Porsgrunn Lutherske Sykehus. Streiftog gjennem sykehusets historie fra 1902 til 1960

Sykehusforeningen for Porsgrunn Lutherske Sykehus

av Harald Bache Bystrøm

I en historikk over Porsgrunn Lutherske Sykehus kommer man heller ikke utenom en beretning om Sykehusforeningen.

Det arbeid som avspeiler seg i foreningens styreprotokollen, forteller lite om de store slag. Tvert om - foreningens historie er en beskjeden beretning om en stillferdig innsats, om et humanitært og sosialt hjelpearbeid som i alle år har vært av uvurderlig betydning for sykehusets pasienter. Sykehusforeningens historie er historien om hundretalls flittige henders travle virksomhet, det er beretningen om en gjerning hvor trangen til å hjelpe, ønsket om å yde en innsats til sine medmenneskers beste kommer til praktisk uttrykk.

Det arbeid foreningen har nedlagt er nok ofte i utenverdenens øyne gått upåaktet hen. Foreningens gaver i form av lege- og sykeromsutstyr, av innkjøp til kjøkken- og vaskeavdeling, dens andel i gave av sykebil og utallige andre tilskudd har allikevel gitt sykehuset en standard det av økonomiske grunner ellers ikke kunne ha oppnådd ved egen hjelp, samtidig som foreningens bidrag i kontanter i stor utstrekning har styrket sykehusets likviditet.

«Kvindeforeningen for Porsgrunds lutherske Sykehus» - som navnet opprinnelig lød, ble stiftet den 31. oktober 1899, og det var den utrettelige menighetssøster, diakonisse Nini Isaachsen, som var initiativtager også her. Til støtte for sitt arbeide med å få reist et luthersk sykehus i Porsgrunn samlet hun en del av byens damer, fru Serine Jeremiassen, fru Hanna Petersen, fru Louise Lunøe Thorsen, fru Christense Hansen og fru Villa Tollefsen, og sammen tok disse opp arbeidet med å skaffe penger til opprettelse av sykehuset. Allerede det første år satte foreningen i gang en kronerulling i forbindelse med en basar, og resultatet ble ca. 1900 kroner. Året etter kunne foreningen vise hele fire tusen kroner som resultat av sin innsats, - et ganske betydelig beløp etter datidens forhold.

Det later ikke til at sykehusforeningen i de første år arbeidet i noen faste former. Det hele har antagelig vært en virksomhet hvor den enkeltes private gavmildhet har spilt en større rolle enn noen samlet organisatorisk opptreden utad, og det har således heller ikke lykkes å oppspore noen som helst regnskaper, styreprotokoller eller årsberetninger. Det ligger nær å anta at det var søster Ninis nidkjære og alltid travle virksomhet som har vært ansporende og som har fremskaffet de første gode resultater. I hvert fall later det til at foreningsarbeidet gikk sterkt tilbake etter at søster Nini flyttet fra byen i september 1900. En del spredt virksomhet har nok fremdeles foregått, men nu mer tilfeldig og planløst, slik det måtte bli så lenge man ikke hadde noen fast foreningsledelse.

Om foreningens virke således etter hvert skrumpet inn, så fortsatte tross alt bidragene til sykehuset fra de kvinner som fra først av hadde stått tilsluttet foreningen, og de midler som således etter hvert kom inn, var til enhver tid meget kjærkomne tilskudd for sykehusets drift.

Sykehusforeningens henslumrende tilværelse ble vekket til live igjen i 1933, idet fru Hedvig Kongsgaarden dette år tok opp igjen Nini Isaachsens store tanke og på ny fikk organisert en aktivt arbeidende kvinneforening. Om foreningens reorganisering og driftsresultatet det første, nye arbeidsår, kan fru Mimi Condrups årsberetning for 1933-34 best fortelle:

«Efterat man i September 1932 havde faaet færdig vort nye store Sykehus, var det naturlig, at den Tanke snart meldte sig at faa et aktivt Arbeide istand for Sykehuset.

Nogle Damer med Fru Hedvig Kongsgaarden i Spidsen satte sig da i Forbindelse med dem som i Aarenes Løb havde betalt sit Bidrag til Sykehuset, og den 31te januar holdtes det første Møde i fru Kongsgaardens Hjem, hvor der mødte 40 Damer.

Den 2den Mai afholdtes Generalforsamling til Valg paa Styre, - som havde følgende Resultat:

Fru Hedvig Kongsgaarden (Formand), Fru Mimi Condrup (Viceformand), Fru Birkeland, Fru Vemmestad Nielsen og Frk. Anne Aasland. Som Representant for Sykehusets Styre tiltraadte Fru Bøhle, som senere blev valgt til Kasserer. Til Revisor Frk. Astrid Børve.

Til Tombolakomite valgtes Frk. Gerda Gaathaug og Frk. Olga Aasland. Den er senere blitt suppleret med Frk. Sigrid Kjølseth og Fru Eltvedt.

I Aarets løb er afholdt 6 Styremøder og 11 Symøder, besøgt af 374 Medlemmer, Gjennemsnit 34 paa hvert Møde. Ved Udlodningerne paa Symødene er kommet ind Kr. 168,42. 6 Symøder er afholdt hos Fru Kongsgaarden, I hos Condrup og 4 paa Grand Hotel.

Det er i Aarets Løb arbeidet følgende Ting:
103 Haandklær navnet med 3 Bogstaver
38 Haandklær navnet med 3 Bogstaver
8 Operationsfrakker
22 Dele af Operationsstoff
En stor Del Bretservietter og Vaskekluder
Ca. 800 Tombolagjenstander.

Den 19de-21de Oktober holdtes Basar i P.K.U.F.s Lokale, som indbragte det vakre Resultat af Kr. 2288,25 brutto og Kr. 2105 netto.

Af disse Midler indkjøbtes til den store Operationssal en Operationslampe, som med Installation kom paa Kr. 1055,92. Videre til Kjøkkenafdelingen en elektrisk Motor med Kjødkværn og Røremaskin til Kr. 965,48. Senere er anskaffet en Lysholmblænde til Røntgenapparatet til Kr. 175,00 og en Personvekt til ca. Kr. 140,00. Til et Mikroskop er afsat Kr. 300,00.

Som man ser, er det ganske store Gaver Foreningen har kunnet yde i dette Aar, og det er Styrets Haab og ønske at Medlemmerne i Fremtiden vil vise den samme Interesse og Kjærlighed som hidtil, da vil sikkert vor Forening bli til en god Hjælp og Støtte for vort Sykehus og de Patienter, som kommer der.»

En betingelse for de gaver den reorganiserte kvinneforening skjenket sykehuset, var at de kontante bidrag som etter hvert ble overrakt, ikke skulle benyttes til sykehusets drift, men utelukkende gå til anskaffelse av utstyr og hjelpemidler man ellers ikke så seg i stand til å anskaffe på det løpende budsjett. Det vil i denne forbindelse føre for langt å nevne hva som således er tilført sykehuset, men noen få eksempler vil kunne belyse viktigheten av foreningens store hjelpearbeid. I 1938 kunne således sykehuset gå til anskaffelse av sykebil etter pengegave fra Sykehusforeningen og Den faglige Samorganisasjon. I 1948 ble overskuddet av den årlige utlodning benyttet til innkjøp av to covøser til fødeavdelingen, hvorved Porsgrunn Lutherske Sykehus ble det første sykehus i landet som anskaffet slike. Etter innvielsen av søsterhjemmet forærte foreningen et piano, og kjøpet av Aallsgate 15 til legebolig ble muliggjort gjennem de midler som Sykehusforeningen stilte til rådighet for dette formål. Utover disse større gaver er det gjennem årene skjenket utallige gjenstander, fra håndklær og termometre til vaskemaskiner og sykebårer. Hva alt dette har betydd til avlastning for sykehusets økonomi, lar seg overhodet ikke måle. De årvisse gaver og bidrag fra Sykehusforeningen skulle derfor etter hvert komme til å få den aller største betydning, og tallrike store oppgaver kan utelukkende takke foreningens iherdige arbeide for sin løsning.

I mange år var det de årlige utlodningen, teltarrangementer, tombolaer og lignende som skaffet de nødvendige penger i kassen, og det er imponerende mengder gjenstander som hvert år er blitt arbeidet for disse tilstelninger. Arbeidsmøtene ble i de første år som regel arrangert hjemme hos de respektive formenn eller gikk på rundgang hos de øvrige medlemmer, bortsett fra tider da man leide rom i Sjømandsforeningen, Sanitetsforeningen og Grand Hotell. Fru Norgia Siljan, et av foreningens mest trofaste og arbeidssomme medlemmer gjennem mange år, stilte i årene 1941-1949 sitt hjem i Winthergaten til disposisjon for symøtene, helt til man kunne henlegge virksomheten til disponible rom i Søsterhjemmet.

I den første tid innskrenket man møtevirksomheten til en gang i måneden. Senere gikk man over til møter hver fjortende dag, men siden 1941 har man jevnlig hatt ukentlige møter. De faste tilstelninger ble etter hvert også utvidet til å omfatte andre former for arrangementer. En dukkeauksjon ga vellykket økonomisk resultat, og i 1955 laget man i stand loppemarked, som også ved senere gjentagelser ble solide kassasuksesser. Om loppemarkedet i 1955 het seg blant annet, at

«prangende plakater og raffinerte tegninger på porter og husvegger lyste de brave porsgrunnsborgere i møte da markedet åpnet onsdag. ... Boder og disker var oppsatt, og damene bak dem hadde for anledningen påkledning «a la loppemarked», noe som selvfølgelig forsterket den franske atmosfære. Det var utrolig hva folk hadde funnet frem fra loft og kjeller. Utvalget av klær var ganske enkelt fantastisk, og man kunne få nær sagt alle ting i alle slags størrelser og fasonger til riktig billig penge. Og var man ikke fornøyd med prisen, kunne man nok prutte. Det bugnet av skotøy, pene og mindre pene smykker, gamle flosshatter, lampeskjermer, malerier og bilder. Man gjorde godt bildekjøp bare på grunnlag av de mange fine rammene ...».

Også når det gjelder de enkelte større gaver som gjennem årene er skjenket sykehuset fra enkeltpersoner, må dette for en stor del tilskrives den goodwill som Sykehusforeningen har vært med på å skape for institusjonen. I denne forbindelse vil det derfor være naturlig å nevne de legater som etter hvert er opprettet, og som i dag representerer ca. 28.000 kroner, fordelt på «Marie Resch Knudsens Legat» på k. 14.843,69, «Louis og Cathrine Vauverts Legat» på kr. 10.435,19, «Maren Brøndlunds Legat» på kr. 1.498,35 og «Gurine Gundersens Gave» på kr. 1.054,90.

Sykehusforeningen kan i dag glede seg over det store medlemstall på ca. 600, heri innbefattet lokalavdelingen på Vestsiden.

Fru Nanny Axelsen har på Herøya nedlagt et meget stort arbeid for foreningen, og som et synlig bevis på dette ble hun i 1959 utnevnt til foreningens første æresmedlem etter 17 års aktiv innsats.

Siden gjenorganiseringen i 1933 har foreningen ydet sykehuset ca. kr. 170.000,- i kontante tilskudd og større gjenstander. Men hvis man hertil også skulle regne om i kroner og ører de utallige bruksting som samtidig er kommet sykehuset til gode, ville nok beløpet bli adskillig større. Foreningens betydning kommer også klart til uttrykk i sykehusets vedtekter, hvor det heter at «Stemmeberettigede deltagere i generalforsamlingen er alle som støtter Sykehuset med årlige bidrag, samt medlemmer av Sykehusforeningen ... For å kunne utøve stemmerett må vedkommende ha stått som bidragsyder eller medlem av Sykehusforeningen minst 3 måneder.» At Sykehusforeningen også i alle år har vært representert med ett medlem i sykehusets styre, understreker yderligere den nære kontakt som her er til stede.

Sykehusforeningens årsberetning for 1959 viste en brutto inntekt på kr. 25.144,42. Nettoinntekten av teltarrangementet det år var kr. 21.240,-, og bankinnskuddet utviste kr. 37.400,- som blant annet vil bli benyttet til utsmykning av kapellet ved det nye sykehus.

Nuværende formann er fru Kari Schanke, og det øvrige styre består av fru Vesla Kaare, viceformann, fru Betzy Müller, kasserer, fru Ragnhild Nilsen, sekretær, fru Nini Oksum, materialforvalter, fru Nanny Axelsen, fru Gerd Dyraas og fru Ellen Møller. Suppleanter er fru Solveig Johansen, fru Ruth Thiis-Evensen, fru Elsa Aslaksen og fru Gunvor Oksum. Revisor er fru Lydia Funnemark.

Foreningen har fire æresmedlemmer Fru Nanny Axelsen, fru Käthe Ræder, fru Ragna Terkelsen og fru Hedvig Kongsgaarden.