Aschehoug: De norske communers retsforfatning s. 29 ff. Se til det følgende også: L. J. Vogt: Oversigt over udskibningsrettens udvikling i Norge. = Stortingsforhandlinger 1882. Prp. o.t. nr. 3. Bilag 1.
Erklering til rentekammerets 9. spørsmål: ofr. trelasthandelens ordning (DK Skap 15. Pk. 147. Lit. B.). - Heller ikke Knoff nevner Langesund, så dette sted må ha vært nokså ubetydelig som ladested. Derimot omtaler han «Boldefiord» (= Bolviksfjord = Voldsfjorden) og «Raffnes» = Ravnes som ladesteder og foreslår at de sløyfes og at lasten herfra føres til Porsgrunn. På disse kanter kan det imidlertid ikke ha vært særlig betydelige ladesteder, siden de ikke er kommet med i landkommisjonens oversikt over den bymessige bebyggelse i Skiensfjorden (ovenfor s. 85). Men tollregnskapene fra omkring år 1600 viser at strøket omkring Vold har vært viktig for bondehandelen. (Smlg. også NTT 1, s. 34.)
Tollregnsk. Langesund 1731. «Langesunds veier- og målerbok 1731», supplert med opplysninger fra hovedtollboka. Veieren og måleren i Skien førte sin egen protokoll som også er bevart 1731. Langesunds veier og målerbok. omfatter derfor de import- og eksportvarer som ble veid og målt i Porsgrunn, Brevik og Langesund. (Smlg. Statth. I. s. 1765. Skriv fra F. Lange, dat. 1765 juli 15.)
Ak.st. I. s. 28³. Uttog av borgermester Bredahls og rådmann Wendelboes svar dat. 1736 juni i i på en henvendelse fra borgere i Porsgrunn, Brevik og Langesund.)
BA 271- Smlg. også s. 115. I 1714 skriver Skiens magistrat om strandsitterne på ladestedene at de «mesten alle bruker borgerlig næring med kjøp og salg likesom virkelige borgere og derav alene subsisterer.»
(Ak.st. I.s. 4.) Uttalelsen må ikke oppfattes som objektiv. Den er sterkt tendensiøs og overdreven.
Jurisdiksjonskonflikten 1712-14: N. Innl. 1712 okt. 3. Skriv fra Skiens magistrat dat. 1712 mai 9. - NM 1712 okt. 3. - Kommisjonsdom i N. Innl. 1714 sept. 17. - RP 3, s. 110 b. - De harde ekstraskattene under krigen ble fordelt med et visst beløp på hver by (med distrikt). Se Schneider 1, s. 118 og 2, s. 90.
Tollfunksjonærene er ikke oppført i fortifikasjonsskattmannt. 1691. (Byregnsk. Skien Kontrib.), de betalte sine ekstraskatter til fogden. (Se f. eks. kopskattmannt. i Fgd. B. 1691.)
Byfoged mot landsfoged: NM 1725 juni 25. - Borgermester Lyches skriv dat. 1725 mai 26 (Ak.st. I. s. 15). - Foged Schweders skriv dat. 1731 feb. 27 (BA 176).
N. Innl. 1735 sept. 23. Borgerinnlegg 7. post. - Ak.st. I. s. 281. Innabys borgeres skriv dat. 1736 juli 5.
Konsumsjonsstrid: Den viktigste kjelde er kommisjonsdommen av 1701, kopi i Statth. Ymse pk. s. 37. Legg 1. - Sokneprestenes holdning framgår av prosterettsdom 1705, utskrift i Fgd. B 1704. - Konsumsjonsmanntall 1725 flg. ligger i BA 271. - Rentek. res. 1696 juli 4, 1724 okt. 21 og 1725 feb. 17 i: Rentek. Sønnafj. renteskriverkontor. Kopibok. - Bytingsdommer over strandsiftere 1710-12 i Skiens bytingprot. 1, s. 129 b, 211 b og 333 b. - En del amtmannsavgjørelser med innlegg: år 1693: BA 5, s. 114 b, 115 b, 258, 262 a b, 263 a b; år 1724: BA 9, s. 19 b ff.; år 1728: BA 49, s. 35 b; år 1738: BA 12, 1738 april 30. - Overfallet i Langesund: BT 4, s. 128.
Skiens laug og ladestedshåndverkerne: BA 5, s. 238b (1693). - Når vi ikke tidligere enn 1693 kjenner til strid mellom innabys og utabys håndverkere, kan dette bero på kjeldene, idet hverken amtmannens kopibok eller rådstuprotokollen er bevart før 1690-åra. Bytingprotokollserien begynner med 1709 og av tingbøkene for Bamble og Nedre Telemarken er også lite bevart før 1690-åra. - BA 5, s. 215. - Smedlaugsprivilegier 1682 nov. 4 i Forordninger, utg. Schmidt 1, s. 69 f. Se særlig art. 1, 4, 5. - RP 5, s. 148 (1729). - Skriv dat. 1738 mai 8, i BA 242. - SA Laugsvesen 26. Skien. Skredderlaugsprot. s. 32 (1719). - Opplysninger om hvem som tok borgerskap i Skien fins i RP 4 og RP 5. jeg har registrert disse opplysninger for tida 1715-30. - Se også Det norske håndverks historie 2, s. 100. - Arbeidsløyver: BA 49 s. 81 bf., BA 50, s. 28, 54, enn videre sammesteds under 1733 nov. 11 og 1738 aug. 29.
Se: Innlegg fra eierne av tobakksspinneriet i Skien dat. 1735 des. 12, og fra magistraten dat. 1736 feb. 13, i Ak.st. I. s. 28³. - Rentekammerets res. dat. 1736 sept. 1. (Sønnafjelske renteskriverkontor. Kopibok.)
Strandsitteropinionen mot forstadspolitikken kommer fram i en supplikk fra 1696 (BA 47, s. 50 b), framleis i 1713 (BA 241, Skriv dat. 1713 jan. 27) og i Langesundsstrandsitteren Frandz Ollsøns brev, dat. 1719 nov. 23 m. bilag. (Ak.st. I. s. 9.)
Se: BA 49, s. 7 a b, 66 a b og 81 b f. Smlg. Skiens byskattmannt. 1732
Skiensprivilegiene av 1735: Innl. 1735 sept. 23. - Innlegg fra utabys borgere dat. 1736 aug. 27. (Statth. I. s.) - DK Supplikkprot. 1732. TTT 56, s. 76. - Det er sikkert med tanke på stattholder Rantzaus manglende kjennskap til Skiensfjordens geografi at Leopoldus skriver: .... «hadde sal. hr. generalmajor Reichwein levet, hadde de i Skien boende ei tordet ytre seg med sådant såsom han visste egnens beskaffenhet .... ».
(Ak.st. I. s. 281. Brev dat, 1756 mai 14.) - Reichwein utfalte seg også ganske riktig i 1733 mot Skiens forslag om losseforbud, men hans mening fikk ingen betydning for sakens forløp. (Ak.st. Prot. 118, under 1753 jan. 24.) - Smlg. karakteristikken av Rantzau i Dansk biografisk Lexikon. Udg. Bricka.
Ak.st. I. s. 28³. Iflg. en memorial fra magistratspersonene Bredahl og Wendelboe dat. 1736 april 17 (s. 37). RP mangler 1736.
Iflg. et dokument i Ak.st I. s. 28³ med overskrift «copiale udtoger af vores holdende protocol», som må være et bilag til Skiensborgernes brev til stiftet 1736 des. 10 (sammesteds). De sier i brevet bl. a. af de utabys har vært tilfreds med privilegiene i begynnelsen «samt en og annen skrifter derom med oss frivillig inngått og egenhendig underskrevet hvilket av hosfølgende vidisser (foruten andre flere som derom skjedd) nådigst måtte erfares .... ».
. Brev fra innabys og utabys borgere dat. 1736 feb. 10.
Den ekspederte et skriv til magistraten om å nekte en viss person borgerskap, og den sendte en supplikk til kongen angående import av utalandsk korn. (Iflg. «Copiale udtoger» i Ak.st. I. s. 28³.)
Strandsitteraksjonen: BA 242, kopi av skriv dat. 1735 des. 13. - BA 50, 1736 feb. 7. Strandsitterskriv dat. 1736 feb. 1. - Konsumsjonsmanntall i BA 271. - BA 50, 1736 feb. 27. Borgererklæring dat. 1736 feb. 10. Ak.st. I. s. 28³. Strandsittersupplikk dat. 1736 mars 12. - Sammesteds. Skiens innlegg a) til stattholderen, b) til kongen, begge dat. 1736 mai 14. - BA 12, 1736 mai 1. - Statth. Rantzaus kopibok 1736 mars 16. - Ak.st. I. s. 28³. Bilag lit. B til Skiensinnlegg til stattholderen av 1736 juli 5. Breviksstrandsitternes
avslag på korntilbud. - Borgermester Lyches memorial 1736 juli 14. (Sammesteds.),
I supplikk av 1 feb. 1736 var i underskrift fra Eidanger-Porsgrunn, ingen fra Solum-Porsgrunn og i supplikk av 12 mars samme år var 2 fra Fidanger-Porsgrunn og i fra Solum-Porsgrunn.
Disse var alle innrullerte. (Se strandsitterinnlegg 1736 mars 12 i Ak.st.
I. s. 28³) Smlg. D. n. f. liv og hist. 1720-70 s. 18 om de innrullerte som en mellomklasse.
De henvendte seg til Bratsberg amtmann (note 58), Skiens magistrat (iflg.T. Hichmans vitnesbyrd (Ak.st I. s. 28³) gjengitt i Schneider 3, s. 42 f.), Akershus stiftamtmann (note 58) og til Norges stattholder (iflg. Statth. Rantzaus kopibok, under 1736 april 27).
Lossing i Langesund: Borgermester Lyches skriv dat. 1736 mai 14 (Ak.st. I. s. 28³). - For denne forseelse ble de delaktige strandsittere i Porsgrunn, Brevik og Langesund idømt en bot på 100 rd. + 50 rd. i saksomkostninger. Se BA 12 under 1739 april 22.) - Stattholderens skriv 1736 april 27.
(Ak.st. I. s. 28³) - Innabys borgeres skriv til kongen 1736 mai 14. (Ak.st. I. s. 28³.)
Ak.st. I. s. 28³. Bilag lit. A. dat. 18-26 mai til det innabys borgerskaps skriv av 1736 juli 5. Øyenvitnenes utsagn er datert henholdsvis 24, 25 og 26 mai 1736 og er gjengitt i sin helhet i Schneider 3, s. 42-44. - Vitnesbyrdene gir et meget troverdig inntrykk og er helt korrekte på de punkter de lar seg kontrollere.
J. L. Qvisling: Gjerpen. Den historiske del 2, 1919 s. 53-56, - Smlg. D. n. f. liv og hist. 1770-1814, s. 113 ff. og s. 250.
Ingen andre har underskrevet så mange som disse. I Langesund har ingen enkeltmann underskrevet mer enn 2 av dokumentene, og Langesund er i det hele bare representert i 4 av de 10 skriftstykker. At Hans Kierulf også ble oppfattet som fører for de utabys, framgår av at stattholderen adresserer et brev angående privilegstriden til ham (Rantzaus kopibok 1736 juni 15), og stiftamtmannen har stilet konseptet til sitt brev av 12 okt. 1736 til Kierulf. (Ak.st. I. s. 28³.) I selve brevet er adressen endret til «borgerne udi Porsgrunn, Brevik og Langesund.» (Ak.st. Korresp. prot. 122.) Leopoldus' (sen.) betydning framgår ikke av denne statistikk, idet han som regel opptrer alene og fra København.
De har begge skrevet under på alle dokumenter fra den tid da innabys
utabys opptrådte solidarisk. Se «Copiale udtoger». (Ak.st. I. s. 28³). Se også BA 50 under 1736 feb. 27.
På grunnlag av sammenlikning av supplikk-underskriftene med skattmanntall 1732 (Ak.st. I. s. 25²) og oversikt over sagbrukseiere 1733 (i Generalforstamtet B 10).
I sin beretning om Skien (omtalt sek. 2, note 61) ga han sine kjensler overfor byen luft. Han skrev: «lndvaanernes genies er vanskelig og (som) ere af forrige tids acter (at dømme) have fult dem en animositet og erfarenhed vider at (samme) endnu klæber ved, saa at justitien og de solideste forordninger bliver impugneret.» Men han forsto at en slik uttalelse kunde få ubehagelige følger og raderte hele setningen. Enkelte partier var så sterkt radert at jeg mest måtte gjette. Jeg har satt disse partier i parentes. Schneider har
ikke med denne setningen. (Se Schneider 2, s. 153 ff.)
Leopoldusklikken: Magistratens omtale av Leopoldus i skriv dat. 1736 juli 2 (Ak.st. I. s. 28³) vitner om hans maktposisjon. Det hevdes at borgerskapet i Skien ikke har latt seg «intimidere av en så mektig overmanns andragende.» - Steffens: Slægten Aall s. 24 ff. - N. Innl. 1737 juli 12.
Innleggene i striden fra de utabys' side har i regelen nokså få underskrifter, maksimum 12. (Skriv dat. 1736 aug. 27 i Statth. I. s. 1736.)
Ak.st. I. s. 28³. Skriv dat. 1736 mai 14 til stiftbefalingsmann Benzon og udatert kopi av skriv til stattholderen som ikke kan være senere enn 14 mai 1736.
I de innabys' skriv til amtmannen dat. 1736 mai 2 innrømmes kornmangelen, men den føres tilbake på misvekst og liten tilførsel i 1735. (Ak.st. I. s. 28³.)
Ak.st. I. s. 28³. Bilag i til utabys borgeres skriv dat. 1736 juni 9.
Under 15 og 16 juni 1736 skrev han henholdsvis til Rentekammeret og til Benzon. (Ak.st. I. s. 28³.) Men viktigere har sikkert den muntlige påvirkning vært. Han var i København ennå 19 sept. 1736. Se hans brev av denne dato i Ak.st. I. s. 28³.
Ak.st. I. s. 283. Bilag E til innabys borgeres skriv dat. 1736 juli 5. Se også de utabys' skriv dat. 1736 aug. 27 (Statth. I. s. 1736) hvor det sies: «formedelst vannets store makt her for Skien in junio nest avvikt omtrent 2 uker forbød de danske at oppkomme til Skiens brygger.» - Sammesteds Bilag C til de innabys' skriv dat. 1736 juli 5. Herav framgår at fartøyer som kom til Gråten 11 juni og senere, som regel nådde Skien samme dag. Fartøyer som nådde Gråten tidligere, måtte derimot ligge flere dager i Gråten.
Tidligste ankomstdato til Gråten oppgitt i dokumentet er 4 juni. Se ellers også sammesteds Bilag 4 til de utabys' skriv dat. 1736 juni 9.
BA 50, 1736 juni 5. Supplikk av 4 juni. - Om prokurator T. Lange se: BA 50. Skriv dat. 1736 juli 9 med amtmannens erklæring dat. 1736 juli 23. Om falske bondesupplikker se: BA 12, 1733 des. 21. Smlg. BT 5, s. 205 b.
Ak.st. I. s. 28³. De utabys' skriv dat. 1736 juni 9. Se også Bilag K til de innabys' skriv av 5 juli sammesteds.
Benzon var på denne tid ennå i København, og dette er nok grunnen til at dette reskript ikke finnes innført i kopiboka for Akershus stift. Vi kjenner bare innholdet av omtale. Se Ak.st. Prot. 122, 1736 sept. 14, brev til toller Friesenberg. Smlg. N. Innl. 1737 juli 12.
Ak.st. I. s. 28 1. Innabys borgeres memorial dat. 1736 juli 5 og magistratsinnlegg av 9 juli, begge med bilag (jfr. stattholderens skriv av 18 juli sammesteds).
Ak.st. I. s. 28 3. Foged Schweders redegjørelse av 17 sept.; innberetning fra Skiens veier og måler av 28 iug. og fra Langesunds veierkontor av 27 aug.
Ak.st. I. s. 28 3. Skriv dat. 1736 aug. 28 fra Bruun, Kiil, Post og Langelow. Sammesteds flere andre skriv fra de samme, til dels som bilag til Skiensborgernes skriv.