Fra: Langangens historie

Langangen postkontor

av Thor A. Wiersdalen

I 1860-70-årene utviklet det seg et livlig og varig næringsliv i Langangen. Trelasthandelen og isforretningsvirksomheten var viktigst. Denne handelsvirksomheten medførte en økt korrespondanse. Dette førte til et ønske om eget poståpneri. Første forsøk på dette ble gjort i 1877. Lars A. Nøklegård, som var herredsstyremedlem, sendte en søknad til amtmanden i Bratsberg. Planene den gang var at poståpneriet skulle legges til Sundvolden med Morten Svendsen som poståpner. Disse planene ble ikke realisert.

Ny søknad foreligger i 1883 og skrevet av lærer I. C. Ramberg. Søknaden ble sendt direkte til departementet. Alle instanser anbefaler søknaden. Ved Kongelig Resolusjon 22.12.1884 bestemmes at det fra 1.7.1885 skal opprettes poståpneri på stedet. Poståpneriets navn ble Langangsfjord.

Stillingen som poståpner var tiltenkt lærer Ramberg, men han flyttet fra Langangen i 1884. Første poståpner ble Gustav A. Grønseth. Han var bestyrer av Nils Aslesen Sundsåsens nye landhandleri like nedenfor skolen. Grønseth var fra Brevik og ble ansatt bare 21 år gammel. Poståpneriet var i Sundsåsens butikk. Etter kort tid sa Grønseth opp sin stilling. I en tid vikarierte lærer Johannes Larsen som poståpner. Larsen søker stillingen og blir ansatt som poståpner fra 15.4.1886. Poståpneriet ble flyttet til et lite rom på 7 m² på skolen. I 1905 skiftet Johannes Larsen familienavn til Roheim. Han var poståpner i Langangen i hele 43 år. Roheim var avholdt i bygda og gjorde en meget god jobb som poståpner. Han døde i 1928. Hans sønn Egil Roheim overtok, og etter kort tid flyttet han poståpneriet til sitt hjem like øst for skolen. Rommet poståpneriet lå i, var på hele 18 m² . Det meste av utstyret fra det gamle lokalet ble overtatt. Egil Roheim var nøye og hadde meget god orden. Han sa opp sin jobb i 1951 på grunn av sykdom. Poståpneriet var den gang kombinert med telefonsentralen. Det var den nye telefonbestyreren som overtok poståpneriet, men kun for en kort tid.

Poståpnerstillingen lyses ut 8.11.1951. Rudolf Johansen ble midlertidig ansatt. Han flyttet poståpneriet til sin butikk på den andre siden av sundet. Det var to søkere til stillingen, og det ble Rudolf Johansen som fikk den med virkning fra 1.8.1952. Rudolf var poståpner fram til 1964. Da gikk han av med pensjon i en alder av 75 år, 5 år etter normal aldersgrense. Han fikk fortsette på grunn av god helse. Fra 1.12.1964 var det Karin Fliid som ble poståpner. Hun fikk bygget et lite hus over garasjen. Dette poståpneriet ble imidlertid ranet i 1967. Den 8.6.1978 ble poståpneriet flyttet til den plassen det har i dag. Det er pussig å tenke på at det var hit poståpneriet opprinnelig var tenkt lagt i 1877, nemlig Sundvolden.

Poststedet skiftet navn fra Langangsfjord til Langangen i 1915.

Landets første postvesen ble opprettet i 1647, og veien fra Kristiania og mot Sørlandet gikk gjennom Langangen. Langs denne veien ble det opprettet en rekke postgårder, og det ble bøndene som besørget posttjenesten. Fra 1758 ble disse postbøndene lønnet. Ordningen med postbønder ble avskaffet ved lov i 1857. Nå ble det ansatt faste postførere. I Langangen fraktet skysskafferen på Lanner, Søren Stoesen, posten fra Lanner fram til stasjonen på Solum, og herfra ble posten kjørt til Larvik. Postføreren fulgte med skyssen fra Kristiania og fram til Kristiansand. Denne reisen tok litt over ett døgn. Postføreren hadde med seg posthorn (Waldhorn). I dette blåste han når han nærmet seg. bebodde steder eller stasjoner. Med seg hadde han en skarpladd revolver. Han var nemlig betrodd verdibrev. Noen alvorlige ransforsøk var det lite av, men en alvorlig hendelse skjedde på Lannerheia. Her ble postbonden i 1837 utsatt for et ransforsøk av postrøveren Lars Mikkelsen fra Brevik. Heldigvis klikket geværet, og røveren ble senere arrestert og sendt på tvangsarbeid.

Da Skiensbanen ble åpnet i 1882, ble posten sendt med toget.

Thor A. Wiersdalen