3

Brønlund så behovet for dagskoler for mekaniske arbeidere

av Håvard Hvalen

I 1900 var det allerede 490 bedrifter innen mekanisk industri i landet.Tallet ble fordoblet innen 1914, og 20.000 arbeidere var sysselsatt. Ved århundreskiftet var mekanisk industri den klart største industrigrenen. At en så teknisk avansert industrigren så raskt kunne slå rot i et land som Norge, uten høyere teknisk undervisning, har forundret historikerne. Men om det ikke fantes høyere, så fantes det lavere teknisk undervisning.

Den normale opplæringen for industriarbeidere og håndverkere som ville utvikle seg faglig, foregikk på kveldstid. Både i Kristiania og Bergen var det elementærtekniske aftenskoler i gang i andre halvdel av 1870-tallet.

I 1881 ga håndverksloven anledning til å avlegge svenneprøve for de som hadde fulgt undervisningen på en teknisk aftenskole. Etter 1894 ble svenneprøve en betingelse for å få håndverkerborgerskap. De fleste som skulle avlegge en slik prøve måtte selv utarbeide en tegning til sitt arbeid. Vitnemålet fra en teknisk aftenskole ble tatt med i svennebrevet. Derfor ble aftenskolen nærmest en obligatorisk skole for lærlinger. Ledelsen ved Porselensfabrikken kontrollerte også fraværet hver måned til lærlingene som gikk på aftenskolen.

60 aftenskoler var i gang rundt om i landet på 1880-tallet. Skien hadde lengst tradisjoner innen teknisk undervisning. I 1899 hadde skolen 300 elever, med tre avdelinger, tegne-, sløyd og håndgjerningsavdeling, der kvinner ble undervist i veving, og en "fagavdeling" der det også ble undervist i elektroteknikk og bokholderi. SMF begynte med undervisning i elektronikk i i 1901. I Porsgrunn kom det i gang en teknisk aftenskole i 1889. Aftenskolene ga grunnleggende opplæring både innen handel, håndverk og industri og lærerkreftene holdt en høy standard, både akademisk og teknisk. Det var fra aftenskolene at mange av elevene ved de tekniske dagskolene fikk et teoretisk og praktisk grunnlag å bygge videre på.

Et nytt framtidsrettet skoleslag er de tekniske dagskoler. Elevene kan ikke lenger kombinere arbeid og utdannelse. I perioden 1870-75 ble det i Trondhjem, Kristiania og Bergen opprettet tre-årige tekniske skoler med sikte på ingeniør- og arkitektutdanning. Den skolen Brønlund opprettet på Vestsida i 1885 ble kalt "lavere teknisk". I 1887 fikk Bergen en fagskole for tre- og metallindustri og i 1893 ble det i Kristiania startet en elementærteknisk dagskole.

Rasmus Brønlund synes å ha vært den av industrigrunnleggerne i det som dengang ble kalt Skiensfjorden, ved siden av Knudsen-familien som klarest innså behovet for dagskoler og systematisk skolering av "mekaniske arbeidere". En rekke besøk på internasjonale utstillinger overbeviste ham om dette. Framfor alt skal det ha vært et besøk på jubileumsutstillingen i Philadelhia i USA 1876, som direkte ga ham ideen til en "teknisk håndgjerningsskole" i Porsgrunn til opplæring av "mekaniske metallarbeidere".

I sin argumentasjon for å opprette en skole for mekaniske arbeidere hevdet Brønlund at lønnsomhetskravene og det økte tempoet i industrien, ikke ga yngre arbeidere muligheter til å få den samme grundige opplæring, som i den gamle håndverkstiden. Først etter noen år «og som oftest ved tilfeldige omstendigheter ble en meisel eller fil lagt i hans hånd og han ble satt til å utføre "det råeste og simpleste arbeid». Spesialiseringen i verkstedene førte i følge Brønlund til at unge arbeidere risikerte å bli satt i årevis ved en selvbevelegelig «dreie- eller høvle-maskine eller desslige».

Som motvekt mot denne mangelen på opplærings- og faglige utviklingsmuligheter skulle en ny mekanisk skole undervise i bearbeidelse av jern- og metall, i modellarbeid og tegning. Oppdrag for industrien stod sentralt i hans ide for skolen: "Fabrikationen vil særlig omfatte mindre Maskinarbeide, henhørende til mindre Dampmaskiner for Land- og Vand, og muligens Bygning av mindre Dampslupper, foruden Inventarium til mindre Damp - og Seilskibe i Almindelighed samt Kompasarbeide etc."

Det var nettopp på disse områdene at Brønlund selv gjennom et langt liv hadde utviklet en betydelig kompetanse.

Brønlunds krisebeskrivelse av norsk jern- og metallindustri som preget av ufaglært arbeidskraft og manglende utfordringer, kan imidlertid synes noe ensidig. Store jernbedrifter som Kværner Brug og Bergens Mekaniske Verksteder hadde en høyt utviklet arbeidsdeling med opp til 40 forskjellige yrkestitler. Modellverksted, støperi, snekkerverksted, smier hadde sine egne arbeidskulturer. Høyt kvalifiserte fagarbeidere, uten tidligere opphold på yrkes- og fagskoler, inntok nøkkelposisjonene. Fullt så avanserte forhold var det ikke på 1870- og 80-tallet på Vestsida i Porsgrunn eller Solum, der entusiasten Brønlund drev sitt mekaniske verksted, kombinert med den første fagopplæringen av yngre arbeidere. To år etter at han måtte melde pass som verksteds eier startet han i 1885 sin skole for "mekaniske arbeidere" etter at han hadde klart å samle inn 11.0000 kroner. Et tidligere seilloft ble brukt til læreverksteder og en ny smie med maskinhus ble oppført. I tilsynskomiteen for skolen satt tollinspektør Steenstrup, ingeniør H. Cappelen og stadsingeniør Wessel. Målsettingen for skolen var å gi yngre folk teoretisk og praktisk undervisning slik at de kunne «dygtiggjøres til at optræde som mekaniske arbeidere». I tillegg tok skolen sikte på å «oplære Landbefolkningen til selv at kunne udføre almindelig forekommende Smednings- Snedkrings-og Hjulmagerarbeide samt meddele nogen Indsigt i Landbrugsmaskiner». Bare 2 elever stilte ved skolestart i 1885! 15 elever var alt skolen kunne tilby plass.

Lærer Einar D. Dahl, født 1865 i Solør, kom i mer enn en mannsalder til å prege arbeidet i skolens smie. Han var utlært vognsmed og hadde på 1890-tallet en rekke studieopphold i Skandinavia for å lære mer om forming og metallstøping. Når han forteller om sine første år på "Brønlund"-skolen får vi et levende inntrykk av miljøet i skolens første år.

Til å begynne med var det bare 17 elever i de primitive lokalene på Vestsiden. Teori ble forelest i Brønlunds private leilighet.To verksteder var innredet, modell- og maskinverkstedene, i Brønlunds tidligere seil- og blokkmakerverksted. I smien som ble bygd ble det brukt materialer fra gamle skipsbeslag. En sprøytevogn ble laget for Porsgrunn kommune. Visstnok i bruk til langt inn i mellomkrigstiden. Skoing av hester ble det også undervist i, ved hjelp av Brønlunds egen hest. Denne må ha vært uvanlig elev-vennlig, for bruk av andre hester falt mindre heldig ut. Skolens forstander la derfor ned forbud mot bruk av levende hester i undervisningen.