Noter Seksjon IV. By og ladesteder

av Kaare Svalastoga

  1. Se J. Kulischer: Allgemeine Wirtschaftsgeschichte 2, s. 5 ff. Münch. 1929.
  2. R. Tank: Under krigsfare. Kra. 1912, s. 102.
  3. Uttalelse av byfoged H. Krag, Skien. (N. Innl. 1725 juni 25.)
  4. Skien, se: J. E. Sars: Norge under foreningen med Danmark. 3, s. 101. Landkommisjonen 1661 nr. 19. Hustaksering. - Schneider 1, s. 10; 3, s. 13 ff., s. 147. - Sokneprest Hesselbergs kallsbok 1732, s. 47. Her gjøres oppmerksom på den store tilbakegang i Skiens folkemengde. (Skiens kirkearkiv, Skien.) - Løvenskiold s. 179, 186. - Skien som «byen», se f.eks. BT 4, s. 16 b (1709). - Latinskolen, se f. eks. bybudsjettet 1680 i byskattmannt. (Byregnsk, Skien. Kontrib.) - RP i, 1697 nov. 25, RP 3, s. 24 b, RP 5, s. 18.
  5. BA 50, 1735 des. 29.
  6. BA 49, s. 81 b. Resolusjon på en tysk skredders søknad om arbeidsløyve.
  7. Christian 5. Norske Lov 3/3/1. - Byprivilegiene. - Tollrullene. - Smlg. s. 159.
  8. Se f. eks. påskriften på sikt- og sakefallregnsk. for Skien 1723 (Byregnsk.),
  9. Således i sikt- og sakefallregnsk. for Skien 1737 (Byregnsk.).
  10. Se NGL 2, s. 266, note 1, og 3, s. 178 f. Smlg. O. A. Johnsen: Norw.Wirtschaftsgeschichte s. 247. Skienssyssel omfattet Bratsberg len + Numedal fogderi. (P. A. Munch: Hist.-geographisk beskrivelse, Moss 1849, s. 8, smlg. s. 7.) - Se også Kristianias historie 2, s. 179.
  11. Se amtmannen memorial 1701 i Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17.
  12. Se f. eks. yrkesoppgavene for ikke-borgerlige ladestedsinnbyggere i konsumsjonsmanntall 1725 (BA 271). Smlg. liste over de utabys borgere 1722 (Statth.Ymse pk. s. 58. Endog de dominerende trelasthandlere i Porsgrunn hadde i 1736 ikke tatt borgerskap. (Skiensborgernes skriv dat. 1736 des. 24. (N. Innl. 1737 juli 12.) Men disse negotianter, som de kaltes, betalte byskatt allikevel. (Se f. eks. Skiens byskattmannt. 1734 i Ak.st. I. s. 262.)
  13. Bvreznsk. Skien. Sikt og sakefall 1655-1727. Her ligger som bilag en del rådsturettdommer fra 1662 med underskrifter av magistraten. Srnlg. Landkommisjonen 1661 nr. 19. Hustaksering.
  14. Se Lyche: Scheen, i Schneider 2, s. 162. Se også NM 1666 mars 25.
  15. AB 1667 feb. 13.
  16. Se L. Møllers forslag 1682 i DK Real.ordn. Kjøpstedene. Skien 5. Om presidentens enevelde se RP 1, s. 157.
  17. Borgermester A. Andersen døde 1690. (Langes embetskalender, RA.) De øvrige opplysninger på grunnlag av RP 1/1692-1700.
  18. H. Weyer utnevnt: AB 1695 des. 21. Avsatt: AB 1696 jan. 18.
  19. Ved utnevnelsen av Peder Simonsen til borgermester. (AB 1705 juli 6.) Han synes ikke å hl bodd i Skien tidligere. Nevnes f. eks. ikke i kopskattmanntallet 1700, (Schneider 2, s. 66 ff.) Men også han var kjøpmann. Ved AB 1712 feb. 3, ble Christian Brandt beskikket til rådmann i Skien. Han var visstnok også en fremmed i byen. Og mens Peder Simonsen var velsituert, var Chr. Brandts økonomiske forhold relativt beskjedne. (Se skattmanntall i Schneider 2, 90 ff.)
  20. Magistratreformen: RP 4, s. 46 ff. - Schneider 1, s. 112, 135; 2 s. 162. Se ellers P. Munch: Købstadstyrelsen i Danmark 1, s. 8 ff., og Aschehoug: De norske Kommuners retstorfatning før 1837, s. 145 ff.
  21. På grunnlag av anførsler i rådstuprotokollen.
  22. Byregnsk. Skien. Kontrib. Byskattmanntall 1678. Dette er det første bebevarte byskattmanntall for Skien by.
  23. Ak.st. I.s. 261. Legg 3,
  24. Det kom til uttrykk under privilegstriden 1736. Se utaboks innlegg dat. 1736 nov. 5. (Ak.st. I. s. 28,.)
  25. Byskattmannt. 1732 i Ak.st. I.,s. . «Negotiant» var det gjengse navn på velstående trelasthandlere som ikke hadde tatt borgerskap.
  26. Se RP 1, s. 111 b. og 116 ff. Om uttrykket «distrikt» se ovenfor s. 130. Smlg. også Aschehoug: De norske Kommuners retstorfatning før 1837, s. 169 ff. "7
  27. Disse opplysninger er gitt på grunnlag av notater fra RP 4 og 5, hvor hvert års takserborgere som regel navngis, samt på grunnlag av skattmanntall
  28. Smlg. P.Munch: Købstadstyrelsen i Danmark 1, s. 28.
  29. RP 1, s. 3 b og s. 93 bf. - lngen byskattmanntaIl er bevart fra 1690-åra, så vi kan ikke se hvem som har måttet gi etter i denne strid mellom magistrat og takserborgere; sannsynlighet,en taler for at det var takserborgerne.
  30. RP 1, s. 120.
  31. Se innlegg i Ak. st. 1. s. 25 2.
  32. Chr. 6. Norske Lov 3/5/1 - RP 5, s. 158 b og s. 172 b,
  33. Andre komtnunale funksjoner; se: A. Nielsens memorial 1701. (Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17.) - Rulle over Skiens borgerkompani i 788 (Schneider 1, s. 211 ff.) Smlg. fortegnelsen over Porsgrunns borgere i 1797 (Lund: Porsgrund s. 19). Se også Sv. Steen: Stavanger borgervebning s. 14. - L. Møllers innlegg dat. 1682 jan. 24. (DK Real.ordn. Kjøpstedene. Skien - RP 3, s. 221. (1716.) - Løvenskiold s. 210. - O. T. Coudriou i Skien erklærte seg i 1732 villig til å gi 100 rd. til opprettelse av en fattigskole i Skien mot at han ble utnevnt til kirkeverge og derved unngikk overformyndervervet. (Ak.st. I.s. 24.) - J. Nielsen overformynder, se Ak.st. I. s. 23. Se ellers RP 4 (1714-21) og RP 5 (1721-30). Her oppgis overfornyndernes navn ved personskiffe. I 1726 (RP 5, s. 106 b.) ble for første gang en utabys borger oppfordret til å overta vervet.
  34. P. Munch: Købstadstyrelsen i Danmark 1, s. 112, og Aschehoug: De norske communers refstorfatning før 1837 s. 131-180.
  35. A. Bergsgaard: Styringa i bygder og byar s. 38 f.
  36. Løvenskiold (s. 241) Opplyser (1784) at Jørgen Chrystie [Brevik] er «deputeref borger» for Brevik og Langesund. Smlg. også Schneider 3, s. 207 og s. 223 og Ugeblad for Skien 1830 nr. 17. Institusjonen er i Skien ikke innført ved kongelig foranstaltning. (Intet reskript om dette i Wessel Bergs reskriptsamling 1660-1814.)
  37. Se skriv fra Skiens magistrat dat. 1736 mars 5 i Ak.st. I. s. 281. - Kollegiet er ikke omtalt av Løvenskiold og Thue. Schneider nevner heller ikke noe om dette.
  38. RP 1, s. 120.
  39. RP 5, s, 97 b.
  40. Borgeraksjonen 1732: Ak.st. 1.s. 24. Skriv dat. 1732 juni 28. - Ak.st. I. s. 251. a) Skriv dat. 1732 juni 28. b) Stiftbefalingsmannens resolusjon påskrevet Skiens byskattmanntall 1732.
  41. Så vel i 1726 som i 1732 hadde bare innabys borgere underskrevet de borgerlige klageskriv. - Skiens privilegsøknader av 1661 (DK Skap i5, Pk. 107. Lit. B), og 1670 (N. Innl. 1670 nov. 18) er bare underskrevet av magistraten. Om innleggene fra 1682 se sek. 5, note 28. Søknaden av år 1700 er den første som er blitt underskrevet av en utabysborger. Den bærer navnene til 3 magistratspersoner, 7 innabys borgere og i utabys borger (bosatt på Herre). (Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17.) En annen utabys borger hadde «ikkun så obiter» sett denne søknad. (A. Nielsens memorial sammesteds.) Privilegsøknaden av 1704 ble underskrevet av 23 borgere, alle innabys (Statth. Slottsl. Innk. brev 1704). - Søknaden av 1731 var undertegnet av 11 innabys borgere og 1 utabys borger (fra Brevik). (N. Inn]. 1735, sept. 23.)
  42. Skiens tre håndverkerlaug er alle nevnt i snekkernes laugssøknad 1734 (BA 50 under amtm. erklæring dat. 1735 jan. 19.) Både skredderlauget og smedlauget kan følges tilbake til slutten av 1600-tallet. (Se: Grevenor: Fra laugstiden i Norge s. 239, og ovenfor s. 160) og skomakerlauget er utvilsomt like så gammelt som disse. - Flåtelauget, en organisasjon for fløtningsarbeidere, fikk egne laugsartikler ved magistratsanordning av 1699 feb. 6. (RP 1, s. 166 b), men lauget var eldre enn disse artikler, I 1687 ble to menn i Skien ilagt bøter «for de innfalt udi flåtelaugets arbeid». (Byregnsk. Skien. Sikt og sakefall 1687.) - Rådstuprotokollen fra begynnelsen av 1700-tallet inneholder atkillig materiale til denne distriktets første arbeiderorganisasjons historie. (Se f. eks. RP 2, s. 64 b ff. og RP 5, s. 48.) Lauget synes ikke tidligere å ha vært omtalt i den trykte litteratur. Det nevnes f. eks. ikke i Det norske håndverks historie 2, s. 200. - Snekkerlauget, som omtales av Løvenskiold 1784 (s. 2o3), er yngre enn 1737, da snekkernes laugssøknad ble avslått både av kanselli og konseil (Rigsarkivet, København. Supplikk 1737/1, nr. 414). Om laugsplikt se laugsforordning av 1681 des. 23. (Forordninger, utg. Julius Schmidt 1, s. 55.)
  43. Se f. eks. Kommisjonsforhandlingsreferat s. 35 ff. (N. Innl. 1714 sept. 17.) Etter Skiens magistrats opplysning for kommisjonen var det (1713) i:
    Porsgrunn tils. 108 familier. Derav 9 borgerfamilier.
    Brevik109 familier. Derav 13 borgerfamilier.
    Langesund 38 familier. Derav 4 borgerfamilier.
  44. Se BT 8, s. 95 b. Instruksen for den første bygdevekteren (H. Christopherson) ligger i BA 276.
  45. Se BA 12, under 1738 juli 7. Omstreiferuvesenet var blitt nokså plagsomt etter Den store nordiske krig. (Se BA 11, s. 8 og D.n.f. liv og hist. 1720-1770 s. 48.) Den nye offentlige tjenestemann stod ikke særlig høyt i godtfolks aktelse.«Atvares almuen ikke at understå seg denne fattigfoged og bygdevekter næssekast for dette hans ombud at gjøre eller i andre måter iioget hånlig at påbyrde» ... skrev amtmannen i instruksen for H. J. Vihaug (nr. 2 i tjenesten i Eidanger). Det er ganske opplysende at en tilsvarende passus ikke forekom i den første bygdevekterens, H. Christophersøns, instruks. (BA 276.)
  46. Se Chr. 5. Norske Lov 1/1/7 og 2/9/2.
  47. Ang. kirkeverger se: Ramberg: Boken om Eidanger s. 352. En sammenlikning mellom tingbøkenes opplysninger om lagrettmennene, og manntall viser at også lagrettmennene regelmessig var gårdmenn.
  48. Se BT 4, s. 241 (1713).

Utdrag (s. 249-252) fra:
Kaare Svalestoga: Byer i emning. - Oslo 1943 		Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen