel kom på vitnemålet. Toalettbesøk i undervisningstiden ble også journalført, i følge "Regulatoren" og kunne komme på "testimoniet". Toalettbesøkene hang ofte sammen med behovet for inntak av tobakk. Selv om bruk av tobakk ikke var forbudt i alle undervisningsrom. Derfor kunne tobakksnøden komme åpent til uttrykk, f.eks. i tegnesalen som i denne beretningen fra 1902:

"Schoilber kommer ranglende gjennem tegnesalen, hans underkjæve bevæges regelmæssig op og ned som om han tygged noget extra godt, intet af den brune nektar bliver imidlertid synlig paa hans af tobaksauce gjennemtrukne læber. han ser seg fortvivlet omkring efter et eller andet tobaksrygende individ der kunde hjælpe han i hans store nød. Plutselig farer der et smil over hans ansigt, han gaar bort og giver sig i prat med en fyr der efter bedste evne maltrakterer noget brunt stof mellem sine kjæver.

"Svært saa fin tegning du har da get" du faar vel 1 for tegning du? Pina dø get, du har vel inte ei skraa aa gi meg vel du skal faa igjen a mig i morra." Gutten tager modvillig tobakken op, skjølberg bider en dygtig skraa og gaar glædesstraalende sin vei igjen sprøitende straale efter straale af den brune nektar ud..."

Spøkefugler kunne gi medelever i tobakksnød et stykke skrå, som den uerfarne svelget i seg som om det var et stykke pølse, med tilsvarende virkninger som 1960- og 1970-tallets hasjklumper.

Det innbefattet også å erverve seg eller dersom man alt hadde det, opprettholde dannelsen under sitt Porsgrunnsopphold. Mulighetene var så absolutt til stede for at kontakten med den barske sjømannsbyen, kunne sette på prøve en borgerlig oppdragelse. En røffere og noe annerledes språktone måtte kanskje tillempes av enkelte i nærkontakten med befolkningen. "Ja, gubevars" kunne benyttes i de tilfeller man ikke hadde noe annet å si. "Din støvel" dersom man ønsket å si klart fra om noe. Ellers var komplementet "snål" anvendelig overfor damer "hvis begreper i den retning var få og små".

Mange teknikere synes å ha satset på høy sigarføring. Før første verdenskrig var spaserstokken på mote. Svingende spaserstokker og "hviftende hattefjær" var visstnok ikke noe sjeldent syn i helgene. På tjuetallet danset teknikerne "Scharleston" og rev i på kino.

Forholdet teknikere - Porsgrunnsdamene ga et rikholdig materiale til videre utforskning, og i 1922 ble en grafisk framstilling utarbeidet over en teknikers skiftende elskovstemtemperatur gjennom studieåret. Teknikeren, eller "nikknakken" kunne ved ankomsten til byen i september være "kold", men etter å ha kommet i nærmere forbindelse med byens yngste "backfische", med eller uten "cutting", utviklet det seg en hete som ble målt med en enhet kalt "Elskovs kalorier", med en kolossal ekspansjonstrang.

I begynnelsen av november utviklet heten seg klart grafisk synlig i forbindelse med den første hyttefesten, kombinert med for dårlig isolasjon mot for stor bachfishsamling. Først et lengre fravær fra byen i forbindelse med julehøytiden førte kurven nesten tilbake til null-linjen.

Eksamen førte til kuldesjokk og minusutslag på kurven. I eksamenstida gikk de fleste omkring med forleste, rødkantete øyne, og svarte borti natta på spørsmål, hvis de i det hele tatt svarte. En som ble spurt om hvem den pene damen var han hadde følge med i går, så stivt fram for seg og svarte med hul røst: "Cosinus Fi!"