Noter Seksjon II

av Kaare Svalastoga

  1. Generalforstamtet B lo. En utgreiing av foged Schweder dat. 1733 mai 30.
  2. Statth. Ymse pk.s. 31. Legg 4. Sagbrukskom. o. a. 1684-88. Oversikt over sagbrukstorhold i Bratsberg amt ved amtmann Adeler 1687, og fra Skiens byfoged 1685. Sammesteds, Legg 8, oversikt over sagbr.forh. i Br. amt ved president Barnholt 1687.
  3. Beskrivelse af norske vasdrag 2. Kra. 1907 s. 3 f.
  4. Chr. Pram. 1805. Kjeldeskriftfondets institutt. Ms. 14 a IV (kopi).
  5. Lund: Forsøg til beskrivelse over Øvre-Tellemarken s. 121.
  6. R. Bødtker: Norsk fløtnings historie s. 256 f.
  7. Jonas Hanssen, «Under Klosterland». Skien 1898 s. 5 ff.
  8. Kopi i BA 301.
  9. Således også i kongebrev 1604 juli 18. (NR 4, s. 62 f.)
  10. Se sagbruksvedtekten av 1664 i AB 1664 jan. 26. Smlg. Bødtker s. 78.
  11. R. Bødtker: Norsk fløtnings historie s. 247, smlg. s. 256 f. Se også: Chr. Prams melding dat. i8o5, (kopi) i Kjeldeskriftfondets institutt. Ms. 14 a IV.
  12. Byarbeidere som fløtningsfolk: se f. eks. yrkesangivelser i skattmanntall for Skien (Byregnsk. Kontrib. Skien). Bønder som fløtningsfolk: se f. eks. Wille: Beskrivelse over Sillejords præstegield. Kbh. 1786 s. 196.
  13. Generalforstamtet B 10. Foged Schweders erklæring dat. 1726 juli 6. Hans beregning stemmer ganske godt med sagbrukseiernes oppusninger i 1740 (punkt 14). (Bødtker: Norsk fløtnings historie s. 258.)
  14. Som foregående note.
  15. BA 302. To utredninger fra sagbrukseiere i Bratsberg amt a) til kongen dat. 1734 jan. 4 (kopi), b) til forstamtet dat. 1740 mai 28. Smlg. Fossum verks historie s. 144.
  16. Skurdtid: Tollregnsk. Langesund. Tolderens erklæring i Antegnelser til regnskapet for 1712 og for 1715. - Skiens kirkearkiv, Skien. Hesselbergs kallsbok s. 48. Hans vita i Schneider 1, s. 146. - Thue s. 151 . - I Kittilsen: Skiens brugseierforening. Kra. 1924 s. 18.
  17. Fossum verks historie s. 141 f.
  18. Kjelde for 1661: Landkommisjonen nr. 19. Designasjon på sager. Smlg. sagskatt 1661. Telemarken fogderi (Lensregnsk. 191). Resultatet, 102 sager i Bratsberg amt 1661, er ikke helt sikkert, idet enkelte sider i landkommisjonens sagbrukstortegnelse er defekte. - For 1733: Generalforstamtet B 10. Designasjon fra foged Schweder dat. 1733 mai 30.
  19. Dette er bygd dels på sagreglementet 1688 (en kopi ajourført til 1691 i Statth. Pk.s. 92 legg 7), dels på opplysninger i et dokument om saglastens skurdsteder skrevet av fogden i 1742. (BA 302.) Tallene angir store hundre: hvert 100 = 10 tylter = 120.
  20. Cappelen i Tidsskr. f. Skogbr. 1904 s. 130 og s. 172. - Fossum verks historie s. 144. - BA 10, s. 21 (år 1729). - Coll: Skiensfjordens industri I, s. 98.
  21. Tollregnsk. Langesund 1731. - Schreiner: Nederland og Norge s. 34.
  22. På grunnlag av mine registre over Skiensfjordens skipsfart 1695-97 og 1702-13, som igjen er bygd på magistratsattestinnførsler i Skiens rådstuprotokoller. Jeg har gått ut fra at fartøyene seilte umiddelbart etter å ha fått disse attester.
  23. O. Stranna: Lundesoga 2, s. 90 ff. R. Berge: Vinje og Rauland 1, s. 333 ff.
  24. Norges land og folk 8/1, s. 244.
  25. Som note 2.
  26. Se f. eks. Fossum verks historie s. 55 f.
  27. Lund S. 74. Smlg. plansje over kornimport s. 49.
  28. Se DN 11, s. 819 (år 1568). Enn videre: Statholderskabets extraktprotokol 3, s. 135 f. (år 1666) og Statth. I. s. 1675. Se også R. Berge: Vinje og Rauland 1, s. 322.
  29. H. Einung: Tinn soga 1, s. .394.
  30. Se: Ak.st. I. s. Real.ordn. Pk. 20. Magistratsberetning om Skien 1722.
  31. AB 1661 jan. 26. Kgl. konfirmasjon på en vedtekt om sagbrukstorhold. 5 A.
  32. Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17 (etter omregistrering i RA = Statth. Ymse pk. s. 41). Skriv fra amtm. H. Adeler 1701. Pkt. 16.
  33. Sammesteds.
  34. Se R. Berge: Vinje og Rauland 1, s. 318 ff.
  35. R. Bødtker: Norsk fløtnings historie s. 77 f. Smlg. pkt. 6 i Skiens privilegsøknad 1661: DK Skap 15 Pk. 107. Lit. B.
  36. AB 1664 jan. 26. Vedtekt.
  37. Se: Fossum verks historie s. 146. Smlg. Ak.st. I. s. Real.ordn. Pk. 20. Magistratsberetning om Skien 1722. - Wille s. 195 f.
  38. Til det følgende se: Hist. Tidsskr. R 2/5, s. 329; Tord Pedersen: Drammen 2, s. 46; en pk. i RA: Summariske ekstrakter over den sønnafjelske toll og konsumsjon» og en pk. sammesteds «Summariske ekstrakter og oppgaver over toll og konsumsjon nordenfjells».
  39. Stath. extraktprot. 3, s. 135 f.
  40. Se listen over Amsterdams tollinntekter i tabell i i E. Becht: Handelsomzef v. Nederlanden 1579-1715. 's-Gravenhage 1908.
  41. Den utgående toll, som er praktisk talt identisk med trelasttollen, utgjør gjennomgående ca. 95 % av summen av inngående og utgående toll. Se f. eks. for 1730-åra i Summariske ekstrakter.
  42. Tønsbergs historie 2, s. 301.
  43. Forslagene 1687, se ovenfor note 2. Kvantumoverskridelse: se f. eks. BA 5, s. 264 (1693). Amtmannen skriver til kongen og klager over at mange sageiere har overskredet det lovlige kvantum. Så snart bordene er skåret har de latt dem utføre ved natt og dag. Smlg. O. Forstrøm: Fredrikshald 1, s. 222.
  44. Konsumsjonstorpakter Flods utsagn 1701 i kommisjonsdom s. 62. Statth. Ymse pk.s. 37. Legg 1.
  45. Optegnelser om Familien «Blehr». Udg. G.Wessel. Kra. 1911. s. 4. - Smlg. Danmarks Riges Historie 5, s. 35.
  46. Tollregnsk. Langesund. Antegnelser 1712.
  47. D. n. f. liv og hist. 1720-70 s. 21 f.
  48. Accurat forklaringa, ved Akershus stiftamtmann 1735- (Kallske Saml. no 203 føl. Kgl. Bibliotek, København.) Smlg. også innlegg fra sagbrukseiere i Skien dat. 1733 jan. 5. (Generalforstamtet B lo.)
  49. H. Diferee: Geschiedenis v. d. nederl. Handel. Amst. 1908 s. 446 ff.
  50. O. A. Johnsen: Norwegische Wirtschaftsgeschichte s. 355. .4. - Smig.
  51. Om forholdet for 1660 se: Den norske sjøfarts historie 1, s. 382 f., smlg. s. 375.
  52. Tollregnsk. Langesund.
  53. Tolleregnsk. Langes. 1731. Utregning på grunnlag av tolderens fortegnelse over fartøyenes hjemhørighet. Det er ikke sikkert at disse tallene er helt nøyaktige. Rent tilfeldig oppdaget jeg således at tolderen ved en skrivefeil hadde gitt et engelsk fartøy 100 Ist. drektighet for meget.
  54. Geschiedenis v. Nederland. Uifg. H. Brugmans. D 5, s. 383. Amst. 1936.
  55. BA 10, s. 19 ff.
  56. Se skriv fra sagbrukseiere i Skien dat. 1733 jan. 5. (Generalforstamtet B 10.) Om sabotasje se skriv fra J. Follum dat. 1738 mars 29. (BA 302).
