Fra: Langangens historie

Langangen og Omegn Skogeierlag

av Torbjørn Aasetre

Skogbruk, tømmer og produkter hentet ut av skogen både for salg og til eget behov, har stått sentralt i Langangen i alle tider. Det har gitt utkomme og trivsel for bygda, både for dem som eide skogen og for dem som arbeidet med tømmeret, helt fra det ble hentet inne i de dype skoger som omkranser bygda, for dem som drev på saga og hugstplassene, og for dem som drev med klubbing på fjorden.

Utpå høsten var det gjerne å starte opp med hogst og lunning, for så utpå vinteren når det ble frost og snø, å kjøre det fram til sjøen eller vassdrag. Det ble nok mange tunge og slitsomme tak både for hest og mann.

Hvor stor betaling og fortjeneste en hadde for slitet, var avhengig av konjunkturene ute og hva kjøperen var villig til å betale.

På slutten av 1800-tallet startet M. Svensson opp med sin dampsag i Hjertevika, samtidig som han også omsatte tømmer for eksport. Han hadde behov for mer tømmer enn skogeierne her i Langangen kunne avvirke, og måtte derfor kjøpe tømmer utenfra.

Samtidig kom også treforedlingsbedrifter som tresliperier, cellulose- og papirfabrikker i gang rundt i distriktet.

Det var høykonjunktur for skogprodukter, og mange skoger ble mer eller mindre uthugget. Dette varte til etter første verdenskrig; da kom krakket. Det var vanskelig å omsette tømmeret, og da til en dårlig pris. Det var kjøperens marked. Skogeierne måtte ta til takke med det kjøperen bød for tømmeret, eller selgerne underbød hverandre for å få solgt.

Det var da man kom på tanken om samarbeide, at en ved å stå samlet kunne oppnå bedre pris og betingelser enn når enhver handlet enkeltvis. Det hadde nok tidligere også hendt at en håndfull bønder hadde solgt et tømmerparti samlet, men ikke i større målestokk eller i organisert form.

Så i året 1926, den 20. november, samles 16 skogeiere i og omkring Langangen for å stifte en skogeierforening for salg av tømmer i Langangsfjorden og Mørjefjorden. Foreningen ble kalt «Langangen og omegn skogeierforening».

Av lovene gikk det fram at foreningens medlemmer forpliktet seg til å selge alt sitt tømmer gjennom foreningen.

Det ble valgt et styre på 5 medlemmer og en salgskomité på 3, hvorav formannen var selvskreven. Salgskomitéen skulle forhandle med kjøperne og godkjenne pris, vilkår og garanti for betalingen. Antall medlemmer i foreningen vokste raskt. Alle innså at dette var måten å gjøre det på, så etter et par år var medlemstallet opp i 30. Nå i 1986 er det 68 medlemmer av skogeierlaget.

Fra 3. desember 1947 ble skogeierlaget tilsluttet Telemark Tømmersalgslag som nå har hånd om nesten all omsetning og salg av tømmer i Telemark.

Formenn i Langangen og omegn skogeierlag gjennom 60 år har vært:

Hans Nøklegaard - 2 år
Johannes Bassebo - 1 år
Hans Halvarp - 2 år
Nils Sundsaasen - 26 år
Paul Markus Bergan - 5 år
Eugen Lønnebakke - 6 år
Asbjørn Langangen - 11 år
Torbjørn Aasetre - 6 år
Sigurd Kjendalen - 1 år

På årsmøtet 29.4.1961 ble skogeierlagets mangeårige formann Nils Sundsaasen enstemmig utnevnt til æresmedlem av Langangen og omegn skogeierlag.

Skogeierlaget, som nylig feiret sitt 60-års jubileum, er fremdeles en livskraftig forening.

Torbjørn Aasetre