På amtsutstillingen i Porsgrunn i 1894 var det også utstilt "3 lokomobiler (transportable dampmaskiner), en dampmaskine fra Porsgrunds Mek. Værksted og en petroleumsmaskine af Irgen's opfindelse, udstillet af Kværner Brug ... Slige og lignende petroleumsmotorer blir nu almindelige. Drivkraften frembringes ved, at petroleum i gasform i smaa portioner eksploderer inde i en cylinder og derved driver et stempel - nogenlunde som dampen i en dampmaskine. Disse nye kraftmaskiner skal være ganske farefrie, men der er delte meninger om, hvorvidt de er billigere at holde i drift end dampmaskiner. En større petroleumsmaskine (paa 6 hestekræfter) opstilles inde i Raadhusets gaardsrum." v, 25 sept. 1894,
I 1934 gir Porsgrunnsteknikerne oss sitt 50-års-tilbakeblikk på den teknologiske utviklingen:
Det selvlagede flatbor var blitt en sjeldenhet; hurtigstål og verktøymetaller hadde i stor utstrekning erstattet kullstoffstålet. Fra å å arbeide de forskjellige maskindeler etter mere eller mindre tilfeldige mål var en gått over til å lage delene uavhengig av hverandre, men slik at de likevel passet sammen. Den autogene og den elektriske sveising ble stadig mer tatt i bruk.
På selve skolen var man gått bort fra å ha en stor ovn et enkelt sted i verkstedet til sentraloppvarming. Tran- og petroleumslamper var historie. Dampmaskiner, en av SMFs spesialiterer som de laget over 100 av, var på landjorden for størstedelen byttet med elektrisk drift. Biler og traktorer var på vei til å ta over etter hesten .Jernbaner og busser konkurrerte på harde livet livet. Jernbanen hadde fått sine motorvogner, liksom flere baner ble drevet elektrisk.Den elektriske kraftoverføring muliggjorde f.eks. at fagskolen i Porsgrunn kunne få sin drivkraft fra vannet i Årlifoss og Grønnvollfoss flere mil borte.
I denne rivende tekniske utvikling er det enkelte spekulære høydepunkter. Som f.eks.Chanteloups flyging på Gråtenmoen i mai 1914. Der brakkene for soldatene stod, var det blitt hangarplass. Ved siden av politimenn og et par hundre stort ordensvern, stilte "Odd'rane" og elever fra SMF, ledet av sine lærere for å overvåke den historiske begivenheten:
Chanteloups vidunderlige flyvning
"...Der blev en færdsel og trafik utover til den gamle mo som slog alle sankthanskvelder i gamle dager da soldaterne laa derute, laget optog, brændte tjæretønder og danset om baalet. Automobiler og hestedrosjer kappedes om at splitte fotvandrernes store flok, som trampet utover klosterhaugene, til strømmen mot tolleskogen deltes i to over de to veier til moen. Derute var den største del av den store slette indhegnet ved hjælp av tauger og staaltraad. i nord var 50-øringen, i syd plasserne for billetter til 1 og 2 kroner. alt saa smukt ut, der manglet bare litt kontroll. Derfor gik man rundt i demo- kratisk endrægtighed. Ingen spurte hverken etter halvkroner eller kroner, man gik hvor man vilde....
borte paa to-kroningen fængsledes blikket først av en kasse oppe paa en stor vogn. i den hadde man ført aeroplanet ut - der var stor undring over hvordan aeroplanet med de store vinger kunde faa plass derinde. men det var nok til at slaa sammen. og derfor saa man chanteloup og hans mekaniker ivrig beskjæftiget med at prøve dets forskjellige deler, de drog i stænger, de løftet i hjul og de svinget propellen, mens hr. Schrøder som hadde arrangert det hele, sendte den smekre maskine prøvende blikke... han satte sig i sit sæte og spændte remmen trangt om livet. saa snurredes atter propellen rundt, motoren sattes igang og en røyksky blaastes ut. saa rullet aeroplanet 20-30 meter fremover, steg langsomt op fra plassen og seilte med larmende motor ret over tilskuernes hoder, fremover og opover. flyveren gjorde en sving utover mot elven og kom tilbake, idet han stadig steg. mitt over plassen begynte aeroplanet at duve som et skib for sidesjø snart laa det paa venstre, snart paa høire vinge. de to vinger stod ret op og ned i luften. han steg og faldt, snart paa venstre, snart paa høire vinge. saa gjorde han atter en sving og satte fra betydelig høide ret ned, gik runt paa hodet og fortsatte i elegant glideflukt. han gjorde en ny runde og steg stadig mot høiden. hvor høit er han? kanske en 6-700 meter. nu slaar han av motoren, aeroplanet gaar atter rundt i luften og fortsætter nedover. sagte og rolig som et blad falder til jorden. nærmere og nærmere plassen kommer maskinen - plutselig sættes motoren igang igjen og han flyver bortover i en 100 meters høide. han avslutter opvisningen, som hadde varet 13 minutter, med en flot flugt tæt over tilskuerne. han viftet til dem og møttes av begeistrede hurrarop. saa steg han ned og landet efter en kort kjøretur over plassen...".
Varden, fredag, 29.mai 1914
7 år etter, i juli 1921, var tiden kommet for den første fallskjermhoppingen i distriktet. «Dette nyeste nyt paa nervespændingens omraade - et menneske, som uforfærdet hopper ut fra flere hundre meters høide betroende sit liv til en stor "paraply"», som Stathellekorrespondenten for "Varden", Bakke, kalte begivenheten i en malende reportasje:
"Det var ingen utstoppet figur som dalet ned, det var et levende menneske. folk som hadde set "byggmester Solness" opført paa scenen hadde gjettet paa litt av hvert. Solness falder jo ned sidst i sidste akt og slaar sig ihjæl. og teatrene har utstoppet en figur i legemsstørrelse som de lar ramle ned paa scenen."
Fra skildringen av fallskjermhoppingen over Eidangerfjorden i "Bakkes blanding" var det kanskje vel så mye alle motorbåtene som fanget interessen. De "myldret som gresshoppene i Egypten" ute på fjorden. Fra alle disse motorene kom et lurveleven som ingen før hadde hørt maken til.
Først ved århundreskiftet hadde bensinbåtmotorene å bli tatt i bruk. Den kjente Jomfrulands-personligheten Anker Sørensen, født 1901? forteller i Knut Johnsens biografi om ham at Jensen anskaffet den første moderne båtmotoren på øya. Den var på to og en halv hester, og forferdelig stor. Far til Sørensen begynte med motor i seilbåten sin rundt 1908-1909. Men fortsatt beholdt han seilet for motorene var langtfra driftsikre den gangen. Motoren til Sørensen senior brukte parafin og den måtte fyres opp med blåselampe.
Ved fagskolen laget og reparerte lærerne forbrenningsmotorer både privat og som ledd i undervisvisningen. I det gamle maskinverkstedet, senere festsalen, ble det prøvekjørt og repartert bensinmotorer. Noen prøvde, men klarte ikke alt de strevde å få igang en av motorene. Da kom smedlærer Dahl og satte hånden bort til kranen på den provisoriske bensinholder. Ny sveiving førte da til at motoren øyeblikkelig startet, og Dahls replikk ble mye brukt i teknikermiljøet: «Det er svært så lite som skal til».
Et annet krevende teknisk vidunder som kom på 1920-tallet var motorsyklene. Dersom noen hørte en slags harking og spytting oppe i Storgata i 1928, var det trolig teknikeren Karlsens motorsykkel. Da gjaldt det å huske på at det en kunne stole på minst her i verden var kvinner og brukte motorsykler. For stadig streiket «de 4 veggelus som Karlsen hadde satt til å trå stemplene» og dermed stoppet maskinen. Var man da innenfor Karlsens synsvidde, var det ingen annen, korpulent eller ikke, enn å skyve sykkelen. «Ikke bare fra Osebro til Osebakken stasjon, men gjerne ut til Eidanger og tilbake igjen.»
Enda et teknisk vidunder var radiostasjonen som våren 1923 kom i drift i 2 etasje på SMF, før NRK. I 17.mai-talen det året ble det påpekt at man levde i en trådløs tid: «En tid hvor luften er fylt av elektriske bølger - er fylt av deilige sange båret gjennem atmosfæren fra verden derute. Vi lever i en tid hvor jazzorkestermusikk trommer på husveggene - og foredragene dirrer i kveldsmørket. Foredrag fra alle Europas hjørner. - Den trådløse går sin seiersgang gjennem verden og den er også kommet hit til vår lille by.»
I 1925 hører vi i "Regulatoren" om relestasjonen i Porsgrunn som skal stå ferdig til jul:
......
"De høie herrer har nu gjort det slik,
at relæstasjon i porsgrund vi fikk.
i julen skal den ferdig stå,
og alle skal lytte, store og små.
Med et litet krystal-apparat
skal vi høre Oslo, er det ikke rart?
Fin musikk, sang og foredrag,
det er jo noget for hver en smag,
og avisen den bør vi ei se,
nyhetene fåes gjennom n.t.b.corner
Radioer, i form av krystallapparater, ble laget som del av øvingsrekkene på SMF. Krystall var svært dyrt. Teknikerne var ikke opprådde, men brukte i stedet sukkerbiter. "Swing and sweet", altså.
| Utdrag (s. ) fra: |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |