Sandøyas gårdshistorie

Løpenr. 80 - senere bnr. 1 og 2

av Eivind Abrahamsen

Jon Andersen bosatte seg på dette nummer. (Hansens og Abrahamsens eiendommer i dag). Jon var født 1761, død 1807. Han var gift med Helga Marie Halvorsdatter Blegeli, f. 1764, d. 1807. Jon og Helga hadde disse barna:
Marie Anne (f. 1790),
Ingeborg (f. 1793),
Hans Jacob (f. 1796)
og Maren Helene (f. 1804).

Den 12. mai 1814 gikk skjøte fra Jon Andersens arvinger til sønnen Hans Jacob for 1200 rd. Han videresolgte den samme år til underlensmann Jacob Johanesen i Brevik. Prisen var nå steget til 4166 rd. Jacob Johanesen var gift med Karen Johnsdatter. Jacob og Karen hadde en datter: Jacobine. Hun ble gift med skipsfører Nicolai Hansen Paus, ca. 1802-1842.

I 1815 solgte Jacob Johanesen Oksøya til Hans Jacob Johnsen (tidligere eier) for 666 rd. Dette bruket fikk løpenr. 80 c. I panteregisteret fra 1822 kan en lese følgende tilståelse fra Jon Halvorsen angående halvdelen i en jernstolpe i Kalvesundet: «..... at halvdelen av den jærn varpestolpe som feldes med nu avdøde Jon Andersen bekostede år 1799 for de sejlende i mellom Kalvesund, skal som odel og eiendom tilhøre nuværende eier av Sandøya, lensmann Jacob Johanesen ved skjøte 1814 er blitt eier av omtalte gårdpart.» Det heter videre: «Lensmann J. Johanesen skal have ved Langesund Tollkammer halvdelen af de iflg. Gen. Tollkammers Resolution faldne indtægter.»

Høsten 1823 forpakter Jacob Johanesen et stykke jord til Gunder Olsen og hustru Anne Knutsdatter for levetid. Avgiften var på 1 spd. og 3 ort. Forpakteren måtte forrette arbeide når det trengtes. Han fikk ikke bygge uten tillatelse, men forpliktet seg til å bo i gårdens hus så lenge eieren trengte han. Når tillatelse til å bygge ble gitt, kunne det tas av skogens tømmer.

Dagen etter denne forpaktning ble det tinglyst en fredlysing av Jacob Johanesens eiendom, utmark, skog, fiske og jakt, såvel sommer som vinter. Ingen beiting av andres kreaturer måtte finne sted.

Jacob Johanesen fortsatte å drive den gjenværende del av bruket fram til sin død. Han var samtidig underlensmann i Brevik.

Enken, Karen Johnsdatter, overtok bruket. I 1826 solgte hun den vesentlige del av eiendommen med hus og skog. Denne parten får siden bnr. 2 (Abrahamsen). Selgeren forbeholdt seg en del av eiendommen som såkalt enkesete (hestehavna og sydjordet). Denne delen beholdt da det opprinnelige bnr. 1 (G. Hansen). Her bygde hun så opp et bruk. Sandøya hadde fra gammelt av matrikkel nr. 36. I 1838 fikk øya nytt nummer: matrikkel nr. 34. Samme år fikk bnr. 1 en ny skyld på 2 ort og 8 skilling, mens bnr. 2 fikk en skyld på 1 spesiedaler og 2 ort.

Karen Johnsdatter solgte sin eiendom til svigersønnen, kaptein Nicolai Paus, i 1839. Salgsum 450 spesiedaler. Handelen tinglyst 3. juli 1839.

Den nye eier var skipsfører. I 1837 hadde han kjøpt Salingstrand på øya i Brevik. Denne videresolgte han i 1841.

Etter at Nicolai døde i 1842, satt enken Jacobine med bruket til 1845. Da solgte hun det til Jacob Christensen for 600 spesiedaler. Handelen ble en kortvarig glede for Jacob. Allerede året etter kan en se at bruket blir skjøtet fra hans enke Ellen Marie til prokurator Fredrik Dal i Porsgrunn. Han betalte 550 spesiedaler for eiendommen. Bruket skiftet raskt eier på ny. Dal solgte bruket allerede året etter til kjøpmann Johannes Stoesen i Brevik. Denne gang var prisen 580 spesiedaler. Ved folketellingen i 1865 var bruket ubebodd. Av herredsbeskrivelsen som ble foretatt samme år, fremgår det at eier var enke Johanne Ingrine Holm (enke etter kjøpmann Stoesen). På den tid var omtrentlig størrelse på brukets åker og eng vel 30 mål. Det ble sådd 1,5 tønne havre, ½ tønnehvete, satt 4,5 tønne poteter. Havren ble høstet til 6 fold. Hveten til 7 fold. I tillegg ble dyrket 40 skippund høy. Det hørte ingen utslåtten til bruket. Havnegangen var tilstrekkelig til ei ku. Det fantes skog til brensel på bruket. Bruket var lettdrevet og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo skylden satt opp til 3 ort og 8 skilling.

(I Adressetidende av 6. mars 1866 fantes følgende avertissement:

«Enkemadam Stoesens eiendom på Sandøya er til salgs. Innmark 30 mål, som delvis består av kunstig eng og før 4 kyr. Utsed ½ tønne hvete, ½ tønne vinterrug, 1 tønne havre og 7 tønner poteter. Hus: hovedbygning med to værelser og kjøkken, bryggerhus med bakerovn, tømret fehus til 4 kyr, bygning med to lader og låve.

Skogen avgir årlig, foruten fornøden ved og gjerdefang, 12 å 16 favner brenne. Til eiendommen hører også god fiskegrunn. Det hviler et hypotekbanklån på eiendommen, stor 300 spd. Den selges med eller uten besetning på gode og villige vilkår.»)

To måneder senere ble bruket solgt til Ole Halvorsen Stranda. Handelen tinglyst 6. juni 1866. Ole Halvorsen (1806-1876) var ugift. En brordatter av han, Anne Margrete (1855-1895) styrte huset.

Branntakst fra 1868 viser følgende standard: en en-etasjes våning, tømret 6 laftet, bord og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12,5 alen lang, 11,5 alen bred, 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang av bindingsverk var tilbygd våningen, hvori var avsatt 1 spisekammer. Forstuegangen hadde trappeoppgang til loftet. I våningen var 1 to-etasjes jernkakkelovn.
Under bygningen grunnmur av gråstein; inneholdt kjeller 1 alen tykk, 0,5 alen høy. Våningen ble taksert til 210 spd.
Et vedskur oppført av bindingsverk, bord og telgtekt, bordkledd og oljemalt, 6 alen langt, 4,5 alen bredt, 2,5 alen høyt. Vedskuret ble taksert til 10 spd.
Et grisehus tømret, 4 laftet, 3 alen langt, 3 alen bredt, 2,5 alen høyt, bordtekt. I forbindelse med grisehuset var et lokum, oppført av bindingsverk, 2 alen langt, 3 alen bredt, 2,5 alen høyt, var borddekt og bordkledd. Grisehuset og lokumet ble taksert til 10 spd. En bryggerhusbygning, bord- og telgtekt, oppført av bindingsverk, bordkledd og oljemalt, 6 alen langt, 3,5 alen bredt og 3 alen høyt, hadde skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhuset hadde en takst på 20 spd.
En ladebygning oppført av bindingsverk, bord- og telgtekt, bordkledd og oljemalt, 19,5 alen lang, 10 alen bred og 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Ladebygningen ble taksert til 100 spd. Et fehus, tømret, 4 laftet, 9 alen langt, 3,5 alen bredt, innredet til 5 kuer. Fehuset ble taksert til 30 spd. Et annet fehus, tømret, 4 laftet, bordog telgtekt, 8 alen langt og 6 alen bredt, innredet til 4 kuer. Dette fehuset ble taksert til 20 spd.

Da Ole Halvorsen døde, gikk bruket over til arvingene: Thomas Halvorsen og Halvor Hansen Stranda Aas. Halvor Hansen kjøpte ut den annen arving og overtok hele bruket. Halvor Hansen Stranda Aas (1825-1885) var gift med Maren Olsdatter Versvik (1828-1895). Halvor og Maren hadde disse barna:
Hans, gift med Anna, bosatt på Ås.
Halvor (f. 1867), gift med Magrete Øvald (søster av Anna). Bosatt på Sandøya, flyttet senere til Sundby i Bamble.

I 1889 fikk Sandøya gårdsnr. 33. Da ble også løpenummer byttet ut med bruksnummer. Løpenr. 80 a med Halvor Hansen som eier fikk da bnr. 1. Skylden ble samme år revidert fra 2 ort og 8 skilling til 1,85 mark.

Etter Halvor Hansens død, overtok sønnen Halvor Halvorsen, bruket. Kjøpesum kr. 6.000,-. Handelen tinglyst 16. mai 1894. Halvor Martin Halvorsen Aas giftet seg i 1898 med Magrete Valen (f. 1873). Halvor og Anne Magrete hadde disse barna:
Amund (f. 29.12.1898) og Harald (f. 1901).

Det bodde i 1900 nok en familie på bruket. Ole Olsen Løvøen (f. 1859) fra Brunlanes. Hans kone het Elise Elin (f. 1877). Ole og Elise hadde en sønn: Søren (f. 22.9.1899). Andre familiemedlemmer var Oles mor, Marlene Olsen (f. 1826), fra Bamble. En bror av husbonden, Anders K. Olsen (f. 1868), bodde også på bruket. Han var tømmermann til sjøs. Skyldsettingen som ble fastsatt i 1889, ble stående uforandret til 1905. I 1910 solgte Halvor Halvorsen eiendommen til Ole Andreas Kjørholt. Kjøpesum kr. 8.000,-.

Ole Andreas Kjørholt (f. 16.12.1863, d. 10.2.1939) var sønn av John Nilsen og Anna Laurine Kjørholt. Ole giftet seg med Sara Nilette Hansen (f. 10.4.1868, d. 16.4.1953) fra Sandøya. Ole og Sara hadde ingen barn.
Det ble, fram mot ny skyldsetting i 1931, skilt ut en del tomter fra bnr. 1. Dette førte til at brukets skyld ble redusert til 1,4 mark. Denne skylden ble ytterligere redusert før Ole og Sara solgte bruket til Georg og Solveig Hansen i 1938.

Georg Hansen (f. 31.10.1908) er sønn av Johan Gustav Hansen og Ingrid Aslaksdatter i Stokke. Georg giftet seg i 1938 med Karen Solveig Stamland (f. 20.11.1914) av foreldre Nils Stamland og Ingeborg Mathilde Mikkelsen Leerstang. Georg og Solveig har disse barna: Karin (f. 14.11.1941), gift med Tore Hansen. Tormod (f. 1.8.1944), gift med Gerd Laila Øiseth fra Solør. Georg er styrmann og drev i mange år på hvalfangst. Senere var han en tid fisker og fjordbuss-skipper.

Det nåværende våningshus på bruket er bygd omkring 1880, og uthuset omla 10 år senere. Georg har kjøpt en del tilleggsjord. Den dyrkede mark utgjorde i 1953 ca. 33 da. sandmold. I tillegg ca. 100 da. skog og utmark. På gården fantes da 1 hest, 3 kyr, 2 griser, 25 høner. En frukthage ble nyplantet i 1948. I slutten av 1940-årene fikk bruket traktor, den første på øya.

På 1950- og 60-tallet ble det bygslet bort en rekke hyttetomter i utmarken.

I 1975 fikk sønnen Tormod skjøte på halvparten av eiendommen. Han har bygd egen bolig på bruket. Tormod er skipsfører. Laila og Tormod har disse barna: Hans Georg (f. 25.12.1975) og Hilde (f. 19.11.1978).