10

Om fabrikkbesøk og om å forstå seg på tegninger

av Haavard Hvalen

TENK OM VI VISSTE
om skolen skal få en tur til Trondhjem til sommeren!
om vi skal få bese Hydro på Herøya mens vi er her i Porsgrund! Regulatoren, 28.febr. 1930

Sam Eyde som gikk på teknisk høyskole i Tyskland på 1880-tallet mente at studentene der nede fikk altfor liten «praktisk anskuelsesundervisning" og "altfor liten anledning til å besøke fabrikker og anlegg. Det vi vi fikk av ekskursjoner var på langt nær tilstrekkelig til å levendegjøre alt det vi satt inne med av teori. Man la overhodet på den tid altfor stor vekt på det rent teoretiske, og derfor følte man sig ofte temmelig ubehjelpelig når man kom ut i det praktiske liv.»
(Eyde: Mitt Livsverk, s.83)

På Eydes spesialfelt som ingeniør i Tyskland, brokonstruksjoner, følte han på den annen side at medarbeiderne, verksmestrene, utdannet på mellomtekniske skoler, i altfor liten grad skjønte seg på tegninger. Når han som ingeniør, henvendte seg til dem for å få praktiske råd ble de synlig glade. Eyde mente at det i Tyskland var «en stor og uberettiget avstand mellem høiskoleingeniørene og de såkalte teknikere.»

En kritikk som gikk igjen i "Regulatoren" fra tidlig i århundret var at teknikerne, med en strengt oppdelt skoleuke, ikke fikk anledning til mange nok bedriftsbesøk. På tross av at skolen lå midt i et industrisentrum. Slike besøk var viktige, mente teknikerstudentene, siden man på nært hold kunne se hvordan produksjonen foregikk og få forklart metoder og behandlingsmåter som stimulerte til ny lesning.

I juni 1913 fikk teknikerne i alle fall anledning til en skikkelig rundtur i industrifylket. De stilte tidlig en mandags morgen på Porsgrunn jernbanestasjon, sportsmessig utstyrt, med ulltepper, rypesekker, og noen med sykkelklyper rundt buksebena. En var iført en London-importert kattespraglet jockeydress, som skal ha gjort umåtelig stor lykke blant brunettene i fylket.

«Hvor herlig var dog ikke Telemarkens mørke vande med de høie bratte fjelle reisende sig majestætisk i veiret, som vilde de se ned paa os usle mennesker, som kan finde paa at grave lange tuneller i det, og la vandet drønnende tumle igjennem; da lurer de paa hvad slags karer disse mennesker igrunden er som kan ødelægge den evige fred? Jo, det er os, det er os Teknikere! Og er vi ikke nettop kommen for at se disse overordentlig store arbeide som her er utførte. - La os stoppe litt ved Notodden. Man ser med engang at alt er likesom kommen saa fort paa, gaterne er ikke ganske som de skal endda, hist og her stak der endog en træstube op, men "never mind".

Paa jernbanestationen slog det os straks at her møttes vi ikke av disse larmende dampende lokomotiver, nei elektriciteten hadde her ganske overvundet dampen, selv de skjærende dampfløitesignaler var her avløst av en bløt sirinelyd, der selvfølgelig sattes igang ved hjælp av en liten elektromotor..

Det gik langt og behageligt opover paa toget. Nedunder i dalen hadde vi Tinelven som fløt i smaa stryk der bare avbrøtes av de mægtige kraftstationer, Tinfos, Lienfos, og den eventyrlige Svælgfos kraftstation som ligger dybt nede ved foten av de bratte fjeldsider...

Stemningen var høi da vi i god orden gik opover til Vemork kraftstation, fulde av forventninger som da heller ikke skuffet os. Vi besaa hele stationen like fra indtaket til "høispenten" (Man hadde visst litt bryderi med enkelte derinde som f.eks. endelig vilde kjende om de malede kobberskinder var varme o.s.v.)...

...vort fotballag skal ha al ære av de to paa Rjukan utkjæmpede matcher, det var noget som hverken vore eller Rjukangutterne saa snart vil glemme.»

rex.

Som et kuriosum kan nevnes at en del av Eydes livsverk, Vemork-anlegget, ble sprengt under 2. verdenskrig, takket være teknisk kompetanse fra SMF. Porsgrunnsteknikeren, Einar Skinnarland lyktes å ta seg inn i bygningen og laget deretter en så en eksakt tegning at en modell av bygningen kunne utarbeides i England til hjelp for sabotørene. Det må tilføyes at i England oppholdt seg motstandsmannen og NTH-professoren Leif Tronstad, en av hovedmennene bak tungtvannsanlegget.

Utdrag (s. ) fra:
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen