Noter Seksjon I

av Kaare Svalastoga

  1. Bugge: Den norske trælasthandels historie 1, s. 210 ff. og s. 233. Bull i Kristianias historie 1, s. 458, note 1.
  2. Jeg bruker «bydannelse» istedenfor «by» for å unngå alle rettslige assosiasjoner. I Handwörterbuch d. Soziologie Hg. Vierkandt 1931 diskuterer W. Sombart (s. 527 ff.) en rekke forsøk på bydefinisjoner.
  3. Geografisk: Beskrivelse av norske vasdrag. Utg. av vasdragsdirektøren. Kra. 1904-11. 1, s. 1 og 2, s. 1. - D. Cappelen: Til Trælasthandelens Historie, i Tidsskrift for Skogbrug 1904. 1905. - J. M. Lund: Forsøg til Beskrivelse over Øvre-Tellemarken. Kbh. 1785, s. 30, 31, 121, 128. - Helland, i Norges land og folk 8/1, s. 99 ff. Jfr. BA 12, 1735 sept. i. NOS R 5 nr. 109, s. 114. - D. n. f. liv og hist. 1640-1720, s. 273. Generalforstamtet B 10. Utredninger fra foged Schweder i. dat. 1726 juli 6, og 2. dat. 1733 mai 30. - Tollregnsk. Langesund. Antegnelser 1713.
  4. Trelasthandelens ekspansjon: Bugge 1, s. 238 ff., s. 325. 2, s. 57, s. 70 ff, s. 91. - Aarsskrift, Hist.lag. f. Telem. og Grenl. 1920, s. 15 ff. - Norsk kulturhistorie 3, s. 123. - D. n. f. liv og hist. 1500-1640, s. 199. Lensregnsk. 153. Tollregnsk. 1605-06.
  5. Det kan også merkes at Skien først i 1468 fikk fullstendige kjøpstadsrettigheter. Se DN 15, s. 80. Smlg. NGL 3, s. 178 f.
  6. D. n. f. liv og hist. 1500-1640, s. 331. Smlg. L. J. Vogt: Oversigt over Udskibningsrettens Udvikling. (Stort. forh. 1882. Ot.prop. 3. Bilag 1.)
  7. Bugge 1, s. 230. Smlg. Aarsskrift, Hist.lag. f. Telem. og Grenl. 1920, s. 14.
  8. DN 19, s. 744 «in portu de Langesunde in Norwey».
  9. Den nederste del av Skiensvassdraget, avsnittet fra Skien til Langesund ladested kalles i dag dels Skiensfjorden, dels Langesundsfjorden. Se Dyring, Kongeriget Norge. Porsgr. 1904, s. 42, og Nissen, Fædrelandet. Kra. 1914, s. 120. - I denne avhandlingen brukes konsekvent «Skiensfjorden».
  10. Jens Nilssøns Visitatsbøger. Kra. 1885, s. 41 og s. 58.
  11. Norske Herredagsdombøger. R 2/4, S. 132.
  12. Statth. Registr. 1656/3. «Underd. relasjon om kjøpstedenes og havnenes beskaffenhet.»
  13. Lensregnsk. 177- Seksdalersskattmannt. 1647. Her sies at rikets admiral (Gjedde) eier gårdene Slåttanes, Fitje og Gimle «med Langesund og dess strand og huse». Ladestedet er også ment i NR 8, s. 333 (1644).
  14. Aarsskr. Hist.lag. f. Telem. og Grenl. 1920, s. 14.
  15. Alle disse stedene var deler av bondegårder, og jeg har derfor kontrollert opplysningene om disse gårdene i DN uten noe nytt resultat.
  16. Hist. Tidsskr. R 2/5, s. 350.
  17. Bugge 1, s. 355.
  18. Beskrivelse av norske vasdrag 1907 2, s. 167 ff. Jfr. V. Ullmann: Skiensvasdragets regulering. Porsgr. 1907. Vanskeligst var Gråten-avsnittet. Se Ak.st. I. s. 283. Bilag 4 (tingsvitnereferat dat. 1736 juni 4) til utabys borgeres innlegg dat. 1736 juni 9. Smlg. Thue: Forsøg til beskrivelse over Kragerøe. Kbh. 1789, s. 137.
  19. DK Skap 15. Pk. 147. Lit. B.
  20. Statth. Innk. brev. Innlegg dat. 1704 nov. 17.
  21. Det er mulig, men ikke sikkert at et kongebrev fra 1583 henspiller på forholdet. (NR 2, s. 542.)
  22. Schreiner: Nederland og Norge s. 35.
  23. H. Leopoldus gir i 1736 en levende skildring av vanskene ved innseilingen til Skien. (Ak.st. I. s. 281. Skriv. dat. 1736 mai 14 med et bilag.)
  24. Se Heckscher: Ekon.hist. studier. 1936 s. 34 og 11. Nilson i Acta Univ. Lund. N.S. Avd. 1. XIV. 1918 s. 94. - Ang. amerikanske byer se L. E. Klimm m. fl.: Introductory econ. geography. N.Y. 1937 s. 278.
  25. Se under disse byer i: Sverige. Utg. av O. Sjögren. B. 1-5. 1929-35,
  26. Se B. Christophersen: Sarpsborgs historie 1901, og Helland i Norges land og folk i, s. 175.
  27. Ak.st. I. s. 281, Innabys borgeres skriv dat. 1737 juni 3.
  28. Schreiner: Nederland og Norge s. 18. Smlg. Vogt i Hist. Tidsskr. R 2/5, s. 330.