  57. Schreiner: Nederland og Norge s. 13. - Diferee: Geschiedenis v. d. nederl. Handel s. 186.
  58. Om hollenderhandelen, særskilt i Brevik, se: Prams innberetning i8o5. (Kjeldeskriftfondets inst. Ms 14a IV.) - Ramberg: Eidanger. 1918 s. 150 ff. - A. Nielsens memorial 1701. (Statth. Gabels arkiv. Pk.s. 17.) L,yche: Scheen, i Schneider 2, s. 165. - Generalforstamtet B 10. Skriv fra Skiensborgere dat. 1733 jan. 5. - Thue s. 114. Smlg. også Coll: Skiensfjordens industri 2, s. 129. - Diferee: Gesebiedenis v. d. nederl. Handel s. 453. - R. Bødtker: Norsk fløtnings historie S. 258.
  59. Rentek. Real. ordn. Skog og sagbr. 2. Erklæring fra toller Erboe dat. 1698 aug. 1.
  60. BA 10, s. 19 ff.
  61. Om kommisjonærene: Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17. A. Nielsens memorial dat. 1701 nov. 22.
    De anførte uttalelser av borgermester Lyche finnes i hans ufullendte utredning om Skien og ladestedene. Utredningen, som i manuskriptet bærer titelen «Scheen», ligger i Skiens sorenskriverarkiv, løpenr. 1890, Skien. Den er trykt i Schneider 2, s. 153 ff. Skriftet er ikke datert og underskrevet, men forfatteren nevner sitt navn i teksten, og siden Skiensbrannen 10 nov. 1732 ikke er nevnt, mens på den annen side Enevold Steenblock nevnes som residerende kapellan, hva han først ble ved kgl. res. av 22 feb.1732, så må beretningen altså være skrevet i 1732. (Smlg.Schneider 1, s. 143.) Skriftet er omtalt av rådmennene Wendelboe og Bredahl noen år senere. De daterer det uttrykkelig til 1732. Det var meningen at beretningen skulde ha vært levert inn til stattholder Rantzau, men manuskriptet ble aldri ferdig. (Ak.st. I. s. 281. Innlegg dat. 1736 april 17.)
  62. Tollregnsk. Langesund 1733. Tiendejournal.
  63. Se Lyche: Scheen, i Schneider 2, s. 160.
  64. Ak.st. I. s. 281. Innberetning fra Langesunds veierkontor dat. 1736 aug. 2,og fra Skiens veierkontor dat. 1736 aug. 28.
  65. Til jerneksport: Thue s. 119, 149 f. - Privilegier for Volds jernverk 1692 juli 15. (Wessel Berg: Kgl. Rescripter.) - Generalforstamtet B 10. Innlegg dat. 1732 okt. 7. - Tollregnsk. Langesund. Hovedtollbok og veier- og målerbokene.
  66. Se: Meddelelser fra det norske rigsarchiv 1, s. 151 f. Tollfunksjonæreties bosted ses av fortegnelsen over bygårder i Skien og på ladestedene i Landkommisjonen 1661 nr. 19. Smlg. Statholderskapets extraktprotokol 1662-69 1, s. 253.
  67. Tollregnsk. Langesund. Antegnelser til regnsk. for 1716. Tolderens erklæring til 37. post, dat. 1718 jan. 20.
  68. Kgl. res. i rentekammeret dat. 1725 juli 25. Den nye tollbetjent, Boe Fiuren, bodde i Langesund (se konsumsjonsmanntall i BA 271), men da han samtidig var postmester i Brevik, så ble tolloppsynet i Langesund neppe helt regelmessig.
  69. Se f.eks. Rentek. Sønnafjelske tollkontor. Innlegg til kgl. res.dat. 1722 feb. 21.
  70. Schreiner: Nederland og Norge s. 63.
  71. Kristianias historie 2, s. 77, 262.
  72. Se tollbøkene for Christiania og for Langesund 1731. Smlg. Kristianias historie 11 8. 401.
  73. Kristianias historie 2, s. 283. - Den norske sjøfarts historie 1, s. 425 f. -D. n. f. liv og hist. 1640-1720 s. 310.
  74. O. A. Johnsen, Norw. Wirtsehaftsgeschichte s. 343 ff.
  75. DK Skap i5. Pk. 107- Skiens magistrats erklæring om fordeling av handelsnæringen, dat. 1686 jan. 14. Trykt i Schneider 2, s. 43 ff.
  76. Iflg. odelsskattmannt. 1688 i Fgd. B. 1688-91.
  77. Tollregnsk. Langesund. Regnsk. for 1673. Det må på grunn av størrelsen være bygd utabys.
  78. Se tabellen i Den norske sjøfarts historie 1, s. 448 f.
  79. Rentek. Real.ordn. Næringsv. i. Norges handelsflåte 1688.
  80. D. n. f. liv og hist. 1640-1720 s. 316. Smlg. Th. Boye: De væbnede neutralitetsforbund. Kra. 1912 s. 55-79.
  81. RP 1. Hvor intet annet er opplyst i det følgende, bygger jeg på opplysninger fra sertifikatinnførslene i RP 1. jeg har registrert de fleste opplysninger om de skip som nevnes i RP 1.
  82. Forordning og tollrulle 1691. I § 1 av instruksen for tollpersonalet pålegges tollerne og tollbetjentene «ei heller selv at drive noen handel».
  83. Tolleren nevnes som reder til «Den norske løve», i RP 1/s. 89b, 88, 95, 100 og 106. I 1696 nevnes tolleren to ganger som skipets befrakter.
  84. Defensjonsskip: Tollregnsk. Langesund. - Magistratsoversikt over Skiensfjordens handelsflåte 1696 i DK Skap i4 Pk. 53. Handelsflåten 1696.
  85. Vi kjenner med sikkerhet til navnene på 16 av de 19 skippere på Skiensfjordens handelsflåte 1695. Av disse 16 har 14 sin hjemstavn i Skiensfjorden, herav i Skien: 4, i Porsgrunn 3, i Brevik 5, i Stathelle i og i Langesund 1; ladestedene tilsammen 10.
  86. Brevik kirkearkiv, Brevik. Kirkestol i. Inntekten av kollekt (= favlepenger) er angitt under hvert års regnskap. Smlg. Kirkestol 1. Fol. 99. - Skipsmodellene nevnes ved kirkeinspeksjonen 1713. (Kirkestol 1. s. 102a - 103b)
  87. Jeg har gått ut fra at mannskapet, tils. ca. 300, var fordelt mellom by og ladesteder omtrent etter samme forhold som skipperne.
  88. BT 5, s. 164 a & b.
  89. Se: RP 2, s. 13.
  90. Se f. eks. RP 1, s. 76 b ang. «Fortuna». Likeså sammesteds s. 83 b, 91 og 96 b, og s. 118 ang. «Engel Raphael».
  91. Se supplikk fra Skiensfjorden ang. sjøpass. (N. Innl. 1704 aug. 26.)
  92. På grl. av RP for disse år.
  93. Tollregnsk. Langesund.
  94. På grl. av RP. Bare for ett fartøy (et defensjonsskip) saknes fartsoppgaver. Jeg har gått ut fra at dette fartøy klarte 3 reiser i 1696.
  95. R. Albion: Forests and seapower s. 159. Cambr. 1926. (Harvard economic studies 29.)
  96. RP 2, s. 102 b: «Emmanuel», s. 112: «Paradis», s. 132: «Fortuna af Porsgrund», og s. 142: «Haabet Johannes».
  97. Erklæring på revisjonsmerknad. Tollregnsk. Langesund.
  98. Slottslova. Pk.s. 5 (1710-11). Oppg. og ansøkn. inns. av n. byer. Smlg. Kristianias historie 2, s. 419-
  99. Iflg. dokument i Byregnsk. Skien Kontrib. 1709-21.
  100. Brevik kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 1. s. 115 b.
  101. RP 4, s. 116 b ff. Opplysninger om skipsfarten meddelt av de fornemste borgere 1719.
  102. Tollregnsk. Langesund 1733. Hovedtollbok s. 290 b.
  103. Opplysninger om reder finnes som oftest ved de utgående tollklareringer 1731 og 1733.
  104. Se Aalls beskrivelse av arbeidslivet i Porsgrunn i slutten av 1700-åra. (Optegnelser s. 9.)
  105. DK Skap 14 Pk. 53. Handelsflåten 1696.
  106. Slottslova. Pk.s. 5 (1710-11). Oppg. og ans. inns. av n. byer. Oppgaven fra Skiensfjorden lar seg delvis kontrollere ved hjelp av opplvsninger i RP, og har hvor den kan kontrolleres, vist seg pålitelig.
  107. Opplysning om skipsbygging på Stathelle har vi også fra andre kjelder, se Kristianias historie 2, s. 386.
  108. Disse opplysninger skylder jeg arkivar Jan Olstad, Riksarkivet, som har samlet dem under gjennomgåelsen av Krigskassedeputasjonens arkiv, RA. Smlg. for øvrig om Jørgen Pedersen: O. Bergersen: Tordenskiold 1. 2. T.hjem 1925. Registerhenvisninger. - SA. Skien Skifte 4, s. 243 ff.
  109. Kallske Saml. no 203 fol. (Kgl. Bibl. Kbh.) «Accurat forklaring» 1735, ved stiftamtm. i Akershus stift. Jørgen Pedersen er oppført som eier både av reperbanen og verftet i 1719. («Jordebog for Langesunds grunder», i Langesund kommunes arkiv, Langesund.)
  110. Se Thue s. 103, Kraft: Top.stat. beskrivelse 2. udg. 3. s. 17. Norges land og folk 8/2, s. 222.
  111. Kjeldeskriftfondets institutt. Ms. 14 a IV (kopi).
  112. Vindmølleprosjektet, se: Ak.st. I. s. 282. Skriv dat. 1756 økt. 15. m. bilag. BA 12 under 1736 des. 2,3. - BA 242, skriv dat. 1736 des. 18.
  113. Fiskeri, se: Konsumsjonsmannt. (BA 271.) - Borgermannt. 1722. (Statth. 1722. Pk.s. 2.) - BT i b, s. 8. - Rentek. Sønnafj. tollkontor. Kgl. res. dat. 1721 juli 7, med vedlagt søknad fra Bowman, Porsgrunn.
  114. Ak.st. I. s. 8. Smlg. også Lyche: Scheen, i Schneider, 2, s. 161.
  115. BA 11, s. 58 f.
  116. Se BA 176. Brev fra fogden til amtmannen (Porsgrunn), dat. 1730 aug. 6. Han takker for tilsendte meloner «som synes både skjønne og fullkommen så gode som de udlendske». - På Bjørntvet holdt Leopoldus sen. egen gartner i 1730-åra. (Se konsumsjonsmannt. i BA 271.)
  117. For Bamble fogderi i Fgd. B. 1682-83 og for Telemarken fogderi i Fgd. N. T. 1683. Kopskattmanntallet over borgerne på ladestedene finnes blant Skiens byregnskaper, men da det er utarbeidet av magistraten, kan det ikke uten videre nyttes til sammenlikning med de øvrige.
  118. Langesunds kommunes arkiv, Langesund. «Jordebog for Langesunds grunder.» Her er innført kopi av en grunnkommisjonsprotokoll av 1739.
  119. Se Veier- og målerbok for Langesund (det vil i denne forbindelse si Skiensfjorden - Skiens by) 1731. Tollregnsk. Langesund 1731.
  120. Se: Landkommisjonen 1661 nr. 18. jordebok. Her finnes en egen rubrikk for Skiensborgere som eide gods i Skiens lagdømme. Ingen utabys borgere er nevnt under denne rubrikk, og heller ikke er de anført som jordeiere under de søkn hvor de bodde. jordeboka inneholder også en fortegnelse over sagbrukene i Skiens lagdømme og deres eiere. Det er dessverre delvis defekt men før de viktigste sagbruk, sagene ved Skien, Ulefoss og Herre, mangler vi bare navnet på en sageier ved Herre. Iblant de sageiere som er nevnt er ingen utabys borgere å finne. - Landkommisjonen nr. 19. Hustaksering. - Meddelelser fra det norske rigsarchiv 1, s. 140.
  121. Se fortifikasjonsskattmanntallet 1691 (Byregnsk. Skien. Kontrib.). Merk at ikke alle de som er oppført under rubrikkene Porsgrunn og Brevik i manntallet, bor på ladestedene. Smlg. odelsskattmannt. 1688 i Fgd. Ø. N. T. & B. Daniel Blom, Christian Schurmand og Niels Herrestad bor alle på gårder ved Herre.
  122. AB 1688 sept. 6. Sagbruksprivilegier. Reduksjonen i 1688 berørte ingen ladestedsfolk. Fortegnelse over reduserte siger finnes i DK Skap 8/103 B.