Noter Seksjon. 6: Byer i emning

av Kaare Svalastoga

  1. Fra «Forslag betreffende Porsgrunds opkomst og fremtarv», nærmere omtalt s. 192.
  2. Sosial geografi: Huntington m. fl.: Econ. and soc. geography 1933, s. 594, 596. - L. E. Klimm m. fl.: Introducton econ. geography 1937, s. 281.
  3. I Den norske los (1, s. 139, 1934) heter det: «Strømmen er alltid sterk utgående ved Porsgrunn med inntil 3 knops fart.» Langt voldsommere må strømmen ha vært for vassdraget ble regulert. Reguleringen av vassdraget som begynte i siste halvpart av 1800-åra, bevirket en jevnere tilførsel av vann enn tidligere, dvs. ikke så sterk strøm sommer og høst, men mer vann enn for i elva vinter og vår. Se: Beskrivelse af norske vasdrag. 1907 2, s. 167 ff. Jfr. V. Ullmann: Skiensvasdragets regulering, Porsgr. 1907 og Coll: Skiensfjordens industri 1, s. 127.
  4. Kartverk 2651, UB, Tegnet av W. J. Blaeu i Amsterdam 1652. - Helland i Norges land og folk 8/1, s. 104 f. - J. Dyring i Morgenbladet 1883 aug. 7, Coll: Skiensfjordens industri 2, s. 3.
  5. Fgd. B. 1704. Prosterettsdom dat. 1705 jan. 29. - Helland i Norges land og folk 8/2, s. 46.
  6. Som foregående note, første henvisning.
  7. Thue s. 122 f.
  8. N. Innl. 1714 sept, 17. Kommisjonsdom s. 37.
  9. Se: BA 10, s. 171 ff. Smlg. Cappelen i Tidsskr. f. Skogbr. 1905, s. 240.
  10. BA 176. Skriv dat. 1728 sept. 7.
  11. Sokneprest Iver Hesselbergs kallsbok dat. 1732 feb. 18, s. 3 f. (Skiens kirkearkiv, Skien.)
  12. Soknepresten i Gjerpen skriver i 1739 om en familie på Osebakken, som hørte til Gjerpen sogn: ...«og når de for veienes lengde og førets vanskelighet ikke kan komme til denne kirken [Gjerpens], søker de enten Eidangers kirke eller kapellet ved Solums Porsgrunn.» (Byregnsk. Skien. Sikt og sakefall 1737-39)
  13. BA 11, s. 168.
  14. Kjelden er konsumsjonsmannt. i BA 271.
  15. Statth. Ymse pk.s. 37. Legg i. Konsumsjonsdom s. 55.
  16. Skriv dat. 1739 juli 14 i SA Kristiania stiftsdireksjon. Pk.s. 42.
  17. BA 300. Dok.dat. 1765 mars 19. lflg. Holst: Statistiske tabeller 1857, s. 56 ble almueskolen i Solum-Porsgrunn opprettet 1758. Han anfører ingen kjelde for denne opplysning og det ovennevnte dokument synes ikke å forutsette noen tidligere organisasjon.
  18. BA 11, s. 58 f.
  19. Se: Bamble Skifte 3 b, s. 412 ff. - W. Lassen: Wibe og Lund. Chra. 1901 s. 197 f. (note) og s. 234. - Steffens: Slægten Aall s. 92.
  20. F. eks. Leopoldus; jfr.. kopskattmannt. 1711 i Fgd. B.
  21. Smlg. Vemmestad i Porsgrunds komm. middelskole. Indbydelsesskrift 1881 s. 9.
  22. Summariske ekstrakter over den sønnafjelske toll og konsumsjon, RA.
  23. Sosialgeografi, se: Kart i Norges land og folk 8/2/ved s. 34. - Sammesteds 8/1, s. 104. - «Porsgrunds opkomst» (BA 278). - O. F. Müller Reise. Kbh. 1778 s. 18. - Prams beretning i Kjeldeskriftfondets institutt Ms. 14 a IV. (Kopi)
  24. Om Breviks blokkhus se: NR 6, s. 14 (1628). Gabels arkiv. Pk.s. 17. A. Nielsens memorial. Ak.st. I s.22. Dok. dat. 1730 ang. havnebefaring. - Se også Schneider I, s. 3. 16, 97, 101 og 2, s. I 26.
  25. Kirkebygging, se: N. Innl. 1670 mai 30. - Kontrakt med soknepresten om reisepenger dat. 1672 april 23, i Breviks kirkearkiv, Brevik. - Kontrakt med Ridder, se: H. Fett: Bilthugger Ridder i «Kunst og kultur». L. Dietrichsen tilegnet. Kra. 1908, s. 86 f. - Kirkens arkitektur og utsmykning behandles i H. Fett: Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede, s. 95 f. og av C. Schilbred i Fylkesavisen 1937 des. 24.
  26. Opplysningene om kirkens økonomi bygger på kirkeregnskapene i Kirkestol 1.2., Breviks kirkearkiv, Brevik.
  27. Breviks kirkearkiv. Kirkeblokkregnskapsbok.
  28. Sammesteds. Kirkestol 1. s. 5 b. Smlg. s. 59 b og 60. Revisjonens punkt 6 med besvarelse og desisjon.
  29. Sammesteds. Breviks kirkestolbok innrettet 1734.
  30. Sammesteds. Kirkestol 1. s. 169 b og 170.
  31. Sammesteds. Se Kirkestolbok innrettet 1734.
  32. Den eldste instruks om kirkens sitteplasser kjenner ikke til begrepet familiestoler. (Breviks kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 1. s. 5 b.) - Kirkebenkenes sosiologi er ganske utførlig behandlet av Troels Lund Dagligt Liv i Norden. 6. Bog: Hverdag og Fest).
  33. Breviks kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 1. s. 4-6 b. Takster på kirkens ytelser, datert 1691. Takst på den store klokkes ringing alene, er uteglemt. Smlg. f. eks. sammesteds s. 34 b.
  34. Etter opplysninger i Kirkestol 1-3. (Sammesteds.)
  35. N. Nicolavsen: Norske stiftelser 1, s. 259-60.
  36. Breviks kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 2. s. 2 b.
  37. Sammesteds. Dokument dat. mai 1735.
  38. Sammesteds. Kirkestol 1. og 2.
  39. Sammesteds. Kirkestolbok 1710. s. 28.
  40. BA 271. Konsumsjonsmanntall 1728, smlg. B. Svendsen: Christiania stifts præstehist. 2, s. 2192. Ms. 4° 568. UB.
  41. Prestens reisepenger, se: Kontrakt mellom Eidanger sokneprest og Breviks innbyggere, dat. 1672 april 23. (Breviks kirkearkiv, Brevik. Løst dokument.) - BA 5, s. 281 ff. (1693). - BA 47, s. 70 b ff. (1695). - Likning over reisepengeskatten, dat. 1701 mai 14. Breviks kirkearkiv, Brevik.
  42. Se BA 5, s. 281 ff. Skriv fra soknepr. i Eidanger dat. 1693 des. 14.
  43. Fgd. B. Antegnelser 1688-93. F. H. nevnes ikke i skattmanntall 1691 eller tidligere.
  44. Som note 42 ovenfor.
  45. Breviks kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 1. s. 29.
  46. Klokker og skoleholder i Brevik Anders Christensen (1691-93) var tilsatt etter Skiens presidents «anordnng og recommendation». Altså må borgerskapet og ikke strandsitterne, som sorterte under amtmannen, ha bedt om anordningen (BA 5, s. 281).
  47. Halvor Nielsen, undertiden med tilnavnet «Gjerpen», kom til Eidanger som personellkapellan 1691. Sokneprest i Eidanger 1685-1712. (B. Svendsen. Christiania stifts præstehist. 2, s. 2177 = ms. 4° 568, UB.)
  48. Se BA 5, s. 281 ff.
  49. Derfor bad skolekomitéen av 1693 om et forbud mot private skoletiltak i Brevik. (BA 47, 8. 70 ff.)
  50. BA 5, s. 281 ff.
  51. . . «når han av soknepresten er vord. overhørt, og til ungdommens fornøden undervisning i guds frykt, samt schrifven og regningen blefven døgtig befunden». . . (BA 5, s. 281 ff.)
  52. Hovedkjeldene til Brevik skolevesen i 1690-åra er amtmannens kopibøker: BA 5, s. 281 ff. og og BA 47, s. 70 ff. Senere, inntil 1740, er de viktigste kjelder de to skoleinstrukser som ligger som løse dokumenter i Brevik kirkearkiv, Brevik; den ene dat. 1725 sept. 19, den andre dat. 1758 mars 3.
