Fra: Langangens historie

Langangen Vel

av Thor A. Wiersdalen

Den første generalforsamlingen i Langangen Vel ble avholdt 19. januar 1946. Det første styret bestod av Morthen Svensson som formann, viseformann var Hans Rognlien, Arne Bråten var kasserer og Eyolf Rognlien var sekretær.

Protokollen for den første generalforsamlingen ble underskrevet av de fire nevnte personene og i tillegg Anders Rødsetre, Josef Wang og Ivar Kokkersvold.

Første sak som ble behandlet, var lover for velforeningen. Det kan være interessant å nevne en av de viktigste lovene. Paragraf 2 sier at «foreningen ikke tilhører noen politisk organisasjon og beskjeftiger seg i det hele tatt ikke med politiske spørsmål». Som en kuriositet kan en nevne at paragraf 3 fastsetter kontingenten til 2 kroner, -

En av de første sakene velforeningen tok opp, var trykking av 500 medlemskort. Det første året hadde en oppe til drøfting en håndfull saker. Først og fremst ble lokalrute Langangen - Porsgrunn tatt opp. Samtidig ble veien Sagbakken til Rødsetre med mulig videreføring til Bjønnes diskutert. Folk var også første året interessert i en utvidelse av ekspedisjonstiden ved Langangen telefonsentral. I løpet av velforeningens første år tok den seg også av 17. mai-feiringen.

I løpet av siste halvdel av 1940-årene gikk en rekke viktige saker igjen. Først og fremst stod vannspørsmålet på møtekartet, faktisk hvert år fram til midten av 1960-årene. Flere komitéer ble nedsatt, og mange alternativer ble drøftet. Ett av de første alternativene var å bygge ut Blautkjærrdammene på Kokkersvold. Allerede i 1947 tegnet 81 husstander seg til et fast vannverk i Langangen.

Gatelys-spørsmålet startet i 1947 og kom gang på gang opp på møtene. Langangen Vel bad om tolv nye punkter. Det tok mange år før disse kom opp. Samme år ble det bedt om forbedring av lysanleggene. Folk klaget på dårlig spenning. Denne saken ble også stadig purret på.

I 1947 hadde velforeningen 98 betalende medlemmer. Inntektene var på kr. 196,-, utgiftene på kr. 49,90 og kassabeholdningen var på kr. 146,10. Som en kuriositet kan nevnes at i 1948 ble kontingenten nedsatt til kr. 1,- etter forslag fra Morten Svensson.

Av andre viktige saker i 1940-årene var legging av kloakk i Kurvegata, reparasjon av veibrua i Nauser og krav om bygging av vei på begge sider av fjorden. Etter forslag fra Borgar Fredheim i 1948, har velforeningen også i alle år satt opp benker rundt om i Langangen. Julegranen, som velforeningen hver jul setter opp, kom for første gang julen 1949.

I 1948 samlet generalforsamlingen ca. 80 medlemmer på idrettshuset (lokalet). Det ble servert kaffe, og en hadde med seg medbragt mat.

I 1950-årene fortsatte kampen om vann, kloakk og gatelys. Gatelysene kom etter hvert. Vann og kloakk tok det lengre tid med, men i 1959 var arbeidene i gang på Bråthen og i Kjøya/Kokkersvold og i Rønningen.

Spørsmålet om veien ble også gjentagne ganger tatt opp, blant annet opparbeidelse av Gamleveien fra bedehuset til «Bjørka». Vei ut til Mørjerød ble tatt opp i 1951, og det var den gang forslag om å legge den om Halvarpgrenda.

I 1951 reiste en deputasjon fra velforeningen til NSB i Drammen med krav om utvidelse av Halvorsens rute Larvik - Porsgrunn. Det ble stilt krav om seks gjennomgangsturer pr. dag. Deputasjonen kom i gang etter et større trafikkmøte.

Utover i 1950-årene kom kommunebrygga stadig opp på velforeningens møter. Folk ville ha den reparert, få bedre snuplass der, samt få en lastekran på brygga. Under diskusjonene om kommunebrygga kom også forslag og ønske om dannelse av motorbåtforening og bygging av båthavn.

Fremover i 1950-årene ble det også arbeidet med oppmudring av «Skjælsund» og i brukarene.

Først på 1950-tallet ble det nedsatt flere komitéer som skulle arbeide med opparbeidelse av lekeplasser. I 1955 ble spørsmålet om utvidelse av idrettshuset også drøftet.

I 1954 ble årsmøtet godt besøkt. Det nystartede musikkorpset underholdt, og til slutt spilte «Langangs-trioen» opp til en svingom. Dette året hadde velforeningen 150 medlemmer.

1960-årene ble preget av mange «gamle» saker, men flere av dem ble løst. I 1960 ble forlengelse av vannledningene i Rønningen og ut til Sagbakken drøftet, samt anlegging av vann og kloakk ned i Hjertevika. Til mudring av «Skjælsund» bevilget Rasjonaliseringsfondet kr. 3.000,-

Fremover i 1960-årene ble søppeltømmingsspørsmålet drøftet flere ganger. Kommunen forlangte minst 70 abonnenter.

Postombæringen var også oppe til diskusjon flere år på rad.

I 1964 ble dannelsen av en motorbåtforening tatt opp på ny, og denne gang etter forslag fra Reidar Kristiansen. Samme år blir tomtespørsmålet reist på et medlenismøte der 14 medlemmer møtte, men på medlemsfesten møtte over 100 medlemmer. Her spilte Vales trio til dans.

På slutten av 1960-årene var fremdeles vann- og kloakkspørsmålet aktuelle. Frivillig brannvern ble også luftet. Flere gamle saker ble tatt opp på ny, blant annet kommunebrygga, innkjørsel til og påbygging av idrettshuset. Telefonkiosk manglet fremdeles i bygda. I 1969 ble endelig ny bru ved Nauser og vei til Sagbakken stukket ut. Samme år tar en fatt på den store saken om Myrhaug byggefelt på Myrgård.

Flere mindre saker ble tatt opp, men en kan si at 1960-årenes saker var preget av saker som tidligere hadde vært til behandling.

1970-årene innledes med de virkelig helt store og viktige sakene for Langangen. Den gamle ærverdige skolebygningen fra 1874 brant vinteren 1970. I kjølvannet av dette kom mange og viktige saker for bygdas befolkning.

Byggingen av den nye skolen tok lang tid. Velforeningen var meget engasjert. Det ble mye diskusjon om plasseringen. Likeens ble det debatt om en skulle ha en tradisjonell eller åpen skoleform. En hadde mye diskusjon med de kommunale myndigheter. Resultatet ble til slutt åpen skoleform på Myrgård. Foreningene i Langangen ønsket et samfunnshus i forbindelse med skolens kroppsøvingsrorn.

Tidlig i 1970-årene kom også ønsket om en idrettsplass. VeI'ets styre ønsket å legge den til Myrgård. Kommunen ga gratis tomt til idrettslaget og ga tilsagn om 300.000 kroner i tilskudd. - Men banen ble nok mindre enn det opprinnelige ønsket.

I 1972 begynte en i VeI'ets regi å arbeide med en lysløype. Denne var ferdig i slutten av 1970-årene. Det ble lånt 30.000 kroner. Løypa ble 1,8 km lang. 11978 var regnskapet for løypa oppe i 71.000 kroner.

I 1977 var aldersboligene ved den gamle skolen innflyttingsklare. En tanke som Tor Kåsa i slutten av 1960-årene lanserte, var nå realisert.

I 1975 ble et interimsstyre for motorbåtforening nedsatt. Dette styret arbeidet med planer om båthavn, og flere alternativer ble drøftet.

Etter 10 års arbeid med å få en telefonkiosk i bygda, kom denne endelig i 1978 ved aldersboligene.

Utover i 1970-årene arbeidet enstadig med vei, vann og kloakkspørsmålet. Midt i 1970-årene ble ny Nauserbru bygget. Fartsbegrensninger i enkelte boligfelt kom. Likeens fortau langs daværende E-18. En arbeidet som mange ganger tidligere med flere gatelyspunkter.

Storbrua på E-18 ble også VeI'et delvis engasjert i. Den kom i 1979, og etter forslag fra en av Vel'ets medlemmer ble det bygdas eldste, Rudolf Johansen, som fikk æren av å åpne dette gigantiske anlegget.

I 1972 kom en virkelig storsak opp for velforeningen. Denne må en vel si er desidert den største og viktigste sak som foreningen til dags dato har arbeidet med, den såkalte atomverksaken.

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) hadde satt opp Saga i Langangen som nr. 15 på liste over eventuelt byggested for Norges første atomkraftverk. NVE annonserte møte med Porsgrunn kommune om saken. Den blir da hyperaktuell. Enda mer aktuell blir den da miljøvernministeren får beskjed om å detaljundersøke to steder; Naverfjorden i Brunlanes og Saga ved Langangen.

25. oktober 1973 går Langangen mann av huse til stort folkemøte. Her ble oppnevnt en aksjonskomité. Komitéen arbeidet svært godt. En hadde befaring med grunneierne, folkemøte på Korvetten hvor resolusjoner ble vedtatt, en hadde møte med stortingsrepresentantene Tynning og Kristensen i Stortinget, møte med Herøya Arbeiderforening og møte med hytte-eierne på stedet (150 fremmøtte). Komitéen besøkte Helgeroa Vel og var på folkemøte i Tvedalen. En fikk lovnad fra daværende miljøvernminister Tor Halvorsen om at Saga-prosjektet ikke skulle stå på konsesjonslisten for Statskraftverkene. Langangen Vel oppnådde gjennom grundig arbeid å få en lykkelig utgang på en for bygda - og hele distriktet - alvorlig sak.

Gjennom de 40 årene som Langangen Vel har eksistert, har mange saker blitt drøftet. Enkelte år har sakstallet vært over femti. Mange mennesker i Langangen har vært engasjert og gjort en utmerket jobb. Det har ofte vært vanskelig å få gjennomslag i kommunale og statlige organer for de behov og ønsker bygdas befolkning har hatt. Velforeningens arbeid må en nok si har betydd mye for å få gjennomført mange saker gjennom press og utrettelig arbeid. Foreningens arbeid vil nok bety meget også i fremtiden, idet Langangen ligger i periferien av både fylke og kommune.

Til slutt må en få trekke fram noen få personer som har gjort mye i velforeningen. Morthen Svensson var formann i 7 år, fra 1946-48, 1950 og 1953-55, Hilmar Køller i 6 år fra 1960-65, Tor Kåsa i 8 år fra 1966-73 og Inger Lise Wiersdalen fra 1977.

Årsberetningene fra disse årene viser en stor aktivitet, og disse formennene har gjort en utmerket jobb sammen med alle de andre medhjelperne.

En av disse formennene, Tor Kåsa, må en spesielt nevne. Et utdrag fra velforeningens fest 19. februar 1972 på idrettshuset kan best betegne hans innsats. Her hadde foreningen fest med flott middag, iskake og kaffe. Det ble holdt flere taler, og kveldens høydepunkt var da Karin Fliid overrakte mangeårig formann, Tor Kåsa, en flott gave. Denne gaven var fra praktisk talt alle husstander i Langangen med takk for den innsats, det initiativ og det arbeid Tor Kåsa har lagt ned for bygda.

Thor A. Wiersdalen