Flateinnhold, folketall og boligbygging

Eidanger herreds største utstrekning, nemlig fra dets nordligste punkt, Svarteberget i Oklungskogen, til sydspissen av Håøya er 24 km. Bredden fra Solumskiftet i øst til Herøytangen er 14 km. Fastlandets areal er 140 km². Efter byutvidelsen 138,3 km². Øyene utgjør omtrent 10 km². Håøya er den største, 2,8 km², Bjerkøya 1,4, Sandøya 1,4, Siktesøya 1,2, Oksøya 0,5, Bukkøya 0,3. Dessuten 60 småøyer hist og her i fjordene, tilsammen 1,12 km². Eidanger samlede areal er således 148 km² og i utstrekning det nest minste i fylket. Skåtøy er nemlig det minste. Tiltross for dette forhold har Eidanger en større prosent av opdyrket land enn noget annet herred i fylket.

Grenser

Prestegjeldet ligger i det sydøstlige hjørne av Telemark fylke og hører til Agder bispedømme. Grensene især mot Gjerpen er enkelte steder så innviklet at f. eks. eiendommen Bjørketvedt ligger ganske innringet av følgende gårder i Gjerpen: 7 gårdparter tilhørende eiendommen Søli samt Aaltvedt, Høgset og Svinholt.

Ved Porsgrunn støter Kjølnes til Eidanger. Grenselinjen videre østover helt til Oklungen støter også op til Gjerpen. Oklungen støter videre mot nord og øst til Siljan og Kvelle. Setergårdene støter mot Kvelle og Kjose, og det øvrige Eidangers østgrense støter mot Kjose, Tanum og Berg sogn i Brunlanes. Sydgrensen dannes av forskjellige fjordpartier og byen Brevik. Vestgrensen dannes av Frierfjorden og Porsgrunn by.

Fjell

Den nordlige halvdel av sognet består av 2 betydelige dalfører, Marken og Bjørkedal, slettelandet Myrene, tillikemed Bjørntvedt og Herøya lengst i vest. Disse bygder adskilles ved fjellpartier, der når sin største høide midt på strøket mellem Bjørkedal og Marken. Fjerdingens høieste topp er flere hundre fot høiere enn noget annet fjell i sognet og opgis til 1000 fot eller 333 m. Valleråsen er kun halvparten så høi. Fra Fjerdingen fortsetter fjellmassene sydover helt til Bjørsundtangen og Brattholmen og danner på denne strekning bygdelaget mellem Eidanger- og Langangsfjorden som kalles Bergsbygden og Bjønnes. I Oklungen raker Nordkollen og Svarteberget op til ca. 800 fot. Den siste er sognets nordligste punkt. Håøya som er 600 fot er sognets sydligste punkt.

Fjorder m. m.

1. Frierfjorden går fra Brevik til Torsberg i Solum og ligger mellem Bamble og Eidanger. Den har få øyer og har rent farvann. Ved Herøya danner Frier det innelukkede og temmelig store basseng Gunneklevfjorden. Den har vært påtenkt som orlogshavn isteden for Horten.
2. Eidangerfjorden som er 6 km. lang, går fra Breviksstrømmen, mellem Brevik og Sandøya inn til Nystrand. Den har også rent farvann. Den største øy i Eidangerfjorden er Kattøya ved Døvik. Der har det stått stor og gild skog, men nu er den uthugget. Øya har flere ganger vært herjet av ildebrand, sist i 1917. Østvedtøya har mindre skog, men mere jordbruk og en stor rikdom på frukttrær hele øya rundt. Det er familien Koth som bor der og om sommeren tillike badegjester.
3. Ormefjorden er 4 km. lang. Den står i forbindelse med Eidangerfjorden ved Ulesund, Grytebeina (Lunna) og Kalven. Både Ulesund og Grytebeina er vanskelig å passere for større fartøier.
4. Langangsfjorden er 6 km. lang. Den er ikke seilbar lengre enn til broen undtagen med småfartøier. Innenfor broen fortsetter imidlertid fjorden et par km. nordover til Øna. På denne strekning finnes der flere utvidelser avvekslende med smale sund, der tildels er så grunne at de i sterk ebbe er tørlagte, mens der ved sterk flomm kan være et par meter vann. Langangsfjorden blir først islagt av alle fjorder i Eidanger. Pollen holder tritt med søledikene, sies der. Kort efter legger isen sig på Eidangerfjorden og først 3 dager derefter Ormefjorden. Langangsfjorden er ikke så uren som Ormefjorden. Skib kan passere midtfjords helt fra sjøen, når de bare passer sig for «Francobåen» midt i løpet, nord i enden av Dypingen ved Linna. Her strandet omkring 1880-årene den lange tremastede damper «Franco» som skulde til Svenson efter en ladning trelast. Den lå på nesen med litt av akterskibet oppe av vannet ca. ½ år før man fikk pumpet den lens og bragt den flott.
5. Mørjerødfjorden mellem Eidanger og Brunlanes er ren og seilklar for alle skib. Den er 3 km. lang. Efter Snorres beretning ser det ut som det var her i fjorden at Olav den hellige i det store sjøslag ved Nesjar slo Svein Jarl palmesøndag 1016.

Folketallet i Eidanger

Folketallet i Eidanger var 1. februar 1801 - 1,141, og den 30. april 1815 - 1,148. På disse 15 år hadde altså folketallet øket med 7 personer. Dette viser at det var trange, kår i landet dengang, for vi har ingen grunn til å tro at forholdene var verre i Eidanger enn andre steder i landet. Henrik Ibsen skriver i Terje Viken :

«Den fattige sultet, den rike led savn,
to kraftige arme var ingen til gavn,
for døren stod sott og død». -

Det var under disse forhold at fedrene møttes på Eidsvold og ga grunnloven den 17. mai 1814. Men det var nok ikke bare bonden som kjørte Georg Sverdrup som husket på at Gud er attåt og ba om hans hjelp.

Med befolkningens økning opstod et nytt problem som krevet sin løsning - boligsaken. Befolkningstilveksten medførte nemlig ikke på langt nær tilsvarende økning i antall gårdsbruk. Men folkene fant sysselsettelse ved sjøfart og fiskeri eller som tømmermenn ved skibsverftene eller arbeidere ved de små industrielle virksomheter som efter hvert dukket op. Disse folk måtte også ha et sted å bo, og småbebyggelsen rundt om tok fatt. Men man var henvist til å klare sig selv. Strevsomme og nøisomme folk kunne kanskje bringe det så vidt at de eide sitt lille pene hus selv om de hadde opdraget en stor barneflokk. Men ofte var det også dårlig stell. Efterhvert våknet imidlertid forståelsen av den betydning boligsaken hadde i sanitær og sosial henseende. Man så hvorledes tuberkulosen blev en folkesykdom som strakte sine fangarmer videre og videre. Så blev tuberkuloseloven vedtatt. Den ga samfundet myndighet til å gripe inn om nødvendig, og endelig blev Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank oprettet for å gi folk adgang til billige lån til opførelse av boliger og oprettelse av arbeiderbruk. Det må vel sies at boliglånene har hatt den største betydning og har vært til velsignelse både i økonomisk og kulturell henseende.

l det første år 1904 blev der garantert for 21 lån. De første 10 år, til og med 1913, hadde kommunen garantert for 78 hus og hadde en bevilget garanti på 100,000 kr. l de neste 10 år, til og med 1923, garanterte kommunen for 81 hus med en samlet garantisum 323,960 kr. Ved byutvidelsen blev 158 hus innlemmet i byen. På endel av disse hus hadde kommunen garantert for lån i Boligbanken på tilsammen 40,750 kr. Denne garanti er overtatt av Porsgrunn. De neste 5 år, til og med 1928, har kommunen garantert for 92 hus, med en samlet garantisum 482,200 kr. De siste 2 år, 1935 og 1936, har kommunen garantert for 27 hus og en samlet garantisum 99,200 kr.

Kommunens samlede garantisum for Boligbanken skulde nu være 1,200,000 kr. De pantsatte hus har ifølge endel undersøkelser en brandtakstverdi på over det dobbelte, henimot to og en halv million kroner. l alt har kommunen således garantert for ca. 400 hus, hvorav 20 a 25 er gått inn i byen. De eldste lån er nok adskillig nedbetalt.

Om boligbygningen forøvrig henvises til kapitlene om Dalen Portland Cementfabrik og Norsk Hydro og de til disse knyttede fotografier.

Om bebyggelsens fordeling i herredet henvises til omstående tabell. Bruksnummernes økning betyr hovedsakelig boligbygning, men endel i Bergsbygden og øyene er byttetomter og kanskje endel sommerhus på Skjelsvik. Det er dessuten en hel del som har leiet hyttetomter og betaler årlig grunnleie uten at de er fraskilt hovedeiendommen.

Bjørnson sang så vakkert: «Norge, Norge, hytter og hus, men ingen borge. Du er vårt, du er vårt, du er fremtidens land».

Eidanger har mange hytter og sommerhus. De fastboende bor i hus, større og mindre med vakre haver og dels med eiendommer større og mindre, men alle er vel vedlikeholdte.

Det er byfolk som tilbringer sommerferien i hytter og sommerhus; da er det livlig i Eidanger. Motorbåter i alle bukter og sund, badende i vann og på land. Statsbanene sender sine billigtog, badetog kalles de. Brevik Turistforening har alltid arrangert alt så praktisk at alle kan komme på vannet, og de som ønsker det i vannet. Ja, da er det badeliv!

Heistad bygningsdistrikt

År 1922 den 22. septbr. besluttet herredsstyre å gjøre bygningsloven gjeldende for strøket omkring Dalen-Heistad. Landmåler Gomsrud, Skien, blev overdradd å utarbeide reguleringsplan.

I herredsstyremøte den 11. mars 1927 referertes dep. skrivelse om endring av reguleringsplanen. Heri var bestemt at husets nærmeste avstand til nabotomt skulde være 5 m. Herfra kan reguleringskommisjonen tilstede undtagelse.

Bygningsrådet hadde sitt første møte den 1. septbr. 1923. Der er fra denne dato til nu behandlet bygningsanmeldelse for 33 beboelseshus som fordeler sig således: 1923 til 26 5 hus, 1927 5, 1928 3, 1930 8, 1931 5, 1933 2, 1934 1, 1935 2 og 1936 2 hus. Hertil kommer 2 forretningsgården med beboelsesleiligheter samt en rekke anmeldelser på tilbygg og ominnredning av eldre hus samt sommerhus og uthus.

Herøya bygningsdistrikt

l herredsstyremøte den 7. februar 1928 nedsattes en komite til å komme med forslag om regulering av Herøya. Den 4. septbr. blev der vedtatt regulativ for bygningstilsyn m. v.

Den 26. novbr. 1928 forelå tilbud fra Eidanger Salpeterfabriker om å engagere professor Sverre Pedersen til å utarbeide reguleringsplan for Herøya bygningsdistrikt. Herredsstyre besluttet enst. med takk å motta dette tilbud.

Den 21. desember ansatte herredsstyre ingeniør Kolle som kartkonduktør. Dette gjelder både for Heistad og Herøya bygningsdistrikt.

Fra og med 1928 og til og med 1936 er opført i Herøya bygningsdistrikt 259 bygg. Av disse er 20 opført utenfor den egentlige byggekommune i Øiekast og Versvik. Av nybyggene er det et menighetshus og et bedehus, et sagbruk og en skole. Videre 12 til 15 forretningsgårder. De fleste av beboelseshusene er 2-leiligheters.

For 1937 er det innkommet en bygningsanmeldelse den 9/1-37.

Bjørntvedt bygningsdistrikt

I henhold til Arbeidsdepartementets rundskrivelse av 29. mai 1934 om hvorvidt bygningsloven bør gjøres gjeldende innen herredet forsåvidt angår tettbebyggede strøk som f. eks. Nystrand, Mytene og muligens andre deler.

Komiteens innstilling av 17. septbr. blev enst. vedtatt i herredsstyremøte den 14. desember 1934. Den vedtatte innstilling blev tilbakesendt fra departementet til utarbeidelse av fullstendig grensebeskrivelse og kartskisse.

Grensebeskrivelsen blev utarbeidet av komiteen og var ferdig den 22/2-1935. Kartskissen blev utarbeidet av ingeniør Kolle.

Den 4. mai 1936 valgtes følgende til medlemmer av Bjørntvedt bygningsråd: Th. Soli, Valler, verksmester Peder Melby, Grønli, og Bjarne Langangen, Bjørntvedt, som formannskapets representant.

Videre vedtokes at bygningsvedtektene for Herøya gjøres gjeldende for Bjørntvedt bygningsdistrikt, og ingeniør Kolle ansattes som kartkonduktør.

Til formann i rådet valgtes verksmester Melby. Rådet har nu behandlet 3 bygningsanmeldelser. Den tidligere bebyggelse var ca. 80, idet der ved byutvidelsen gikk 158 hus inn i byen.