2

Utviklingen fra seil til damp i skipsfarten og mekaniseringen av landbruket skaper behov for ny teknisk innsikt

av Håvard Hvalen

Gårdbrukerne i kystbygdene på midten av 1800-tallet var ofte samtidig medeiere i seilskuter og de drev med skipsbygging. Da seilskutetida nådde sitt høydepunkt i perioden 1850-1890 lå det små treskipsverft langs hele kysten av Sørlandet og Telemark. Helt opp til Ulefoss. På midten av 1800-tallet skal det ha vært 50-60 seilskipsverfter i drift i og omkring Porsgrunn.

I overgangen fra seil til damp, fra håndverk til industri var det framfor alt Knudsen-familien, eller "Knussane" som de lokalt gikk under navn av, som sterkest markerte seg som nyskapere og "gründere". Gunnar (eller Aanon Gunerius) født i 1848 er den mest kjente. Faren kom fra Arendals-kanten til Porsgrunn på 1860?-tallet og drev seilskuterederi. Gunnar utdannet seg til skipsbygningsingeniør fra Chalmerska i Göteborg og kom til å gjøre seg gjeldende innen nesten alle hovedområder innen nærings- og samfunnslivet. Både som dampskipsreder, industrigrunnlegger og foregangsmann for elektrifisering. Dessuten var ekteskapet med datteren til Erik Cappelen, eieren av storgården og herresetet Borgestad en døråpner inn i den alt etablerte eliten i distriktet. Som ivrig storbonde kunne han lett påta seg rollen som Venstre fører også for Gjerpen-bøndene. I motsetning til i Skien tok det lang tid før "Venstre" ble regnet som et ekte borgerlig parti av "urborgerskapet" i Porsgrunn. Bror til Gunnar, Jørgen, var f.eks. Høyre-mann.

Knudsen var en av de første norske skipsredere og skipsbyggere som både teknisk og økonomisk forstod at også Norge måtte gå over til dampskipsdrift og selv gikk foran med gode eksempeler. I 1895 var 1.148 sysselsatte ved norske treskipsbyggerier, mot 5.741 i 1875, fordelt på 200 verft. Frihandelen og den teknologiske utvikling tok knekken på treskipsverftene. Det ble i stedet de mekaniske verksteder med sine ingeniører og industriarbeidere, som på Aker og Nyland i Kristiania og de mekaniske verksteder i Bergen og Trondheim som klarte å følge med.

Rasmus Brønlund med sitt mekaniske verksted i Porsgrunn baserte sin drift på jernbeslag til utrustning av skip, men også på levering av maskiner til sagbruk og møller. Det var vanskelig å få avsatt de første dampskipene, og derfor måtte Brønlund for å klare seg drive med seilmakerverksted og reperbane. På begynnelsen av 1880-tallet måtte likevel Brønlund gi opp som verfts- og verkseier i Porsgrunn. Nye menn overtok. Forsøkene på skjære utgiftene ned førte til den første større arbeidskonflikten i byen. På 1890-tallet ble den kjente konstruktør Æ. Elling, "dampturbinens far" ble hentet inn fra Kristiania på 1890-tallet for å modernisere verkstedet.

Etablering av ny mekanisk industri skjer i nær sammenheng med avviklingen av seilskuteflåten. Brønlund stod med en fot i den gamle og en i den nye tiden. I hvilken grad dampskipene revolusjonerte kommunikasjonsforforholdene og næringsstrukturen, er det vanskelig for oss i dag å forestille seg. Ennå på 1880-tallet var naturkreftene for sterke for moderne teknikk. Selv med dampskip var det ennå vinteren 1878 bare med nød og neppe at man klarte å holde oppe en smal råk på Frierfjorden. To år tidligere hører vi at Skien lå innestengt på grunn av isen på Frier. Samtidig var vannstanden i Hjellevannet så lav at sagbrukene måtte stenge.Oppover langs vassdraget var også trafikken stengt. Både handelen med bygdene og eksporthandelen med trelast lå nede. Men ved flomtiden ved St. Hans fikk både bruk og møller vann nok. Ofte mer enn nok. Hvor årstids- og naturbaserte økonomien i det hele tatt var viste seg også ved at det var tømmeroppgjørene ved St. Hans som skapte noen dagers liv og røre i byene ved det som ennå ble kalt Skiensfjorden.

Samtidig med damp og etterhvert motorisering av flåten, inkludert fiskeflåten, revolusjonerer et mekanisert salgsjordbruk primærnæringene. Bruken av ny teknologi gjorde at bondesønner følte seg kallet til å gå på SMF.

I 1894?, samtidig som den mekaniske fagskolen var under bygging, viste en stor en stor amtsutstilling i Porsgrunn oss tiårets teknologisk nivå og ikke minst ambisjoner. Her var ploger og harver av de mest forskjellige typer, treske- og hakkelsmaskiner, så- og slåmaskiner, kjerner, separatorer og damptreskeverk. Utstillerne var S.H. Lundh & co, Frognerkilens fabrik, Mesna brug, Heimdals maskinforretning, E. Sunde & co, Kværner brug og Amerikanske maskinkompani.

At utstillingen ikke bare var skuebrød, ser vi av en beskrivelse i "Varden" fra 1892 av driften ved Holden gård på Ulefoss. I det store og lyse fjøset stod 60 storfe. Foret ble transport på en skinnegang. På gården var det både treske- og hakkelsmaskiner, havreknuser, smørkjerner og kappsag drevet av en liten dampmaskin, som også leverte damp til koking av hakkelsen.
illustrasjon: annonse: wamberg-pohlmann,