  53. På grunnlag av skattmanntallopplysninger og mine skipsfartsregistraturer, nevnt sek. 2, note 81. De to strandsitteres yrke er angitt i et tingsvitne fra 1693 inneholdende manntall over Porsgrunn og Brevik. Utskrift i Fgd. B. 1688-91.
  54. BA 47, s. 70 ff. Komiteens medlem skipper Rasmus Sørensen, som i mellomtida var død, var blitt erstattet med skipper Hans Jacobsen.
  55. Brevik kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 2. s. 3.
  56. Sammesteds. Kirkestol 1. s. 122 b ff.
  57. Sammesteds. Kirkestol 2. s. 3 b.
  58. N. Nicolaysen: Norske stiftelser 1, s. 407.
  59. Sammesteds 1, s. 374-75.
  60. Kirkebøker. Brevik 2. Innimellom «Begravelser 1750».
  61. BA 12. Skriv til stiftsdireksjonen dat. 1739 Sept. 14. Det framgår av dette at Winstrup også ble beskyldt for å drive handel.
  62. Fgd. Ekstraskattmannt. 1743.
  63. Se: Fgd. B. Ekstraskattmannt. 1743. Her omtales bare én skolemester under Brevik. Det tilsv. skattmannt. over Breviksborgere (Byregnsk. Kontrib, Skien 1743-68) nevner ingen skolemestere under Brevik.
  64. Denne innskrenkning fins bare i instruksen fra 1725, ikke i den fra 1738, men den må vel allikevel antas å ha hatt gyldighet også etter 1738.
  65. Iflg. et dokument dat. 1809 juli 17 i Eidanger kirkearkiv, kiste på prestegårdsloftet, Eidanger. Under denne dato utarbeidet biskop Bech et utkast til plan for Breviks skole. § 2 lyder slik: «Den conditionerede klasses børn skal nu ikke lengere som tilforn deltage i de undervisninger der blive givne almueklassens børn, men blive særskilt underviste i det til den hensigt lejede værelse. Ikke heller skal - som tilforn - drænge- og pigebørnene søge skolerne paa en og samme tid, men de første hver formiddag og de sidste hver eftermiddag.» - Bakgrunnen for denne betydningsfulle reform er nok utdyping av klasseforskjellene som følge av sterk kapitalakkumulasjon en utdyping av klasseforskjellene som følge av sterk kapitalakkumulasjon på få hender under revolusjons- og napoleonskrigene.
  66. BA 241. Skriv dat. 1712 aug. 12.
  67. Som note 66, «... skolemester og klokker udi Brevik» omtales også 1717 i RP 4, s. 73.
  68. Se RP 5, s. 47 b f. Enkefru B. Iversen, Stathelle, avlegger regnskap for anvendelsen av sin myndlings (en pikes) arvekapital. I 1714 og 1715 var hun «i skole i Brevik hos Trine». - Konsumsjonsmantallet 1725 (BA 271) nevner foruten den ordinære klokker og skoleholder også matros Baltser Hendrichsen, som «nærer seg med skoleholderi om vinteren».
  69. BT 10, s. 178. Christen Hvistendal var klokker og skoleholder i Brevik i 1720-åra og begynnelsen av 1730-åra. (Se: manntall i BA 271.)
  70. Iflg. et dokument fra 1805: «Efterretninger angående klokkere og skoleholdere», i Eidanger kirkearkiv, kiste på prestegårdsloftet, Eidanger.
  71. Siden skolemester Anders Christenss.[en] i beg. av 1690-åra ble antatt etter anbefaling fra Skiens president (BA 5, s. 281 ff.), så må saka skvldes et initiativ fra Breviks borgerskaps side. - Skoleinstruksen av 1725 har ingen strandsitterunderskrifter, og strandsitterunderskriftene er også i skoleinstruksen av 1738 i mindretall.
  72. Således forklart i innberetning fra Skiens magistrat til stiftamtmannen 1743. (Kallske Saml. no 203 fol. Kgl. Bibl. Kbh.) - Kart over Langesund: Kartverk NA 56, UB.
  73. N. Innl. 1714 sept. 17. Kommisjonsdom s. 35.
  74. På grunnlag av et kart i RA (I k. 7.): «Prospect af Langesund og Langøen». Udatert. Kirke ikke inntegnet. Altså før 1765. Bebyggelse ca. 60 hus. I 1719 hadde Langesund 45 hus på fastlandet, iflg. «Jordebog» i Langesunds kom. arkiv, Langesund. Folkemengden økte lite mellom 1719 og 1740 jeg daterer derfor kartet til tida 1740-65. Det har muligens vert bilag til søknad om kirkebygging.
  75. Kjeldeskriftfondets inst. Ms. 14 a 1V.
  76. Se skriv fra loskaptein Christiansen dat. 1729 mars 26. (BA 287.)
  77. B. Svendsen 2, s. 2154. (Ms. 4° 568. UB.)
  78. BT 9, s. 241 b, 278 b f. og s. 317 a b. (1731-32.) - I skattmannt. for Skiens lagdømme 1661 nevnes under rubrikken Langesund «Michell Jenszen Kierchegaard». Dette navn kunde tyde på at Langesunds kirkegård eksisterte alt på denne tid. (Landkommisjonen nr. 19.)
  79. Brevik kirkearkiv. Kirkestol 1. s. 171 b f.
  80. Sammesteds.
  81. Christen Pedersen Lund og hans families forhold til Breviks kirke, se: Epitafinnskrift; epitafen fins nå i Brevik kirkes våpenhus. - Breviks kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 1. s. 62, 63 b, 81 b, 102, 171 b f.
  82. Breviks kirkearkiv, Brevik. Kirkestolbok innrettet 1734.
  83. Se BT 10, s. 120 b. Sak mellom postmester Fiuren (skolens primus motor) og en del innbygere i Langesund angående deres andel til «Langesunds skoles oppbyggelse etter deres frivillige tilståelse av 6 mars 1732». Sokneprest Jordhøy opplyser (i skriv dat. 1739 aug. 3 i SA Kristiania stiftsdireksjon. Pk.s. 42) om fundasen at den etter sigende «intet annet skal inneholde enn som hva nogle av de beste av dem godvillig have satt seg for årlig at ville gi til skolen og andre av bemeldte mons. Fiuren, etter deres eget sigende, over evne er pålagt at gi .... »
  84. Skriv av 1739 aug. 3 i SA Kristiania stiftsdireksjon. Pk.s. 42.
  85. BA 500. Skriv dat. 1751 des. 2o.
  86. Kjelde som note 84.
  87. Se BT 10, s. 128 b. Herman Grubbe, Langesund dømmes til å bøte «til Langesunds fattige skole 4 rd. og til justiskassen 3 m. 12 s.» (1738 jan. 24.)
  88. BA 300, dokument dat. 1748 des. 10, som inneholder skoleavgiftslikning på innbyggerne i Langesund. - Smlg. sammesteds skriv fra sokneprest Wulff, Bamble, dat. 1751 des. 20.
  89. Smlg. Folkestad: Bamble herred s. 75 f. - Opplysninger om hans vita fins også i B. Svendsen 2, s. 2 i 56. (Ms. 4° 568. UB.)
  90. Som note 84.
  91. Breviks kirkearkiv, Brevik. Kirkestol i. s. 98.
  92. Foruten de 50 bygdeskifter + 25 ikke-borgerlige skifter fra ladestedene er gjennomgått samtlige bevarte borgerlige Breviksskifter 1666-1740, tils. 40. - For Langesund er gjennomgått samtlige bevarte ikke-borgerlige skifter 1665-1737, tils. 12. - Ikkeborgerlige skifter i Bamble skifteprot. SA. Borgerlige skifter i Skien skifteprot. sammesteds. En del av de undersøkte borgerlige skifter er registrert av Finne-Grønn som dog ikke gir opplysninger om bokeiendom. (Norsk tidsskrift for genealogi 2.)
  93. Skien. Skifte 5 a, s. 99 ff.
  94. BA 242. Skriv dat. 1736 des. 18.
  95. Alle disse gaver er innført i Kirkestol 1, under de respektive års inntekter. (Brevik kirkearkiv, Brevik.)
  96. Sammesteds, Kirkestol 1. s. 38 b.
  97. Forstrøm: Fredrikshald 1, s. 391 f.
  98. Smlg. «Porsgrunds opkomst», nevnt s. 192. Se også C. Lund: Porsgrund s. 9 f og for Brevik fra en senere tid: Steen og Coch: Blade av Brevik, historie s. 13 ff.
  99. Smlg. mitt fattigslige avsnitt om Porsgrunns kommunale institusjoner for 1740 med Løvenskiolds entusiastiske skildring.
  100. D. n. f. liv og hist. 1720-70 s. 169 ff.,

Utdrag (s. 259-264) fra:
Kaare Svalestoga: Byer i emning. - Oslo 1943 		Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen