Tollboden og andre Porsgrunnshus

Slektninger til Herregården

W. Swensen:

Porsgrunnshuset er i dag best representert ved Tollbodgaten 1 - som vi ennå kaller «Den gamle Tollbua».

Den er i sin nåværende skikkelse utvilsomt bygd som privatbolig, og dens utstyr, som har gjennomgått svært få forandringer, må enten være basert på tegninger eller skyldes en sjelden dyktig byggmester med full innsikt i arkitekturen.

Kirkenes stilpreg er et godt holdepunkt fordi vi der har sikker datering, men Tollbodens detal'er tyder etter min mening på en byggetid omkring 1780, selv om det er enkelte fellestrekk med kirken på Østsiden. I Skien ligger en gammel bygning - Søndre Falkum - som har likhetspunkter med Tollboden. I hovedinngangens overlys er årstallet 1794 innfelt.

Det er en usedvanlig fornem arkitektur som preger Tollboden, både i eksteriør og interiør, og planløsningen viser samme klarhet og sikkerhet som arkitekturen. Hovedmotivet er den forsenkede inngangsdøren, en praktfull portalløsning, med nydelige detaljer. I enkelte trekk synes oppfatningen noe naiv, og tyder på stedlig utforming, men hovedinntrykket av fasaden er en arkitekturløsning som røper sa godt kjennskap til bygningskunstens formspråk at den må betegnes som mesterlig. På hver side av portalen sitter to vinduer, nøye innpasset i flaten, og veggen er delt inn etter nøye overveiede forhold. Litt avvikelser i proporsjonsmålene finner vi, men utgangspunktet ser ut til å ha vært at sidefeltene svarer til 2 ganger portalmålet - den samme proporsjon som går igjen i vinduenes inndeling i småruter. Taket har samme hellningsvinkel som vinduenes diagonal. Opprinnelig sto vinduene forsenket i takflaten med en nydelig profilert omramming, slik som vi ennå ser det ved Linaaegården og andre hus fra før 1800. Et par slike vinduer er ennå bevart ved Tollboden. Hovedgesimsen har en nydelig formet profil, karakteristisk for rokokkoen, og denne gesimsprofilen finner vi igjen ved Prestegården, Zimmermannsgarden, Linaaegården og så vidt erindres også ved Kraft-Pedersens hus ved Klyvegaten.

Planløsningen i Tollbodbygningen er den samme som ved Prestegarden. Fra den forsenkede hovedinngangen kommer en inn i en for- stue med loftstrapp. Til hver side ligger rommelige stuer, og rett inn for forstuen er kjøkkenet plasert med et værelse på hver side, slik at huset inneholder 4 værelser og kjøkken samt forstue. Senere er det ene soveværelset delt i to.

Det særmerkte ved denne planen er at gangen ikke er ført tvers gjennom huset slik som skikk og bruk var i barokktiden og som alle vare store patrisiergårder hadde. Det er denne forbedringen som peker på en vel skolert mann som mester for Tollbodbygningen.

Det er flere fellestrekk ved Prestegården og Tollbodens plan, men dimensjonene er større ved Prestegården som også var bygd som privatbolig. Dens arkitektur kan tyde på en noe høyere alder enn Tollboden. Inngangen er restaurert. Heldigvis har vi ved Prestegården bevart fløyene som omslutter gårdsplassen, og dette gårdsinteriøret eier en sjelden hyggelig og harmonisk form. De gamle vinduene i Prestegården hadde nydelige og rike detaljer av samme karakter som vi finner ig'en i det huset som Historielaget nå eier og som før sto på Kulltangen. Midtposten har pillastermotiv med rike listverksdetaljer.

Planen av Prestegården med fløyene viser oss Porsgrunnshusets fullstendige utbygning. Slik som fløyene er knyttet til hovedbygningen, får fløyene sett forfra en form som små paviljonger, og dette tror jeg er et tilsiktet arkitektonisk trekk. Det innebygde tunet er et karakteristisk trekk fra barokk- og rokokkoanleggene og er ved Prestegården bevart i en sjelden ren form. Men hovedhusets plan vil vi finne igjen i andre Porsgrunns-hus fra rokokkotiden. Vestsidens apotek er bygd helt som Prestegården og den gamle Tollboden, og ved en forandring som ble foretatt for en del ar tilbake, ble det funnet spor av den forsenkede portal. Samme løsning skal også Zimmermanns-garden i Vestre gate ha hatt. Det er av betydelig interesse fordi denne bygningen i det indre eier detaljer som peker hen på Joen Jacobsens arbeider. Enkelte ytre detaljer synes noe yngre, og det kan tenkes at huset er «modernisert» i 1780-årene.

Dette var en del av en artikkelen Porsgrunnshuset i Porsgrunns Dagblads julenummer 1946.