Fra: Idrettsforeningen «Urædd» 1880-1930

Urædd's Skiklubb

Fra Turnforeningens start holdt den enkelte spredte skiløp, men fra 1891 inngikk skiløpning som fast post på foreningens program, og i de nærmest følgende år blev det arrangert flere skirenn og skiutflukter. Men arkivet fra den første tid er meget mangelfullt. I februar 1893 blev der holdt et skirenn på Borgeåsen. Av premielisten for dette sees at daværende bankkasserer Carl C. Pedersen fikk første premie i eldste klasse og 3 ekstrapremier. Isak Ditlefsen fikk annen premie. Rennet gav et overskudd på kr. 14.17.

I 1897 blev der holdt et renn i Høgset-Bakken, hvor Odd, Teknikkerne og Uræd møtte med sine beste folk. Uræds løpere tok her ca. halvparten av premiene. Nr. 1 og 2 i eldste klasse blev F. Haslund og H. Grøndal, begge Uræddere. I yngste klasse blev Urædderen A. Schaaning best. Grøndal fikk damenes premie for eleganteste hopp, mens Haslund fikk ekstrapremie for lengste stående hopp. I årene fremover blev det også tillyst renn, men nærmere oplysninger om disse savnes.

I 1900 blev det første kombinerte renn holdt. For langrennet var start og innkomst henlagt til gården Skrukkerød, mens hopprennet fant sted på Borgeåsen. Våre løpere innkasserte også her de fleste premier. I klasse 1 blev A. Haugerud best, og i klasse 2 Ingebret Ingebretsen. Haugerud og Ole Atneosen hadde lengste stående hopp.
Karaktergivningen foregikk efter følgende regler:

  1. Langrennet: Hurtigste mann karakter 1,0, tillegg 0,1 for hvert mere anvendt ½ minutt.
  2. Hopprennet: Der gis to karakterer, nemlig A: for selve hoppet, under hensyntagen til sats, skiføring, nedsprang, holdning og eleganse. Stående hopp får karakterer fra 1-4, ikke stående fra 5-10. B: For hoppets lengde: Lengste stående hopp får karakteren 1,0, 1 m. mindre 1,25, 2 m. mindre 1,5 o. s. v.

Karakterene A og B legges sammen og divideres med 2, hvorved karakteren for hopprennet fremkommer. For kombinert renn gjelder karakterene for hopprenn og langrenn like.

Som man ser, var man vel så nøie med hoppkarakterer dengang som i våre dager.

Den 20. september 1900 blev leiekontrakt på skibakken ved Breidablikk på Borgeåsen undertegnet. Det var den såkalte Skotbakke.

Neste skirenn blev holdt 10. mars 1901 og fikk efter datidens forhold veldig tilslutning, både hvad løpere og publikum angår. Der var anmeldt 63 løpere, og til rennet i Skotbakken var fremmøtt ca. 2000 mennesker. Til stevnet var innbudt samtlige foreninger i Vestfold krets, og de fleste foreninger i Telemark. Lengste sammenlagte hopp hadde M. Nielsen, Porsgrund, med tilsammen 37 m. Lengste stående hopp T. Engebretsen, Porsgrund med 20,5 m.

1ste pr. i kl. 1 fikk A. Haugerud og i kl. 2 Klas Borgen, Bø.

I 1902 blev også holdt et skirenn, hvorfra der dog bare foreligger sparsomme meddelelser.

På generalforsamlingen 1902 fremkom forslag om å oprette en egen skigruppe, men forslaget falt, da man mente at det vilde skade foreningens trivsel, og foreningens lover dessuten inneholdt bestemmelse om å holde et skirenn hvert år.

Sannsynligvis er dette årsaken til at der våren 1903 blev dannet en spesialklubb for skisporten i Porsgrund, og denne arrangerte skirenn når vær og føre tillot det. Av denne forenings medlemmer var sannsynligvis de fleste Uræddere.

Av de mest kjente Uræd-løpere kan nevnes: A. Haugerud, Jonas Lie, Mathias Knudsen, Ole Atneosen, C. M. Carlsrud, M. Isaksen, Edvard Kaalstad m. fl. Noget senere kommer Realf O. Helgesen, H. Warendorph, Kristen Anderssen m. fl.

At skisporten gikk så tilbake skyldtes vel for en del at den gamle skibakke på Borgeåsen efterhvert blev ubrukelig på grunn av sandtakene der.

Først i årsberetningen 1918-19 finnes opført en Vinter-Idrettsgruppe. Og det heter at dennes vesentligste arbeide har vært å lete efter en skibakke. Dens første formann var Olav Øvrum. I 1920 blev Skiklubben utskilt som egen gruppe, i likhet med de andre idrettsgrener, under Hovedforeningen.

Arbeidet med å finne en skibakke fortsattes, og man festet sig særlig ved en bakke på gården Lid i Gjerpen. Håndgivelse på denne blev forelagt i styremøte 29de april 1921, og på styremøte i november forelå plan til skibakken utarbeidet av ingeniør Jens Iversen. På grunn av økonomiske vanskeligheter blev projektet stillet i bero til neste år. Det da sittende styre, hvor Jens Iversen var formann, fikk istand leiekontrakt med grunneierne for oparbeidelse av bakken. De nødvendigste midler skaffedes tilveie ved lån av Urædds Ballklubb og Hovedforeningen.

Arbeidet blev delvis bortsatt på akkord, og delvis utført av foreningens egne medlemmer. I desember 1922 var bakken såvidt ferdig at den kunde tas i bruk. På ansøkning fikk man også et kretshopprenn den 4de mars 1923, men det måtte dessverre avlyses på grunn av snemangel. Det blev imidler tid holdt etpar markeder til inntekt for videre oparbeidelse av bakken, og disse ga et bra overskudd. Arbeidet fortsattes så vesentlig ved foreningens medlemmer utover sommeren 1923. Ved besiktigelsen hadde man da den glede at bakken straks blev godkjent for krets-, fylkes- og landsrenn.

2. mars 1924 blev Urædd tildelt et kretsrenn, men det måtte også avlyses på grunn av snestorm.

Endelig den 16. mars 1924 oprant den dag, som Urædderne hadde ventet på i flere år, da innvielsen av Lid-bakken kunde finne sted. Det blev et vellykket renn, og til tross for at løperne fikk et temmelig høit svev, blev der av Olav T. Kåsa levert hopp på 50,5 m. Da føret holdt sig, blev det 14 dager efter arrangert et vårhopprenn. I de følgende år blev det holdt mange renn, hvorav landsrennet 16.-18. og 19. febr. 1928 med 30 km. langrenn blev særlig vellykket. Der var ialt anmeldt 130 løpere. Bakkerekorden blev forlenget til 52 m. av Sigmund Guthormsen, Kongsberg, men utenfor konkurransen blev der hoppet 54,5 m. stående. Der var den da ca. 3500 tilskuere i bakken.

Skiklubben har nu en bra stab av aktive løpere, hvorav flere er premiert i Holmenkoll- og Hoved-landsrenn.

Foruten løperne på ovenstående billede kan bl. a. nevnes Nils Rønningen, som tok damenes pokal i Pors's landsrenn i 1930, Thorleif Gundersen, Olaf Gregersen, Lauritz Bjørnsen, Abraham Ellefsen, Reidar Isaksen, Paul Nilsen, Ivar Aasgaard, Olaf Kristiansen, Fritz Klykken, Kristian Pedersen.

Klubben har to forbundsdommere, nemlig Johan Aspaas og Olav Øvrum, og to kretsdommere, Arthur M. Sørensen og Alfred Øvrum.

Den har også vært representert i kretsens styre. Således var Hans Fjeld formann 1919-21, og Olav Øvrum har vært styremedlem siden 1926.

Bakken er også i de senere år utbedret noget. Hoppet er trukket lengere tilbake, og det er påfylt mere jord i unnarennet. 1927 fikk klubben av Norges Landsforbund for Idrett 250 kr. til dette arbeide.

I de siste to år er der søkt om Hovedlandsrennet, men uten resultat. Man har dog godt håp om å få dette tildelt i et av de nærmeste år.

Skikibbbens styrer
ÅrFormannViceformann KassererSekretær Styremedlemmer
1918Olav Øvrum Gustav Olsen G. S. Ahlbom Olav Brynildsen  
1919Olav Øvrum Gustav Olsen G. S. Ahlbom Olav Brynildsen  
1920Johan Aspaas   Edv. Kaalstad Hans Fjeld Realf O. Helgesen
1921Olav Øvrum Edvard Kaalstad Hjalmar Jahnsen Jens Iversen G. S. Ahlbom
1922Jens Iversen Edvard Kaalstad Hjalmar Jahnsen Leonh. Helland G. S. Ahlbom
1923Jens Iversen Edvard Kaalstad Hjalmar Jahnsen Leonh. Helland G. S. Ahlbom
1924Jens Iversen Olav Øvrum Hjalmar Jahnsen Leonh. Helland G. S. Ahlbom
1925Jens Iversen Olav Øvrum Finn Johansen Sverre Johansen Hjalmar Jahnsen
1926Olav Øvrum Hjalmar Jahnsen Alfred Øvrum Gustav Olsen Per Bryhne
1927Olav Øvrum Arth. M. Sørensen Alfred Øvrum Gustav Olsen Per Bryhne
1928Trygve Aslaksen Carl Helgesen Th. Nøkleberg Gustav Olsen Per Bryhne
1929Trygve Aslaksen Olav Brynildsen Th. Nøkleberg Gustav Olsen Per Bryhne
1930Trygve Aslaksen Olav Brynildsen Th. Nøkleberg Gustav Olsen Per Bryhne

Som bakkechef har Per Bryhne fungert siden 1923.

Utdrag (s. 54-60) fra:
Idrettsforeningen «Urædd»s Jubileumsskrift. 1880 - 1930.
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen