Jørgen C. Knudsens vei

av Harald Bache Bystrøm

Jørgen C. Knudsens vei strekker seg fra Øvre Frednes vei mot Øyekastveien, hvor den er fysisk stengt for ut- og innkjøring. På oversiden av Øyekastveien fortsetter den til kryssende Hasselstien, hvorfra den foretar et navneskifte og av uforståelige grunner plutselig heter Furulia.

Livet består ofte av tilfeldigheter. Og tilfeldigheter kan føre til så mangt. Som det gjorde for kaptein Christen Knudsen på Salterød utenfor Arendal. Da han en dag i 1853 tilfeldigvis fikk øye på en annonse i Morgenbladet. Hvor en eiendom i Porsgrunn, med tilhørende vassdrag, ble utlyst for salg.

Den førti år gamle seilskuteskipperen ble straks interessert. Han hadde lenge vært på jakt etter en egnet tomt for oppførelse av et skipsverft. Og nettopp Porsgrunn var utvilsomt et forlokkende sted, med sin store handelsflåte og sitt blomstrende næringsliv.

Fluksens bar det av sted til Porsgrunn for å ta eiendommen i øyesyn. Men Christen Knudsens forhåpninger ble gjort sørgelig til skamme. Det viste seg at eiendommen slett ingen vanntomter hadde. Og det forlokkende vassdrag viste seg å være den beskjedne jønholdtbekken!

Reisen til Porsgrunn var allikevel ikke bortkastet. Her var flere alternativer å velge mellem. Blant annet fikk han tilbud om kjøp av den staselige Fredneseiendommen på Toldbodøen. Han slo til og kjøpte Frednes for 6000 spd. av toldkasserer Georg N. Crøger. Pussig nok var det den samme Crøger som senere kjøpte Jønholdt, gården med «vassdraget». Det er forøvrig etter denne toldkasserer at Crøgerlia har fått sitt navn.

Om det var tilfeldighetenes spill som hadde ført Christen Knudsen til Porsgrunn, så var det i hvert fall ingen tilfeldighet at Frednes ble valgt. Eiendommen hadde en ideell beliggenhet mot elven, og tilfredsstilte alle de krav som kunne stilles for anleggelse av et skipsverft.

Den 5. mai 1855 kom Christen Knudsen seilende med sin egen brigg «Reform» på 155 kommerselester til Porsgrunn. Foruten hustruen Guro, var det fire barn som fra denne dag slo seg ned på Frednes. Minstebarnet døde imidlertid det samme år, mens de tre andre søsknene skulle komme til å sette dype spor etter seg i distriktets næringsliv og politiske virksomhet:

Det var Jørgen Christian, skipsbyggeren og skipsrederen. Han som senere blant annet oppførte den praktfulle villaen på Øvre Frednes, i dag Porsgrunns kulturhus.

Det var søsteren Serine, som ble gift med skipsrederen og grunnleggeren av Porsgrunds Porselænsfabrik, Johan Jeremiassen, og som i mange år, etter mannens død, var fabrikkens viktigste økonomiske støttespiller.

Og så var det yngstemann i søskenflokken, Aanon Gunerius, eller Gunnar, som han valgte å kalle seg, den senere eier av Borgestad Gård, grunnleggeren av A/S Borgestad, Borgestad Fabrikker A/S, stifteren av Skiensfjordens komm. kraftselskap m.m.m. Og landets statsminister gjennem ni år.

Det var således en ressurssterk familie som etablerte seg på Frednes. Christen Knudsen hadde allerede ved ankomsten til Porsgrunn en solid økonomi, og tidene lå godt til rette for hans nyetablering. Tiårsperioden 1865-1875 var en rik utviklingsperiode i byen. Ikke mindre enn 68 fartøyer ble i disse årene bygget ved byens mange verft. Opptil 20 skrog kunne stå på beddingene samtidig på begge sider av elven. Det hendte at det kunne være opp til to stabelavløpningen på en og samme dag. Og familierederiet på Frednes, hvor sønnene etter hvert også ble opptatt, var blant dem som gjorde det aller best.

I 1888 døde grunnleggeren Christen Knudsen som en meget formuende mann. Omregnet etter dagens kroneverdi etterlot han seg en arv på henimot 100 millioner kroner. Hustruen Guro døde i 1900, 91 år gammel.

På Frednes fortsatte Jørgen C. og Gunnar samarbeidet. Man nærmet seg overgangsperioden mellem seil og damp, og brødrene som lenge hadde ønsket å gå til anskaffelse av et større fartøy, var i sterk tvil om hva de skulle velge. Seil ble til slutt valgt. Og «Skomvær av Porsgrunn by» ble ikke bare det første norske seilskip som var bygget i stål. Barken var ogsa med sine 1775 brutto registertonn det største seilskip som noen sinne var bygget i Norge.

«Skomvær» ble ikke noe mindre enn en legende i norsk sjøfartshistorie. Hele 31 ganger rundet hun Kapp Horn. Hun opplevde revolusjon i Chile, mistet riggen under storm i Stillehavet, hadde brann i lasten i Atlanterhavet. Og kom helskinnet gjennem første verdenskrig.

Men, dessverre - også legender har sin begrensning. I januar 1922 var det ubønnhørlig slutt. Da var det ikke lenger mulig for et seilskip å konkurrere med dampskipene. Og «Skomvær»s siste reis ble et forsmedelig slep langs kysten til Stavanger Ophugningscompagni.

I 1889 skilte Jørgen C. og Gunnar lag og drev deretter på hver sin kant, Gunnar på Borgestad, Jørgen C. på Frednes. Utenom forretningsdriften hadde brødrene fra den tidligste ungdom vært sterkt opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Begge ble ordførere, Gunnar i Gjerpen, Jørgen C. i Porsgrunn. Begge kom på Stortinget, Gunnar for Venstre, Jørgen C. for Høyre. Gunnar ble statsminister, Jørgen C. odelstingspresident.

Allerede i 1860 hadde Christen Knudsen kjøpt opp store tomtearealer mellem Jønholdt og Øyekast, som inntil grensereguleringene i 1920 lå i Eidanger kommune. Her oppførte han en to-etasjes villa i sveitserstil, som Jørgen C. etter begge foreldrenes bortgang lot rive, og som senere ble gjenoppført som Porsgrunn Lutherske Sykehus i 1902. På tomten ble den nåværende bygning oppført etter tegninger av arkitekt Haldor Børve. Jørgen C. var da blitt 61 år og var inne i sin annen periode som stortingsmann. På Øvre Frednes ble han boende til han døde 27. september 1922, nær 80 år gammel. Hans hustru Marie, datter av besiktigelsesmann Hagbarth Resch i Norske Veritas, døde i 1925, 80 år gammel.

Jørgen C. Knudsen var gjennem hele sitt liv en typisk representant for sin generasjons forretningsmenn. Vokst opp i en familie og i et miljø hvor hardt arbeid, nøysomhet og nøkternhet, forenet med påpasselighet i pengesaker og redelighet i adferd og oppførsel var alfa og omega. Dertil gavmild og hjelpsom når noen trengte hans omsorg og hjelp.

Talende i så måte er alle de legater Jørgen C. Knudsen etterlot seg: Legat til arbeidsskole på 3000 spd. Legat for teknisk og merkantil undervisning kr. 30.500, Legat til trengende paa Øvre og Nedre Frednes kr. 4000». Legat for «sjømænd og deres efterladte i Porsgrund og omegn kr. 50.000».

I 1880 skjenket han Østre Porsgrunn kirke 4000 kroner, som skulle «anvændes til Kirkens og dens Omgivelsers Sir og Pryd, og ikke til det almindelige Vedligehold».

Glemmes skal heller ikke at altertavlen, malt av Axel Ender, også er en gave fra Jørgen C. Knudsen.

Ikke mindre enn elleve barn så dagens lys hos Jørgen C. og Marie Knudsen. To av disse ble stortingsmenn, konsul Christen som overtok Nedre Frednes, og Finn C., skipsingeniøren, lokalhistorikeren og direktøren ved Porsgrunds Metalverk. Begge representerte Høyre. Og denne familiesituasjonen er nok ganske enestående i norsk politisk historie - av to brødre blir den ene statsminister og den andre odelstingspresident. Mens to av odelstingspresidentens sønner går hen og blir stortingsmenn!

Også det blant livets mange - tilfeldigheter?