Fra: Langangens historie

Langangen kapell

av Thor A. Wiersdalen

Eidanger formannskap mottok 9. november 1888 et skriv fra sokneprest Carl Fredrik Holmboe om at skipsreder Chr. Knudsens arvinger, blant dem statsminister Gunnar Knudsen, hadde besluttet å skjenke kr. 6.000,- som bidrag til et kapell i Langangen. Betingelsen var at Eidanger sokn skulle overta det fullstendige vedlikehold av kapellet.

Denne betingelsen førte til en strid i formannskap og herredsstyre som varte til 17. desember 1889. Striden var svært uverdig og fikk betegnelsen «Kapellstriden» på folkemunne. En må kunne si at det vitner om storsinn at giverne ikke trakk sitt tilbud tilbake.

Selve striden endte med at kapellet ble besluttet bygget. Til tomt for kapellet ble tre tomter tilbudt vederlagsfritt; den ene ved Briskåsen ved Lønnebakkveien, den andre ved Kjøya-tangen og den tredje ved nedre Kokkersvold. Valget ble på Kokkersvold, og tomten ble gitt av Kristoffer A. Kokkersvold. Finere beliggenhet enn denne kunne neppe kapellet fått i Langangen.

Så snart det ble bar bakke, begynte opparbeidelsen av tomten. Muringen ble utført av murer Bentzen, og grunnmuren stod ferdig 24. juli 1890.

Kapellet ble tegnet av arkitekt Haldor Børve, Porsgrunn. Han var fra Børve i Ullensvang, Hardanger. Eksteriørmessig er det påfallende likhet mellom Ullensvang kirke og Langangen kapell. Det er mulig Børve har hatt sin hjembygds kirke i tankene da han tegnet kapellet.

Oppgaven med å bygge kapellet fikk byggmester Ole Thovsen, Porsgrunn. Bygningsmaterialene ble fraktet sjøveien til Kokkersvoldstranda og kjørt derfra med hest opp til byggeplassen.

Allerede mens murarbeidet pågikk, ble avbindingen av treverket foretatt. Innen utgangen av 1890 stod kapellet under tak. Under oppføringen utførte Langangenfolk et stort dugnadsarbeid.

Utover vinteren 1890-91 pågikk arbeidet med det interiørmessige. Malerarbeidet ble utført av malermester Erik Mathisen, Porsgrunn. Salmakerarbeidet, bl. a. tårnet tekt med oljeimpregnert lerret, trekking av knefall og teppe inne i alterringen, ble utført av T. Hobber, Porsgrunn. Smeden som laget de vakre hengslene på hovedinngangsdørene (vintreets blader), er ukjent. Stadsingeniør Wessel, Porsgrunn førte tilsyn med byggearbeidet.

Ved å se på korbuene, alterringen, galleri-rekkverk, dører og prekestol, kan en lett se at kapellet er en langkirke i spissbuestil.

Kapellets grunnflate er på 176 m² , bygget opprinnelig med sitteplasser til ca. 250, derav 70 på galleriet. Så mange sitteplasser er det ikke i dag. Tårnet hever seg 23 meter over grunnmuren, og årstallet på kirkespiret er 1890.

Da regnskapet for kapellet ble gjort opp, viste det et inntektsovers kudd på kr. 30,45 og en utgiftsside på kr. 9.310,85.

Fra først av ble kirkeinnvielsen bestemt til palmesøndag 1891, men av ukjent grunn ble innvielsen lagt til mandag 23. mars.

På grunn av plassen ble det delt ut billetter tre uker i forveien. Kvelden før innvielsen ble det, etter sedvane, ringt med kirkeklokkene i en time. For første gang tonet klokkeklangen ut over fjord, skog, gård og hjem, og stemte folket i bygda til høytid.

Og så kom dagen. Kirken var fullsatt av spente mennesker. Klokken ringte, og da preludiet tonet ut over forsamlingen, kom biskop med prester inn kirkedøren og oppover midtgangen mot alteret i prosesjon med bibel, de hellige kar, lysestaker, døpefat og salmebok.

Biskop J.C. Heuch var iført messeskjorte og korkåpe, og han tok plass foran alteret. Prestene gikk to og to, iført hvite messeskjorter. De satte seg på stoler på begge sider av alteret.

Biskopen talte over Salme 84, og organist for dagen var sønnesønn til Hans Nielsen Hauge, H. N. Hauge.

Når en kommer inn i kirken, er det først og fremst det flotte glassmaleriet (altertavlen) som fanger oppmerksomheten. Dette glassmaleriet kommer fra Hannover i Tyskland. Sokneprest Halvorsen fryktet at tyskerne ville ta maleriet til Tyskland under krigen. Av den grunn ble navnet under overmalt.

Kåre Thorstensen har foretatt en del undersøkelser ved glassmaleriverksteder i Hannover. Men da arkivene ble ødelagt under krigen, har det ikke vært mulig å få rede på hvem som gjorde utkastet og hvem som laget glassmaleriet.

Glassmeister Ewald Kerlin, Hannover, gav opplysning om et glassmaleri i St. Nikolai-kirche i Hamburg, som har samme motiv og som er laget i 1888. Dette glassmaleriet er laget i London ved firma «Clayton and Bell». Han har en anelse om at glassmaleriet er bestilt i Hannover, men utført i London.

Glassmaleriet i Langangen kapell er satt sammen av omkring 400 glasskiver som holdes sammen med blystrimler og er avstivet med jernbarrer. Motivet er Kristi Oppstandelse. Kristus holder den korsmerkte seiersfanen i sin venstre hånd, mens hans høyre hånd er løftet opp og med tre fingre stadfester han paktens ed. Hans høyre fot trår dødens velde og makt under seg. Ved hans venstre side sitter engelen. Han har seierens og fredens palme i sin venstre hånd. Over Kristusskikkelsen er stjernene.

Avbildet er også vintreets grener og frukter, et bilde på Kristus og menigheten. I øvre felt ser vi den triumferende kirke med evighetsrosen og kongespiret. Nederst er tre romerske soldater, som representerer verdens forgjengelige glans.

I alterets midtfelt sees Agnus Dei, Guds lam, som bærer den korsmerkte seiersfanen. På begge sider er det to like Kristus-monogrammer. På sidefeltene er det også to Kristus-monogrammer. Innrammet av vintreets grener står det: Jeg er oppstandelsen og livet.

Om altersølvet kan en fortelle at to lysestaker, vinkannen, oblatesken og felleskalken er gave fra Tveten Kvinneforening. Døpefatet er en gave fra Auen Kvinneforening. Bibel og salmebok er gave fra Dyring. Alterduken er utført av fru Creda Olsen, Langangen, og messehaglet er en gave fra enkefru Knudsen, Frednes, mor til statsminister Gunnar Knudsen.

Alterringen har 17 felter som angir plass for antall nattverdgjester.

Det første orgelet var en gave fra Langangen Kvinneforening og kostet kr. 400,-. Orgelet stod i kapellet til 1943, da en fikk kjøpt et kirkeorgel av kantor Arild Sandvold. Dette koste kr. 25.000,-. I 1976 ble orgelet demontert, og nytt materiell ble montert. Kostnaden var ca. kr. 65.000,-. Også i 1982 skjedde en demontering med kostnad omkring kr. 35.000,-.

Lampene var fra først av parafinlamper, men omkring 1930 ble det montert elektrisk belysning i dem. Lampene ble gitt av Langangen Kvinneforening i 1896, og kostet den gang kr. 124,25. 1 1978 ble det innkjøpt nytt piano for innsamlede midler.

Den første kirkeklokken var en brukt klokke en fikk fra Porsgrunn. Den sprakk i 1892. Denne opplysningen ble gitt til Kåre Thorstensen av Anders Abrahamsen. En ny klokke ble innkjøpt i 1893 fra Olsen og Nauen Klokkestøperi i Vestfold. Klokken veier ca. 500 kilo og har følgende innskrift: Guds er æren. Far til Kåre Thorstensen hentet klokken på Eidanger stasjon med hesten «Gyda» fra Halvarp. Langangen Kvinneforening samlet inn penger til klokken. Det er en god kirkeklokke. Tonen bærer godt og den synger lenge etter anslag.

Når det gjelder kapellets tilstand, må nevnes at kapellets grunnmur fikk skader under jordskjelvet søndag 23. oktober 1904. Det er vanskelig å holde høy nok temperatur på kalde vinterdager, da kapellet ikke er isolert. I det store stokkverket har husbukken herjet voldsomt. For en del år siden ble det skavet 50 sekker med markmel av taksperrer og bjelker. Alt ble etterpå innsatt med antiparasitt. En langsvill, klokkestolen og stolper under galleriet ble da byttet. På taket ble det i 1978 byttet lekter og lagt ny takstein, og på østsiden av kirkeskipet ble det byttet til nye vinduer. I uthuset er det innredet toalett med varmt og kaldt vann. Fremdeles mangler en god parkeringsplass.

Da kapellet ble innviet, soknet 825 personer til Langangen kapelldistrikt, hvorav 548 personer hørte til Langangen krets, 102 personer til Solli krets og 175 personer til Bjønnes krets. Før kapellet kom, var veien til Eidanger kirke lang å gå. Mange valgte å seile til Brevik kirke eller gå over heia til Kjose kirke. Den opprinnelige bruken av kapellet var gudstjeneste hver første søndag i måneden, høymesse 2. dag jul, påske og pinse, og iblant aftengudstjeneste. I tillegg kom brylluper. Fra 1957 har det vært holdt konfirmasjon, mens dåp og bryllup har foregått i alle år fra 1891.

Det må også nevnes at Eidanger soknebibliotek, som omfattet 400-500 bøker, hadde utdeling i Langangen kapell første søndag i måneden etter gudstjenesten i årene 1892 -1902.

Kapellet er et kjent og kjært drag i Langangens ansikt. Om kapellet ble borte, ville det bli tomt på Kokkersvoldhøyden. Og i vår vakre bygd ville det bli tyst og stille om kirkeklokken skulle tie.

Thor A. Wiersdalen