  29. Schreiner: Nederland og Norge s. 112 ff.
  30. Smlg. D. n. f. liv og hist. 1500-1640 s. 331 og Schreiner i Hist. Tidsskr. 30, s. 43.
  31. Se feks. Lensregnsk. 153. Langesunds tollregnsk. 1605-06.
  32. Norske herredagsdombøger R 214, s. 132 ff.
  33. Lensregnsk. 153, brennevedregnsk. 1603-04 oppfører 6 vedleveranter, dvs. skattytere fra Kongshavn. Kongshavn må på denne tid ha vært et gjengs navn for befolkningskonsentrasjonen i det nåværende Langesund.
  34. Pram (1805) gjengir en Skiensmanns beretning om at «Langesund forble lenge kun en uthavn for loser og fiskere, men omsider nedsatte seg også der kjøpmenn». (Kjeldeskriftfondets institutt Ms. 14 a, trykt i Schneider: Fra det gamle Skien 1, s. 235.) Sildefiskeriets oppblomstring fra 1557 av har utvilsomt trukket folk til disse havnene. Smlg. D. n. f. liv og hist. 1500-1640 s. 204.
  35. Se NR 3, s. 680 og saltverksregnsk. 1602 i Lensregnsk. 153. Saltverket var et raffineri og ble drevet av staten med en arbeidsstokk på omkr. 10 mann. Hollandske eksperter ble kalt inn til å lede anlegg og drift i den første tida (se saltverkregnsk. i Lensregnsk. 153-155). Men verket brakte tap og ble bortforpaktet i 1621. (NR 5, s. 188.) Noen år etter hører vi at det står øde og «av ingen vil brukes» (NR 6, s. 443). Siden nevnes det ikke mer.
  36. Således Helland i Norges land og folk 8/2, s. 214, som har befruktet de fleste seinere framstillinger. Alexander Bugges standpunkt er uklart. (Se Bugge I, s. 231 og 2, s. 120.)
  37. P. grl. av undersøkelser av skattmannt. i Bratsbergs lensregnsk.
  38. BA 241.
  39. Angående Søffren Jensen Saldverk henvises til: BA 59, under 1614 aug. 10.; Lensregnsk. 164. 100 dr. skattmannt.; Norsk biografisk leksikon 1, s. 84.
  40. Lensregnsk. 170.
  41. Schreiner: Nederland og Norge s. 18.
  42. NR 8, s. 333 f.
  43. Meddelelser fra det norske rigsarchiv. Chra. 1870. 1 s .142. - NR 8, s. 597 (privilegier for sølvbergverk på Slåttanes). Vi hører aldri mer til dette bergverket. lflg. NR 8, s. 575 har han også dannet et utrederkompani for fiskeri. - NR 8, s. 575, smlg. NR 8, s. 527.
  44. Medd. f. d. n. rigsarchiv 1, s. 142. Skattefriheten synes å ha vedvart helt til 1688. Først da skattlegges Langesunds strandsittere igjen. (Bamble Fgd.)
  45. NR 8, s. 575.
  46. Privilegium for Skien. 1548: DN 15, s. 699 ff., 1552: DN 15, s. 738 f.
  47. Bugge 2, s. 91.
  48. Aktstykker til de norske stændermoders historie 1, s. 475 f. Oslo 1929.
  49. NR 9, s. 98.
  50. Konsepter og innlegg til norske tegnelser 1648 aug. 26. Her ligger både supplikken og erklæringen.
  51. Se NR 11, s. 500.
  52. Se odelsskattmannt. og 6-dalersskattmannt. 1648 i Lensregnsk. 178.
  53. I 1597 nevner et dokument «Kong. Maytt. Toldbod vdi schienn» (i Lensregnsk. 152). Likeså i 1605. (Se NR 4, s. 109.) Fra 1639 lå Skiens tollbu på Eidet i Skien hvor også lensmannen residerte. (Chr. Bruun i Aarsskr. Hist.lag. f. Telem. og Grenl. 1936 s. 49.) Ordet «Langesund» i kgbr. av1587 juni 17 (NR 2, s. 713) og av 1650 okt. 7 (NR 10, s. 114), som omhandler tollforholdene i Bratsberg len, må derfor bety Skiensfjorden. Den muntlige tradisjon kjente det rette saksforholdet ennå i 1737. Se s. 184. Den feilaktige oppfatning hos Vogt (Hist. Tidsskr. R 2/5, s. 329); Coll (Skiensfjordens industri 1, s. 22) og hos Bugge (Den norske trælasthandels historie 1, s. 231) og hos deres avskrivere.
  54. NR 10, s. 114. «Porsgrunn» er her brukt i sin opprinnelige betydning (et øynavn), smlg. s. 187. Hvor ikke noe annet er anført, bruker jeg P. regelmessig i betydning av ladestedet P.
  55. Se tollregnsk. i Lensregnsk. 180. Smlg. Bjelkes relasjon, nevnt ovenfor s. 14.
  56. NR 10, s. 160.

Utdrag (s. 235-237) fra:
Kaare Svalestoga: Byer i emning. - Oslo 1943 		Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen