Utdanning i mekaniske disipliner var til å begynne med noe som foregikk på kveldstid, på aftenskolene på 1870- og 1880-tallet. På 1880-tallet kom også de tekniske dagskolene. Brønlund tenkte seg at det var arbeiderne som skulle få opplæring her. Det ser ikke ut som om han var helt bevisst problemet med å ta arbeidere ut av produksjonen i et samfunn og i et tiår da kampen for tilværelsen var meget hard. Derimot vokste erkjennelsen i samfunnets toppsjikt at også sønnnene til de kondisjonerte og bemidlete klassene trengte praktisk opplæring for å ta på seg oppgaver som ledere og etablerere i det framvoksende norske industrisamfunnet.
Mellom industriarbeid og håndverk og embetsstandens og middelklassens skoler, var avstanden stor, noe som avspeilte datidens standssamfunn. I Kristiania skilte man mellom "de fine", embetsklassen, rederne og den velhavende handelsstand. Så kom "pene mennesker", bankfolk og de som satt på kontor. Barn av disse to klasser ble uten ironi kalt "bedre manns barn". Håndverkerne var "bra folk" og stod i særklasse. Som nummer fire kom "massen", også kalt "populasjen".
I mindre kystbyer som Porsgrunn avtegnet det samme hovedmønstret seg. Det var nær sammenheng mellom klasse og livssjanser. Overklassens sønner gikk på lærde eller dro på skoler i utlandet. De næringsdrivende i jevn velstand fikk barna inn på borger- eller middelskolen. Utdanning ga et speilbilde av et gammelt standssamfunn med en kløft mellom en over- og middelklasse på samfunnets solside og "allmuen". Men alt på 1880-tallet er tendensen klar til at middelklassen utvides,med sterkt tilsig fra bønder og til at svært begavete eller heldige håndverkere og arbeidere skaffer seg utdanning ut over det helt elementære.
INNRYKK, Grenmar, 20.juni 1895, de som avla middelskoleeksamen det året.
På 1890-tallet i det sosialt progressive Skien, med et sterkt radikalt Venstre, blir initiativ tatt for å få til en videregående, kortvarig og billig undervisning for begavete folkeskolebarn, med middelskolen som mål. Ellers ble det ivrig diskutert om ikke det snart var på tide å knytte sammen folkeskolen og middelskolen.
Forkjemperne for den gamle 4-årige middelskolen, med utsiling etter folkeskolens 5. klasse, mente at en felles 7-årig folkeskole førte til nivåsenkning i middelskolen såvel som i gymnasiet. Den begavede - og sosialt priviligerte - burde slippe å holde hus med "middelhavsfareren" og "undermåleren".
Skiensfjordens mekaniske fagskole og de tre andre skolene av samme type i landet rekrutterte gjennom opptaksprøver begavet ungdom, i stor grad fra landdistriktene. Med folkeskolen og teknisk arbeidserfaring kunne mange av disse hevde seg i konkurransen med mer priviligerte sjikt som hadde et teoretisk forsprang gjennom den sosialt eksklusive middelskolen.
Da S.M.F. i 1901 ble statsskole, var begrunnelsen bl.a. at den bygde på folkeskolens grunn, og derfor «spredte den høiere oplysning og faginsikt blandt alle klasser paa en maate, som paa dette omraade ikke har noget helt tilsvarende hos os.» Påstanden om at skolen famnet om alle klasser, må tas med en klype salt. I skolens årsberetning fra skoleåret 1900-1901 får vi opplyst den sosiale bakgrunnen for elevene. Det er i fra middelklassen og øvre middelklasse at tyngdepunktet ligger. I ett eneste årskull finner vi fra Skiensfjord-distriktet sønnene til amtmann Engelhart i Skien, bankdirektør Høiseth, Gjerpen, skipsreder Jeremiassen, Porsgrunn, doktor Uchermann, Skien, tannlege Christensen, Skien, skipsmegler Winsnæs, Skien, brukseier Schiøtt, Skien. Ellers figurere både fogder, overrettsakførere, sorenskrivere, brukseiere og disponenter fra det ganske land. Av de 138 elevene på to klasser er det likevel tallmessig gårdbrukersønnene som dominerer, med 39 og skipsførere og skipsredere med 17. Prestesønnene som ble omtalt i "Regulatoren" var ingen fiksjon. Det var 7 av dem.
Fra næringslivet ellers er det en del mestere, kjøpmenn, men bare 1 med rørleggerbakgrunn. Ingeniørsønner er det bare bare 3 av, og bare en - 1 - med arbeiderbakgrunn. Den sosiale bakgrunnen avspeiler at utdanning var kost- bart og de kommende mellomledere, som SMF, tok sikte på å utdanne, kom fra familier med råd til å satse på utdanning.
Skolepengene på SMF var årlig 125 kroner (plan, 1933) per elev. Men «verdig trengende elever» kunne innvilges hel eller delvis friplass. For å få friplass måtte man som regel først ha vært skolens elev i ett år
Selv et stykke inn på 1900-tallet var det en kuriositet at det blant elevene befant seg en rallar, som den over 30-årige Søren, oppvokst i en liten sørlandsk stue.
I den demokratiske atmosfæren på 1880-tallet da parlamentarismen og folkestyret ble kjempet fram mot embetsstanden, så partiet Venstre skolereformer som et middel til å bekjempe gammelt standshovmot. Sløyd og håndarbeid i en ny allmenn folkeskole, kunne bli et vesentlig bidrag til å gjøre ungdommen mer selvhjulpen og mer arbeidsdyktig og livsdugelig. Moral, ordenssans og legemlig sunnhet ville på den måten bli fremmet, som gjennom kroppsøving. Ikke bare i "almueskolen", men også i den høyere skole burde håndarbeid innføres, etter Venstre-reformatorenes mening. «De høiere klassers ringeakt for legemlig arbeid» ville på denne måten kunne motvirkes. Arbeid med hendene ville dessuten kunne beskytte mot «forfall i sedelig henseende» som den høyere skoles ungdom var utsatt for. Overdreven lesning kunne svekke nervelivet og utsette de unge for farlige sensuelle fristelser, ble det påstått. Mot "restaurasjonslivet" ble arbeidsskole-prinsippet satt opp. Når embetsmenn klaget over lave lønninger kunne det selv for dem komme godt med om de kunne lage sine egne møbler og sitt eget husgeråd, liksom hustruen med sitt hånd- og husarbeid var uunnværlig for en sunn familieøkonomi.
Når "bedremannsbørn" kom til Skiensfjordens mekaniske fagskole var kanskje ikke det strenge regelementet det som skapte størst problemer. I hjemmene var hustukten over både barn og tjenere hard på denne tid. Nåde det barnet som ikke innfant seg i tide til måltidene! Direktør Dick som hadde bakgrunn som artilleriløytnant, beskriver selv disiplintiltaktene ved skolen ved århundreskiftet:
Andakt ble avholdt før undervisningen begynte. «Nøyagtig journal føres over elevernes forsømmelser og forhold, og der foregaar i den anledning navneopraab af samtlige elever om morgenen før andagten i korridoren som om eftermiddagen i værkstederne, før undervisningen beggynder. Fremmøder en elev forsent til undervisningen, saaat han ikke er tilstede ved opraabet, vil han have at fremmøde næste morgen til et tidligere klokkeslet paa skolen og der melde sig hos vaktmesteren.»
Verre kunne omstillingen bli i møtet med en skolehverdag som når det gjaldt det praktiske arbeidet mest mulig skulle likne en vanlig fabrikk:
TIL ELEVER I FØRSTE KLASSE!
"Ta dere sammen kjære kamerater og graat ikke om de mister en knap i buksen eller fordi dere ikke har "dada" til at kile dere under benene til dere sovner... Saadant som manchetter og brune støvler i smia, tar sig slet ikke ut, og viser mangel paa forstaaelse for livets alvor...
Regulatoren, 24.Sept. 1910,
Å overføre pappa- eller mamma-dalt-atferd til lærerne og klasserommet ble nådeløst fordømt i skoleavisen "Regulatoren":
"Hvad slisken med lærerne angaar, skal vi oplyse, at det lønner sig absolut ikke. Det har vist sig at det fører i en anden retning end den forønskede...."
En ekstrem "slisker" eller smisker kunne gå så langt som til å puffe vekk ordensmannen i sin iver etter å hjelpe læreren med å bære forskjellige apparater. Læreren kunne med et medlidende smil la han hjelpe til, mens hans medelever så mer utilslørlig hånlig på opptrinnet. En slik underdanig elev ble kalt "sliskekonge". At han på slutten av timen skyllet flasker etter eget ønske, var bare naturlig.
For de få med artium, og for de mange med middelklassebakgrunn, bl.a. prestesønner, kunne nok overgangen fra en abstraksjonenes verden med binomalformler, sfærisk geometri og et velordnet familieliv med tjenestepiker, plysj, palmer til smia og verkstedet på SMF bli ganske stor:
Praksis
Nede i verkstedet om eftan det ramler og surrer
motoren drar transmission rundt saa det durer,
guttene de maa slite og dra,
som de alle fuld dagløn skulde ha.
De svarte smedene i smia staar
om end de er svarte, saa er de kjække gutter
hammeren løfter de høit og slaar,
de slaar saa gnisterne spruter.
De smier, drægger og bolter
og de smier skjæve retholter.
De smier, vinkler som er næsten rette
og buksen og trøien er søkvaat av svette.Regulatoren, 9.sept. 1905, 10.årg.
| Utdrag (s. ) fra: |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |