Jonas Wessels gate

av Harald Bache Bystrøm

I «gamle dager», det vil si for ca. tyve år siden, lå det på Vestsiden en gate ved navn Wessels gate. Det var en liten parallellgate til Linaaesgate, ca. 50 meter vest for denne, mellem Vestregate og Klyvebekken. Sanering av strøket har senere slettet såvel gate som navn.

For tre-fire år siden dukket Wessel-navnet igjen opp på et gateskilt på Vestsiden. Dessverre for sent til å komme med på det siste à jourførte bykartet fra 1988. Det skal derfor godt gjøres for en fremmed å lete seg frem til den anonyme gatestumpen nær Vestsiden skole, der den ligger fysisk stengt ved Kirkegaten og går mot Berlinmuren ved den forlengede Linaaesgate.

Hvilken Wessel man skal knytte til det nye gatenavn, blir opp til hver enkelt å avgjøre. For her står man overfor to muligheter:

Den første Wessels gate var knyttet til sorenskriver Jonas Wessel, som residerte på den nærliggende Bjørndalen Gård i Solum fra 1792 til han døde i juni 1851, 85 år gammel. Noen aldersgrense for kongelige embedsmenn var ennu ikke innført på den tid. Og til embedshungrige sorenskriveraspiranters fortvilelse tviholdt Jonas Wessel på sin meget innbringende stilling så lenge hans uslitelige arbeidskraft vedvarte. Og det gjorde den i hele 57 år. Inntil han søkte avskjed i 1849. Da var han blitt 83 år gammel.

Den fredsommelige og vennsæle sorenskriver på Bjørndalen var av krigersk herkomst. Ingen ringere enn den fryktinngytende svenskedødare Peter Wessel Tordenskiold var hans mors onkel. Slektskapet med den blodtørstige sjøhelt kan imidlertid ikke spores hverken i sorenskriverens dagligliv eller i hans tingferder blant de telemarkske bønder. I sinnelag, i interesse for litteratur og sans for den gode replikk lignet han nok mer på sin berømte fetter, den begersvingende rimsmed fra Madam Juels københavnske skjenkestue, Johan Herman Wessel.

Selv var sorenskriveren født i Soon i 1766. Faren var kjøpmann Cornelius Olsen, som var gift med Johan Herman Wessels søster, Gjertrud Marie Wessel. Sin oppvekst hadde Jonas først hos sin morfar, prost Jonas Wessel i Vestby. Senere kom han til sin onkel, den rike generalauditør Ole Christopher Wessel, som gjennem ekteskap var blitt eier av godsene Hafslund og Borregaard. Takket være onkelens bevåkenhet ble den unge cand. jur. Jonas Wessel allerede som 26-åring tildelt det fete sorenskriverembede Nedre Thelemarken og Tind. Prisen som onkelen måtte betale for denne utnevnelse var en gave på hele 5000 riksdaler til det nyopprettede Landeadetacademiet!

Jonas Wessel var gift tre ganger. i hvert av de to første ekteskap fikk han seks barn, det tredje var barnløst. Fire av småbarna i første ekteskap døde i løpet av fjorten dager under en dysenteriepidemi, eller blodgang, som man kalte sykdommen den gang. Og det var harde slag for den barnekjære familiefaren.

Fra samtidige beretninger fremstår Jonas Wessel som en særdeles gjestfri mann. I de Wesselske stuer ble blant annet spørsmålet om å bygge en bro over Porsgrunnselven drøftet for aller første gang allerede i 1821. Godmodig og varmhjertet strakte Wessel ut en hjelpende hånd til såvel bygdens folk som til slekt og venner. Således tok han også til seg to eldre kusiner, Johanne og Karen Wessel, som begge ble boende på Bjørndalen til sine dagers ende. Husvennen, og Wessels etterfølger i sorenskriverstolen, Conrad Nicolai Schwach, beskriver Johanne som en dame med humor og med en vittig tunge. Mens derimot Karen nådeløst betegnes som «Ubegavet og en Suurmule». Forøvrig skriver han følgende om søstrene i sine «Erindringer af mit Liv»:

«Begge var pukkelryggede og halte på den ene Fod, men den ene paa høire den anden paa venstre Fod, hvilket frembragte et meget komisk Syn, naar de ved siden af hinanden kom hinkende.»

Også Johan Herman Wessels eneste barn, sønnen Jonas Wessel, ble opptatt i den Bjørndalenske husholdning. Conrad Nicolai Schwach (som blant hundrevis av viser og vers også skrev fedrelandssangen «Mens Nordhavet bruser») la aldri fingrene imellem når han i sine Erindringe beskriver samtidens fargerike persongalleri. Schwach næret en åpenbar uvilje mot diktersønnen, som gjennem flere episoder i boken fremstår som en Taugenichts og begersvingende svirebror. Som i disse høyst uærbødige minneord:

«Desuden var i hans Huus en Volonteur en Søn af Digteren Wessel, Candidatus juris Jonas Wessel. Denne havde arvet en Deel av Faderens Humor, men en endnu større Deel af Dennes Kjærlighed til far niente og til spiritueus Exaltation. Han blev siden Procurator og boede saadan i vestre Porsgrund, men havde liden Tiltroe og lidet at bestille. I en stiv Perial gled han en Aften ud i den lille Elv der gjennemskjærer vestre Porsgrund og druknede der i Aaret 1836.»

Blant sorenskriverens etterkommere er det spesielt sønnesønnen, også han ved navn Jonas Wessel, som har skrevet sitt navn i Porsgrunns historie. Og som vel også er opphavsmannen til den nye Wessels gate.

I 1868 ble den daværende 27 år gamle premierløytnant, senere oberstløytnant, Jonas Wessel ansatt som Porsgrunns første stadsingeniør. Og her sto krevende oppgaver nærmest i kø og ventet på den unge, dynamiske Wessel. Først var det byens vannverk som krevde hans arbeidsdag. Siden var det brannvesenet, som på den tid var i en heller dårlig forfatning. Jonas Wessel ryddet opp, reorganiserte og gjennemførte en bemanning og vaktplan som senere ble mønster for landets øvrige kommuner. Fra det militæret hadde han innsikt i kartografi. Dermed fikk byen sitt første profesjonelt utførte kart. Hvor samtlige gater og smug, hus og bygninger var omhyggelig tegnet inn i korrekt målestokk. På det tidligere bykart var ikke Vestsiden en gang med!

I 1896 var det østre dampskipsbrygge som sto for tur. Et funksjonelt og moderne kaianlegg ble bygd under Wessels ledelse. Med sidespor for jernbanen. Med kran og lagerbygninger. Porsgrunn var en travel småskipshavn. Med hyppige anløp av de mange lokale passasjer- og lastebåter, som gikk i skytteltrafikk på fjorden mellem Skien og Langesund.

Planene om å bygge bro mellem Vestsiden og Østsiden hadde vært diskutert i årtier. I Wessels tid ble det endelig fattet vedtak om at broen skulle bygges til erstatning for den avlegse og tidsødende fergetrafikken mellem bydelene. Den 11. desember 1891 ble broen høytidelig åpnet for trafikk. Tegnet av brokonstruktøren C. F. Mellbye. Med Jonas Wessel som overordnet byggeleder.

Om Jonas Wessels innsats i Porsgrunn kunne skrives tallrike artikler. Hans arbeidskraft var nærmest uslitelig. Og han sparte seg aldri. Men i 1904 sa han stopp, og søkte avskjed. Helsen hadde fått en knekk.

Det var så visst heller ikke bare innen sitt fagområde at det ble trukket veksler på stadsingeniørens arbeidskapasitet. Hans navn er å finne i de forskjelligste sammenhenger. Fra formannsstillingen ved Fagskolens styre og i restaureringskomitéen for Østre Porsgrunn kirke. Han var styremedlem for det lutherske sykehus og i en merkverdighet av et legat ved navn «Porsgrunds Skolevæsen i det to og tyvende Aarhundrede». Det var et legat som ble opprettet ved grunnstensnedleggelsen ved byggingen av Middelskolen. Hvor hver av de tilstedeværende 8 standspersoner skjøt inn kr. 10 til et grunnfond. Legatets langsiktige mål var at fondet med renter og renters rente i anden halvpart av det to og tyvende århundre skulle ha nådd en million kroner. Som så skulle benyttes til beste for Porsgrunns skolevesen!

I 1910 døde hedersmannen, stadsingeniøren Jonas Wessel. 69 år gammel. Byen er ham en stor takk skyldig.

Med sin hustru, Hanna Flood, datter av jernverkseier Fritz Trampe Flood på Bolvig, hadde Jonas Wessel en sønn, Hjalmar. Han ble den dynamiske leder av Borregard-konsernet i Sarpsborg. Hjalmar Wessel ble i 1899 gift med Ellen Jeremiassen, datter av porselensfabrikkens skaper, skipsreder Johan Jeremiassen og hustru Serine Jeremiassen, statsminister Gunnar Knudsens søster.