I 1886 måtte SMA stenge på grunn av mangel på midler, men i juli bevilget Stortinget et årlig statsbidrag på opptil 3.200, slik at det i januar 1887 lyktes å få driften i gang. Noen regner derfor januar 1887 som skolens egentlige start.
Brønlund-skolen fikk nå stor søkning. I skoleåret 1892-1893 var elevtallet oppe i 54 ved skoleårets begynnelse - nye elever ble på denne tiden også tatt opp i løpet av året. Men teoriundervisningen foregikk fortsatt i privathus, og bortsett fra smia, holdt ikke lokalene som ble brukt til den praktiske delen av undervisningen lenger mål. Til større maskiner og tyngre akselledninger ble det stilt nye krav til fuktighet, lys og loftshøyde. Verken teknisk eller sanitært var det lenger forsvarlig å fortsette driften av skolen i lokalene på Vestsida.
Man får kanskje litt bedre perspektiver på Brønlunds skole ved å se på driften av Porsgrunns mekaniske verksted under nye eiere. Våren 1886 ble det heller beskjedent satset på gravkors, gravrammer, gravgittere og hagebenker. I august 1887 under bestyrer N. E. Borch satset man mye dristigere.
Annonse, "Varden", 10. august 1887. Porsgrunds mek. Værksted
bestyrer n.e.borch maskinarbeide af alle slags for træsliberier, celulosefabrikker, tændstikfabrikker o.m.a. kjedelarbeide,dampkjedler af alle construktioner, kogekjedler (med eller uden blyforing), bryggekjedler, turbinrør, vandtanke, samt mindre dampskibe dampmaskiner, af bedste og nyeste construktioner, emd præcisionsstyring af eget patent, høytryks-compound og tripple-expansions-maskine turbiner etter de mest anerkjendte systemer vind- og vandmotorer, hydrauliske heiseapparater af alle størrelser, varmeapparater, ribberegistere og ribberør med complet tilbehør for centralopvarmning. støbegods for bygninger, skibe, ingenieurvæsen og landbrug
Alt udført med omhu og nøiagtighed og af udsøgte materialer.
14 av verkstedets arbeidere hadde i 1888 arbeidet med et turbinrør til et tresliperi i Lillesand. Før jul mente de at de ikke hadde fått akkorden sin, og gjentatte forespørsler førte til at 11 av dem ble oppsagt etter nyttår. 3 av de avskjedigete var familieforsørgere med kone og barn.
"Varden"s kommentar var: «Hvad synes du ærede læser? Hvad synes du om, at 11 mænd blir gjort brødløse midt paa vinteren, alene fordi de paa en høflig maade spør, om de kan faa sine surt optjente penge?»
Fra 1889 hadde artillerløytnant Dick undervist på skolen, og i 1891 overtok han ledelsen etter den utslitte Brønlund. Skolens ambisjoner var nå i følge de nye statutter gjennom kurs over å 2-3 år å utdanne unge menn til «mekaniske arbeidere ved en avfpasset theoretisk undervisning og en dermed haand i haand gaaende praktisk uddannelse».
For å klare en slik målsetting satset Dick fra første stund på privat og kommunal sponsing. Våren 1893 hadde han samlet inn 33.000 kroner. Av dem ytte Porsgrunn 20.000. Fra Newcastle lyktes det også å få inn 3.000 kroner fra en nordmann. Men selv dette anselige beløpet strakk ikke til for å finansiere et nytt skolebygg, og i 1893 la Dick ut ny tegningsliste i redaksjonene til "Fremskridt" og "Varden" og hos kjøpmennene Coward og Beilegaard. Dick ba «enhver som i håndverkets og industriens utvikling» så løsningen av et av vårt lands største økonomiske spørsmål om å etter evne å bidra til å fremme fagdannelsen av den tekniske arbeider. Samtidig søkte Dick om et statsbidrag på 50.000, sammen med skisser og overslag over byggeprosjektet. Stortinget bevilget denne summen i mai 1894 og i september 1894 fant grunnsteinsnedleggelsen sted for den nye bygningen.
INNRYKK, GRUNDSTENNEDLÆGGELSEN, GRENMAR, 27.SEPT. 1894.
Et større byggearbeid kunne nok trenges i en by med stor arbeidsløshet. Kulden og isen forverret situasjon både på arbeidsmarkedet og i hjemmene. I følge "Grenmar" manglet folk både mat og ved. Avisen appelerte til brennevinssamlaget og sparebankene om å gi midler slik at et suppekjøkken igjen kunne avhjelpe nøden.
Fra januar 1887 til skoleåret 1895 hadde i alt 240 elever gått på skolen. De kom fra alle deler av landet. I 1894, året før nybygget var ferdig, hadde skolen 78 elever. Skoleåret 1895-96 kunne skolen begynne med 105 elever i den nye mur- og teglsteinsbygning" på Osebakken. Bygningskomplekset på 42 kvadratmeter ville «heve denne del av byen», het det i "Varden". Det største rommet var maskinverkstedet med dampmaskin, boremaskiner, og flere dreie- og filbenker med plass til 50 elever. Ved siden av maskinhallen var det smie med 20 esser og en smelteovn. Snekkerverkstedet var utstyrt med høvel, dreibenker, kutter, boremaskiner og sirkelsag. Den vakre vestibulen ble nevnt, dessuten 2 store tegnesaler (12 meter ganger 6,5), et stort auditorium med plass til 100 tilhørere, et utstillingsrom, kontor, lærerværelse, bibliotek. I midtpartiet i 2 annen etasje lå bestyrerboligen. I kjellere var det opplagsrom og et ildfast rom.
Tomten var skjenket av Gunnar Knudsen. Blant andre større bidragsytere var Gunnnars bror, skipsreder Jørgen Knudsen med 5.000 kroner, skolebestyrer Dick med samme beløp, fru S. Jeremiassen og fru Brandt Darre med 3.000 hver.
Når skolen fikk såvidt store statsbidrag, medførte det at en representant fra Kirkedepartementet kom med i skolens styre som ellers bestod av 4 fra Porsgrunns bystyre og skolens direktør. Skolen fikk ved århundreskifet 11.000 kroner i statsbidrag. Det utgjorde om lag halvparten av skolens budsjett.
| Utdrag (s. ) fra: |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |